1 Kongebok 12:4
De sa: 'Din far gjorde vår åk tung. Nå, hvis du letter det harde arbeidet som din far påla oss, så vil vi tjene deg.'
De sa: 'Din far gjorde vår åk tung. Nå, hvis du letter det harde arbeidet som din far påla oss, så vil vi tjene deg.'
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå den harde tjenesten til din far og det tunge åket han la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men lett nå den harde tjenesten etter din far og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Men hvis du nå vil lette din fars harde arbeid og det tunge åket han la på oss, da vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss; mildne nå den strenge tjenesten og det tunge åket din far la på oss, så skal vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt: nå gjør derfor tjenesten han påla oss lettere, så skal vi tjene deg.
Din far påla oss et tungt åk, men hvis du nå gjør din fars harde tjeneste og det tunge åket lettere, vil vi tjene deg.
"Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, lett du arbeidet fra din fars harde tjeneste og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg."
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
They said to him, "Your father made our yoke heavy. Now lighten the harsh labor and the heavy yoke he placed on us, and we will serve you."
«Faren din påla oss et tungt åkke; derfor, nå, let ned den byrden faren din la på oss, så vil vi tjene deg.»
Din far gjorde vårt åk tungt. Gjør nå din fars strenge tjeneste og det tunge åket lettere for oss, så vil vi tjene deg.
Din far gjorde vårt åk tungt. Løsne nå det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss, men hvis du nå gjør ditt fars harde arbeid lettere og reduserer det tunge åket han la på oss, vil vi tjene deg.
Din Fader gjorde vort Aag haardt, men gjør du os nu din Faders den haarde Tjeneste og hans det svare Aag lettere, som han lagde paa os, saa ville vi tjene dig.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Din far la en tung byrde på oss; gjør nå den tunge tjenesten fra din far og det tunge åket han la på oss lettere, så skal vi tjene deg.
Your father made our yoke grievous; therefore, make your father's grievous service and his heavy yoke which he put upon us lighter, and we will serve you.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Din far gjorde vårt åk tungt. Nå ber vi deg gjøre det tunge arbeidet som din far la på oss, lettere, så skal vi tjene deg.
'Din far gjorde vårt åk tungt. Nå, let du noe av den harde tjenesten og det tunge åket han la på oss, så vil vi tjene deg.'
Din far la et tungt åk på oss. Gjør nå den harde tjenesten fra din far, og det tunge åket han la på oss, lettere, så vil vi tjene deg.
Din far la et tungt åk på oss. Hvis du gjør byrden han la på oss lettere og mildner vårt harde arbeid, vil vi tjene deg.
Thy father{H1} made{H7185} our yoke{H5923} grievous:{H7185} now therefore make thou the grievous{H7186} service{H5656} of thy father,{H1} and his heavy{H3515} yoke{H5923} which he put{H5414} upon us, lighter,{H7043} and we will serve{H5647} thee.
Thy father{H1} made{H7185} our yoke{H5923} grievous{H7185}{(H8689)}: now therefore make thou the grievous{H7186} service{H5656} of thy father{H1}, and his heavy{H3515} yoke{H5923} which he put{H5414}{(H8804)} upon us, lighter{H7043}{(H8685)}, and we will serve{H5647}{(H8799)} thee.
Thy father made oure yock to harde: therfore make thou now the harde bondage and the sore yock lighter, and we wyll submytte oure selues vnto the.
Thy father made our yoke grieuous: now therefore make thou the grieuous seruitude of thy father, and his sore yoke which he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yocke greeuous, nowe therfore make thou the greenous seruice of thy father and his sore yocke whiche he put vpon vs, lighter, and we will serue thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you.
`Thy father made hard our yoke, and thou, now, make light `some' of the hard service of thy father, and his heavy yoke that he put upon us, and we serve thee.'
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Thy father made our yoke grievous: now therefore make thou the grievous service of thy father, and his heavy yoke which he put upon us, lighter, and we will serve thee.
Your father put a hard yoke on us: if you will make the conditions under which your father kept us down less cruel, and the weight of the yoke he put on us less hard, then we will be your servants.
"Your father made our yoke grievous: now therefore make you the grievous service of your father, and his heavy yoke which he put on us, lighter, and we will serve you."
“Your father made us work too hard. Now if you lighten the demands he made and don’t make us work as hard, we will serve you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Folket sendte bud etter Jeroboam og samlet seg for å møte Rehabeam og sa til ham:
4 Din far la et tungt åk på oss. Lett opp litt på det harde arbeidet han påla oss, så skal vi tjene deg.
5 Han svarte dem: 'Kom tilbake til meg om tre dager.' Så gikk folket bort.
6 Kong Rehabeam spurte de eldste som hadde tjent faren hans hos Salomo: 'Hva anbefaler dere at jeg skal svare til dette folket?'
7 De svarte: 'Hvis du er snill mot dette folket og taler vennlige ord til dem, vil de alltid være dine tjenere.'
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels menighet kom og talte til Rehabeam.
9 Han sa til dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket, som har sagt til meg: Lett den åken som din far la på oss?'
10 De unge menn som hadde vokst opp med ham, sa til ham: 'Slik skal du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far gjorde vår åk tung, men du kan lette den for oss; slik skal du si til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje.'
