Salmenes bok 18:1

GT, oversatt fra Hebraisk

Til korlederen. En salme av Herrens tjener David, som han sang til Herren da Herren hadde reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 22:1-9 : 1 David sang til Herren med ordene i denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd. 2 Han sa: "Herren er min klippe, min festning og min redder. 3 Min Gud er min klippe, jeg søker tilflukt hos ham. Han er mitt skjold og min redningshorn, min festning og min frelser. Han berger meg fra vold. 4 Jeg ropte ut til Herren, og han frelste meg fra mine fiender. 5 Dødens bølger omfavnet meg, og de dype strømmene fra mørket truet meg. 6 Dødsrikets snarer omringet meg, feller fra døden overfalt meg. 7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt hellige sted hørte han stemmen min; mitt skrik nådde hans ører. 8 Da skalv jorden, og himmelens grunnvoller rystet, for han var sint. 9 Det steg opp røyk fra nesen hans, fortærende ild kom ut fra munnen hans; glødende kull flommet opp fra ham. 10 Han senket himmelen og steg ned; tette skyer var under føttene hans. 11 Han red på en kerub og fløy, han svevet på vindens vinger. 12 Han gjorde mørket til sitt dekke, sine omgivelser til et skjulested, tette skyer og dype vann i himmelen. 13 Fra hans herlighet glødet flammet av ild. 14 Herren tordnet fra himmelen, den Høyeste løftet sin røst. 15 Han sendte ut piler og spredte dem; lynene skjøt ut og forvirret dem. 16 Da ble havets bunn synlig, jordens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nese. 17 Han rakte ut fra det høye og grep meg; han dro meg opp av dype vann. 18 Han frelste meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg; de var sterkere enn jeg. 19 I min nød, da de angrep meg, var Herren mitt skjold. 20 Han førte meg ut i et romslig område; han frelste meg fordi han gledet seg over meg. 21 Herren belønte meg for min rettferdighet, han ga meg hva jeg fortjente for renheten i hendene mine. 22 For jeg har holdt meg til Herrens veier og ikke vært ondsinnet mot min Gud. 23 Alle hans bud har jeg hatt i sinne, og hans lover har jeg ikke sviktet. 24 Jeg var ulastelig for ham og passet godt på min synd. 25 Herren belønte meg for min rettferdighet, han ga meg hva jeg fortjente for renheten i mine hender. 26 Mot den trofaste viser du deg trofast, mot den rettferdige viser du deg rettferdig. 27 Mot den rene viser du deg ren, men til den uærlige står du imot. 28 Du redder det plagede folk, men med dine øyne ydmyker du de stolte. 29 Du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke. 30 For med din hjelp stormer jeg mot mine fiender; med min Gud hopper jeg over murene. 31 Guds vei er fullkommen; Herrens ord er renhet. Han er et skjold for alle som søker tilflukt i ham. 32 For hvem er Gud utenom Herren? Hvem er en klippe utenom vår Gud? 33 Gud er min styrke og festning; han gjør mine veier fullkomne. 34 Han gir mine føtter lik hindens, og lar meg stå på høydene. 35 Han lærer mine hender krig, så mine armer kan bøye en bronsebu. 36 Du har gitt meg ditt frelsesskjold; din godhet har gjort meg stor. 37 Du åpner veien for mine skritt, så mine ankler ikke vakler. 38 Jeg forfulgte mine fiender og utryddet dem; jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet. 39 Jeg knuste dem som støv fra jorden; jeg trådte dem som leire på gaten og spredte dem. 40 Du rustet meg med styrke til krigen; du bøyde mine motstandere under meg. 41 Du lot mine fiender vende ryggen til meg; dem som hatet meg, utryddet jeg. 42 De ropte, men ingen kunne redde; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke. 43 Jeg knuste dem som jordens støv, jeg trådte dem som leire på gaten og spredte dem. 44 Du reddet meg fra stridene i mitt folk, du bevarte meg som leder for folket; folk jeg ikke kjente ble mine tjenere. 45 Fremmede skal krympe seg for meg; så snart de hører meg, vil de adlyde meg. 46 Fremmede mister motet og kommer skjelvende ut av sine festninger. 47 Herren lever, velsignet være min klippe, og opphøyet være Gud, min frelses klippe. 48 Gud gir meg hevn og underlegger folk for meg. 49 Han befrier meg fra mine fiender; du hever meg over mine motstandere, du redder meg fra voldsmannen. 50 Derfor vil jeg prise deg, Herre, blant folkene, og synge for ditt navn. 51 Han gir sin konge store frelsesverk, og viser barmhjertighet mot sin salvede, mot David og hans ætt for evig."
  • Sal 34:19 : 19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte og frelser dem som har en knust ånd.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: «Jeg takker deg, HERRE, for selv om du var vred på meg, har du nå snudd din vrede bort fra meg, og du har trøstet meg.» 2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd, for HERREN, ja, HERREN selv, er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse. 3 Med glede skal dere hente vann fra kildene til frelse. 4 Den dagen skal dere si: «Takk HERREN, påkall hans navn, gjør hans gjerninger kjent blant folkene, og minne dem om at hans navn er hevet over alle.» 5 Syng for HERREN, for han har gjort storverk; la hans storhet bli kjent over hele jorden. 6 Rop høyt og juble, du som bor på Sion, for stor er Israels Hellige iblandt deg.
  • Sal 36:1 : 1 Til dirigenten. En sang til Herren av din tjener David.
  • Sal 116:16 : 16 Å Herre, jeg er din tjener; jeg er din tjener, sønn av din tjenestekvinne. Du har løsnet mine lenker.
  • Sal 118:14 : 14 Herren er min styrke og mitt vern, han er blitt min frelse.
  • Sal 144:1-2 : 1 Av David. Velsignet være Herren, min klippe, som lærer mine hender til kamp og mine fingre til strid. 2 Han er min miskunn, min festning, min tilflukt og min frelser, mitt skjold, og han som jeg setter min lit til. Han som legger folket mitt under meg.
  • Sal 18:32 : 32 For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?
  • Sal 28:7-8 : 7 Herren er min styrke og mitt vern. Mitt hjerte stoler på ham, og jeg er blitt hjulpet. Derfor gleder mitt hjerte seg, og med sang vil jeg prise ham. 8 Herren er deres styrke, og han er en trygghet for sin salvede.
  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da begynte Moses og Israels barn å synge denne sangen til Herren, og de sa: 'Jeg vil synge for Herren, for han er høyt hevet. Hest og rytter har han kastet i havet.' 2 Herren er min styrke og min sang. Han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger; Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans beste befalingsmenn har druknet i Rødehavet. 5 De dype vannmasser dekket dem; de sank til bunns som en stein. 6 Din høyre hånd, Herre, stråler av kraft. Din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 I din herlighet ødelegger du dem som reiser seg mot deg. Du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå. 8 Med din ånde hoper vannene seg opp; de raskstrømmende vannene står som en mur; avgrunnene stivner i hjertet av havet. 9 Fienden sa: 'Jeg skal forfølge, jeg skal innhente, jeg skal dele byttet. Min sjel skal mettes på dem. Jeg vil trekke sverdet; min hånd skal drive dem bort.' 10 Du blåste med din pust, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i pris, som utfører under? 12 Du strakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. 13 I din kjærlighet ledet du det folket som du gjenløste; du styrte dem med din styrke til din hellige bolig. 14 Folkene hørte det, de skjelvet; redsel grep dem som bor i Filistéa. 15 Da ble fyrster i Edom forferdet; herskerne i Moab skjelvet; alle som bor i Kana'an ble motløse. 16 Redsel og frykt falt på dem; på grunn av din mektige arm ble de stumme som stein, inntil ditt folk gikk forbi, Herre, inntil det folket du vant deg, gikk forbi. 17 Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det stedet hvor du har gjort deg rede for å bo, Herre, helligdommen, Herre, som dine hender har fastlagt. 18 Herren skal herske for evig og alltid. 19 For Faraos hester gikk med hans vogner og ryttere inn i havet, og Herren lot havet komme tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørt land midt gjennom havet. 20 Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tamburin i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne med tamburiner og dans. 21 Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Herren, for han er høyt hevet; hest og rytter har han kastet i havet.'
  • Dom 5:1-9 : 1 Da sang Debora og Barak, Abinoams sønn, denne sangen den dagen. 2 «Når lederne i Israel tar føringen, og folket kjemper frivillig – pris Herren!» 3 Hør, konger! Lytt, fyrster! Jeg vil synge til Herren, jeg vil lovsynge til Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Seir, og steg fram fra Edoms land, rystet jorden, himmelen dryppet, ja, skyene slapp regn. 5 Fjellene rystet for Herren, foran Gud av Israel, som da Sinai rystet. 6 I dagene til Shamgar, Anats sønn, og Jaels dager, var veiene livsfarlige, og stiene var utrygge. 7 Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel. 8 Da de valgte andre guder, var det krig ved portene; da var det ikke ett skjold eller spyd å se blant de førti tusen i Israel. 