11 Nå vel, min far la et tungt åk på dere, men jeg vil gjøre åket deres enda tyngre. Min far pisket dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.'
12 Så kom Jeroboam og hele folket tilbake til Rehabeam på den tredje dagen, som kongen hadde sagt: Kom tilbake til meg på den tredje dagen.
13 Kongen svarte folket hardt. Han forkastet rådet fra de eldste som han hadde fått.
14 Han talte til dem slik de unge menn hadde rådet og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far pisket dere med pisker, men jeg vil straffe dere med skorpioner.'
9 Han spurte dem: 'Hva råder dere oss til å svare dette folket som har sagt til meg: 'Lett litt på det åket din far la på oss'?'
10 De yngre mennene som hadde vokst opp med ham, svarte: 'Slik skal du si til folket som sa til deg: 'Din far gjorde åket tungt, men du skal lette det for oss.' Dette er svaret du skal gi dem: 'Min lillefinger er tykkere enn min far.'
11 Så nå, min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.'
12 Så kom Jeroboam og hele folket tilbake til Rehabeam på tredje dag, slik kongen hadde sagt: 'Kom tilbake til meg på tredje dag.'
13 Kongen svarte dem med fasthet. Rehabeam forkastet de eldste rådene.
14 Han fulgte rådet fra de unge mennene og sa: 'Min far gjorde deres åk tungt, men jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tukte dere med pisker, men jeg vil gi dere en strengere straff.'
5 Han sa til dem: 'Gå bort i tre dager, og kom tilbake til meg.' Og folket gikk sin vei.
6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo, mens han levde, og sa: 'Hvordan bør jeg svare dette folket?'
7 De svarte ham: 'Hvis du i dag vil være en tjener for dette folket og gi dem et godt svar, så vil de tjene deg for alltid.'
3 Si til Rehabeam, kongen av Juda, og til hele Israel som er i Juda og Benjamin, at:
27 'Hvis dette folket drar opp for å ofre på Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerte vende tilbake til deres herre, Rehabeam, kongen av Juda. De vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.'
28 Kongen rådslo og laget to gullkalver og sa til folket: 'Det er for mye for dere å dra opp til Jerusalem. Se, Israel, dine guder som førte deg opp fra landet Egypt!'
36 Se, vi er slaver i dag, ja, i det landet du ga våre fedre så de kunne nyte dets frukt og gode gaver, se, vi er slaver i det.
37 Og avlingene fra dette landet tilhører de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder over våre liv og vårt husdyr, og vi er i stor nød.
13 Egyptene påla Israels barn hardt arbeid.
14 De gjorde livet deres bittert med hardt slaveri - med leire, murstein og alt slags arbeid på marken; i alt sitt arbeid behandlet de dem grusomt.
8 Nå tenker dere å gjøre motstand mot Herrens kongedømme som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor mengde og har med dere gullkalver som Jeroboam laget til guder for dere.
1 Rehabeam dro til Sikem, fordi hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
23 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Juda og Benjamin, og til folkene,'
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
17 Men over Israels barn som bodde i byene i Juda, ble Rehabeam konge.
16 Han vil ta mannlige og kvinnelige tjenere, de beste unge mennene deres og eslene, og bruke dem til sitt arbeid.
17 Han vil ta en tiendedel av småfeet deres, og dere vil bli hans tjenere.
12 Hvordan kunne jeg alene bære byrden av deres problemer og stridigheter?
8 Slaver hersker hardt over oss; ingen redder oss fra deres grep.
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg i samsvar med alle disse ord og sa: Bøy deres nakker under Babylons åk, tjen ham og hans folk, så dere skal leve.
6 Men egypterne behandlet oss urettferdig, undertrykte oss og påla oss hardt arbeid.
16 Det blir ikke gitt halm til dine tjenere, men de ber oss: 'Lag murstein!' Og se, dine tjenere blir slått; men det er ditt folk som er skyld i dette.»
14 Hvis dere frykter Herren og tjener ham og lytter til hans røst og ikke gjør opprør mot Herrens befaling, så skal både dere og kongen som regjerer over dere, følge Herren deres Gud.
15 Men hvis dere ikke lytter til Herren og gjør opprør mot hans befaling, skal Herrens hånd være imot dere, slik som den var mot fedrene deres.
8 Men de skal bli hans tjenere, for at de skal lære å skille mellom å tjene meg og å tjene kongerikene i landene.
5 Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, og våre barn er deres barn. Likevel må vi tvinge våre sønner og døtre til å bli tjenere. Noen av våre døtre er allerede blitt underkastet, men vi har ikke makt til å gjøre noe, for våre åkrer og vingårder tilhører andre.'
10 Nå har dere tenkt å gjøre Judas og Jerusalems barn til slaver for dere. Men er ikke dere også skyldige overfor Herren deres Gud?
2 Så sier Herren til meg: Lag deg lenker og åk, og legg dem rundt halsen.
13 Nå vil jeg bryte åket fra dine skuldre og knuse dine bånd.
4 Men kongen av Egypt sa til dem: «Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket og hindrer dem i arbeidet? Gå tilbake til arbeidet deres!»
16 Men de våre fedre handlet hovmodig, de gjorde sine nakker stive og fulgte ikke dine bud.