9 Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Pris Herren! 10 Dere som rir på hvite esler, dere som sitter på tepper, og dere som går langs veiene – tenk over dette! 11 Hør lyden fra dem som deler byttet mellom vannkildene; der vil de proklamere Herrens rettferdighet, rettferdigheten til folket i Israel. Da ledet Herren folket ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng! Reis deg, Barak! Ta dine fanger, Abinoams sønn! 13 Da kom de som overlevde ned til de mektige blant folket; Herrens folk kom ned til meg som helter. 14 Fra Efraim kom de som hadde sin rot i Amalek. Etter deg kom Benjamin med sine folk. Ledningen kom fra Makir, og fra Sebulon kom de som bar kommandostaven. 15 Høvdingene i Issakar var med Debora; også Issakar, de fulgte Barak, og stormet frem til dalen etter ham. Ved Rubens delinger var det stor strid i hjertene. 16 Hvorfor sitter du ved inngangene og lytter til fløytespillet blant gjengene? Ved Rubens delinger var det stor strid i hjertene. 17 Gilead holdt seg rolig på den andre siden av Jordan; og Dan, hvorfor ble han ved skipene? Asjer ble sittende ved havets strand og forble der ved vikene. 18 Sebulon er et folk som våget livet til døden, likeledes Naftali på markenes høyder. 19 Konger kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger ved Taanak ved Megiddos vann; men de herjet ikke med sølv som bytte. 20 Fra himmelen kjempet stjernene, fra sine baner kjempet de mot Sisera. 21 Fra himmelen kjempet stjernene, og fra sine baner kjempet de mot Sisera. 22 Kisonbekken feide dem bort, den eldgamle bekk, Kisonbekken. Tråkk på, min sjel, med styrke! 23 Forbann Meroz, sa Herrens engel. Forbann dem som bor der, for de kom ikke Herren til hjelp, til hjelp blant heltene. 24 Velsignet blant kvinner skal Jael være, Hebers kvinne, kenitten, hun skal velsignes blant teltets kvinner. 25 Han ba om vann, hun ga ham melk. I en høytidsskål rakte hun ham smør. 26 Med sin hånd tok hun teltpluggen, med sin høyre hånd smedenes hammer. Hun slo Sisera og knuste hodet hans; hun knuste og boret gjennom tinningen hans. 27 Mellom føttene hennes sank han på kne, falt og lå. Der han sank på kne, falt han død om. 28 Gjennom vinduet så hun og ropte, Siseras mor, fra gitteret: Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor kommer vognhjulene sakte? 29 De klokeste blant hennes hoffdamer svarte henne; de gav også henne disse svarene: 30 Har de ikke funnet og delt byttet, to jenter til hver mann? Bytte av fargerike stoffer til Sisera, bytte av fargefulle, broderte stoffer, to broderte tepper til nakken på de stjålne? 31 Måtte alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den stråler frem i all sin kraft.» Og landet hadde fred i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba i bønn og sa: Hjertet mitt jubler i Herren, min styrke er hevet i Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 2 Det er ingen hellig som Herren, for ingen er som du, og det finnes ingen klippe uten vår Gud. 3 Slutt med å tale stolte ord, la ikke skryt gå ut fra deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og hans gjerninger veies nøye. 4 Heltenes buer knuses, men de som snubler, får styrke. 5 De som var mette, må slite for sitt brød, mens de som sultet, er ikke sultne lenger. Den barnløse føder sju, men hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren både dreper og gir liv, han fører ned til dødsriket og fører opp igjen. 7 Herren gjør fattig og gjør rik, han ydmyker og han opphøyer. 8 Han reiser den fattige fra støvet og løfter den trengende fra skraphaugen, for å la dem sitte med fyrster og gi dem et hederssete. For jordens grunnvoller tilhører Herren, og han har grunnlagt verden på dem. 9 Han passer på sine frommes gang, men de onde blir stumme i mørket. For ingen mennesker er sterke av egen kraft. 10 Herren knuser sine motstandere, han tordner mot dem fra himmelen. Herren dømmer jordens ender. Han gir styrke til sin konge og opphøyer sin salvedes horn.
  • Sal 116:1-6 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min stemme og mine klager. 2 Fordi han har vendt sitt øre til meg, vil jeg alltid påkalle ham. 3 Døden omfattet meg, og jeg var overveldet av sorg; jeg fant bare nød og smerte. 4 Da påkalte jeg Herren: «Å Herre, frels min sjel!» 5 Herren er nådig og rettferdig; vår Gud er barmhjertig. 6 Herren beskytter de sårbare; i min sårbarhet frelste han meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Han sa: Jeg elsker deg, Herre, min styrke og min kraft!

    3Herren er min klippe, min festning og min redder. Min Gud er min klippe som jeg søker tilflukt hos. Han er min skjold og min frelses horn, min borg.

  • 1Jeg elsker Herren, for han hører min stemme og mine klager.

  • 78%

    7Herren er min styrke og mitt vern. Mitt hjerte stoler på ham, og jeg er blitt hjulpet. Derfor gleder mitt hjerte seg, og med sang vil jeg prise ham.

    8Herren er deres styrke, og han er en trygghet for sin salvede.

  • 77%

    13De presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren styrket meg.

    14Herren er min styrke og mitt vern, han er blitt min frelse.

  • 77%

    1Av David. Velsignet være Herren, min klippe, som lærer mine hender til kamp og mine fingre til strid.

    2Han er min miskunn, min festning, min tilflukt og min frelser, mitt skjold, og han som jeg setter min lit til. Han som legger folket mitt under meg.

  • 2Herren er min styrke og min sang. Han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham; min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.

  • 76%

    6De arrogante har lagt ut feller for meg og nett i min vei.

    7Jeg sa til Herren: 'Du er min Gud! Hør, Herre, på min bønn!'

  • 1Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs beskyttelse; hvem skal jeg engste meg for?

  • 75%

    16De streifer omkring etter mat, og hvis de ikke får nok, tilbringer de natten ute.

    17Men jeg vil synge om din styrke; jeg vil juble om morgenen over din barmhjertighet, for du har vært min festning og min tilflukt på min nødens dag.

  • 28Du er min Gud, og jeg vil takke deg; min Gud, jeg vil opphøye deg!

  • 75%

    2Han sa: "Herren er min klippe, min festning og min redder.

    3Min Gud er min klippe, jeg søker tilflukt hos ham. Han er mitt skjold og min redningshorn, min festning og min frelser. Han berger meg fra vold.

  • 32For hvem er Gud uten Herren? Hvem er en klippe uten vår Gud?

  • 47For jeg fryder meg i dine bud, som jeg elsker.

  • 1Bevar meg, Gud, for jeg setter min lit til deg; en Miktamsang av David som uttrykker tillit.

  • 19Den suverene Herren er min styrke; han gir meg føtter som hindens, og han lar meg gå på mine høye steder.

  • 4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.

  • 2Jeg vil si til Herren: 'Min tilflukt og min festning, min Gud som jeg stoler på.'

  • 14For jeg hører bakvaskelsens stemmer fra mange - frykt fra alle kanter! Når de samles mot meg, legger de planer for å ta livet mitt.

  • 19De deler mine klær mellom seg, og de kaster lodd om min kledning.

  • 3Den dagen jeg ropte, svarte du meg; du ga meg mot og styrket min sjel.

  • 1Til sangeren, en salme av David for den som leder.

  • 8Herre, jeg elsker ditt hus og stedet hvor din herlighet hersker.

  • 73%

    1En salme og sang til innvielse av Herrens hus. Av David.

    2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt fiendene fryde seg over meg.

  • 33Gud er min styrke og festning; han gjør mine veier fullkomne.

  • 18Han frelste meg fra min mektige fiende, fra dem som hatet meg; de var sterkere enn jeg.

  • 9Men du, Herre, ler av dem; du spotter alle folkeslag.

  • 159Se hvordan jeg elsker dine påbud, Herre, gi meg liv etter din nåde.

  • 17Han sendte ned fra det høye og tok meg, han dro meg opp fra dype vann.

  • 1Til korlederen. En salme av David. Herre, du har gransket meg og du kjenner meg.

  • 72%

    29Du er min lampe, Herre; Herren lyser opp mitt mørke.

    30For med din hjelp stormer jeg mot mine fiender; med min Gud hopper jeg over murene.

  • 2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd, for HERREN, ja, HERREN selv, er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse.

  • 1Herren er min hyrde, jeg skal ikke mangle noe.

  • 39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.

  • 29Du gir meg lys; Herren, min Gud, lyser opp mitt mørke.

  • 35Han lærer mine hender å kjempe, mine armer kan bøye en bue av bronse.

  • 1Hallelujah! Min sjel, pris Herren!

  • 6Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre mot meg?

  • 8Mitt hjerte sier til deg: Søk mitt ansikt! Herre, jeg søker ditt ansikt.

  • 12Velsignet er du, Herre; lær meg dine forskrifter.

  • 1Herre, du er min Gud; jeg vil lovprise deg og takke ditt navn, for du har gjort vidunderlige gjerninger, planer fra eldgamle tider, trofasthet og rettferd.

  • 13For du vil sikte dine piler mot dem.