1 Samuelsbok 14:24
Israelittene ble hardt presset den dagen, og Saul hadde lagt en ed mot folket og sagt: «Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen av folket på mat.
Israelittene ble hardt presset den dagen, og Saul hadde lagt en ed mot folket og sagt: «Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen av folket på mat.
Israelittene var hardt plaget den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før kvelden kommer, før jeg har tatt hevn over mine fiender. Derfor smakte ingen av folket mat.
Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
Israels menn var hardt presset den dagen. Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.
Og folkets nød den dagen var stor; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på mine fiender." Så smakte ikke folket noe.
Men israelfolket var utmattet den dagen, fordi Saul hadde sverget en ed som sa: «Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer, så jeg kan hevne meg på fiendene mine.» Derfor smakte ingen av folket mat.
Israels menn var i stor nød den dagen, for Saul hadde lagt folket under ed: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Så ingen smakte mat.
Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
Israelittene var fortvilet den dagen, for Saul hadde pålagt folket en streng ed: «Forbannet den som spiser noe mat før kveld, for at jeg skal få hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen på noe.
Israels menn var tynget den dagen, for Saul hadde fått folket til å avlegge en ed og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på mine fiender. Derfor smakte ingen av folket noen mat.
Israels menn ble hardt presset den dagen, og Saul hadde bundet folket med en ed som sa: "Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så smakte ingen av hæren mat.
Now the Israelites were hard-pressed that day, because Saul had bound the people under an oath, saying, 'Cursed be anyone who eats food before evening comes, before I have avenged myself on my enemies!' So none of the troops tasted food.
Israels menn var presset hardt den dagen, for Saul hadde bundet folket med denne ed: «Forbannet være den mann som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender.» Ingen av folket smakte noe mat.
Og Israels Mænd bleve udmattede paa den samme Dag; thi Saul besvoer Folket og sagde: Forbandet være den Mand, som æder nogen Mad indtil Aftenen! at jeg kan hevne mig paa mine Fjender; derfor smagte det ganske Folk ingen Mad.
And the men of Israel were distressed that day: for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man that eateth any food until evening, that I may be avenged on mine enemies. So none of the people tasted any food.
Israels menn var i nød den dagen, for Saul hadde latt folket sverge en ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.' Derfor smakte ingen av folket mat.
The men of Israel were distressed that day because Saul had placed the people under an oath, saying, "Cursed be the man who eats any food until evening, that I may avenge myself on my enemies." So none of the people tasted any food.
And the men of Israel were distressed that day: for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man that eateth any food until evening, that I may be avenged on mine enemies. So none of the people tasted any food.
Mennene av Israel var i nød den dagen; for Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser noe før det blir kveld, og jeg har tatt hevn på mine fiender. Så ingen av folket spiste noe.
Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
Folket var med Saul, omtrent tjue tusen mann, og kampen spredte seg over hele Efraims fjellområder. Men Saul gjorde en stor feil den dagen ved å legge folket under ed: Forbannet er den som spiser før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på fiendene mine. Så ingen smakte mat.
And whan the men of Israel came forth, Saul charged all the people the same daye, and sayde: Cursed be euery man, which eateth bred vntyll euen, that I maye auenge me on myne enemies. Then all the people taisted no bred.
And at that time the men of Israel were pressed with hunger: for Saul charged the people with an othe, saying, Cursed be the man that eateth foode till night, that I may be auenged of mine enemies: so none of the people tasted any sustenance.
And when the men of Israel were kepte downe with hunger that day, Saul charged the people with an oth, saying: Cursed be the man that eateth any foode vntill night, till I be auenged of myne enemies. And so none of the people tasted any sustenaunce.
¶ And the men of Israel were distressed that day: for Saul had adjured the people, saying, Cursed [be] the man that eateth [any] food until evening, that I may be avenged on mine enemies. So none of the people tasted [any] food.
The men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man who eats any food until it be evening, and I be avenged on my enemies. So none of the people tasted food.
And the men of Israel have been distressed on that day, and Saul adjureth the people, saying, `Cursed `is' the man who eateth food till the evening, and I have been avenged of mine enemies;' and none of the people hath tasted food.
And the men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man that eateth any food until it be evening, and I be avenged on mine enemies. So none of the people tasted food.
And the men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, Cursed be the man that eateth any food until it be evening, and I be avenged on mine enemies. So none of the people tasted food.
And all the people were with Saul, about twenty thousand men, and the fight was general through all the hill-country of Ephraim; but Saul made a great error that day, by putting the people under an oath, saying, Let that man be cursed who takes food before evening comes and I have given punishment to those who are against me. So the people had not a taste of food.
The men of Israel were distressed that day; for Saul had adjured the people, saying, "Cursed is the man who eats any food until it is evening, and I am avenged of my enemies." So none of the people tasted food.
Jonathan Violates Saul’s Oath Now the men of Israel were hard pressed that day, for Saul had made the army agree to this oath:“Cursed be the man who eats food before evening! I will get my vengeance on my enemies!” So no one in the army ate anything.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28En mann fra folket sa: «Din far har sverget folket en alvorlig ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat i dag.' Derfor er folket utslitt.»
29Jonatan sa: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har lyset opp fordi jeg smakte litt av denne honningen.
30Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
31Den dagen slo de filisterne fra Mikmash til Ajalon, og folket var svært utmattet.
32Og folket styrtet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i.
33De fortalte Saul: «Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blodet i.» Saul sa: «Dere har forgrepet dere. Rull en stor stein til meg her i dag.»
34Deretter sa Saul: «Gå blant folket og si til dem: 'La hver mann bringe sin okse eller sitt sau hit til meg, og slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blod i.' » Så brakte hele folket sin ku og sin søye, og slaktet dem der på steinen.
25Hele folket kom til en skog, og der lå det honning på bakken.
26Når folket kom inn i skogen, så de honningen dryppe, men ingen tok det til munnen fordi de fryktet eden.
35Alt folket kom og ba David spise mens det ennå var dag, men David sverget og sa: 'Måtte Gud gjøre imot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
23På denne dagen frelste Herren Israel, og slaget nådde ut over Bet Aven.
20Da falt Saul straks ned på bakken, så lang han var. Han var svært redd for Samuels ord, og han hadde ingen styrke igjen, for han hadde ikke spist hele dagen og natten.
23Samuel sa til kokken: 'Gi meg den delen jeg ba deg om, som du la til side.'
24Kokken tok opp låret med det som var på, og satte det foran Saul. Samuel sa: 'Se, her er den delen som har blitt satt til side for deg. Spis, for den har blitt spart for deg for dette møtet. For jeg har inviterte folket.' Så spiste Saul med Samuel den dagen.
24Kvinnen hadde en gjøkalv hjemme. Hun skyndte seg, slaktet den, tok mel, eltet det og bakte usyret brød.
25Så satte hun det foran Saul og hans tjenere, og de spiste. Deretter reiste de seg og dro bort den natten.
36Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»
37Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er blitt begått i dag.»
38Da sa Saul: «Kom hit, alle ledere for folket! Finn ut hvordan denne synden er begått i dag.
39For så sant Herren, Israels frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Så sa han til hele Israel: «Stå på den ene siden, og Jonatan og jeg vil stå på den andre siden.» Folket svarte Saul: «Gjør det som synes best for deg.»
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
34Jonatan reiste seg fra bordet i raseri og spiste ingenting den andre dagen av nymånedagen, for han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde ydmyket ham.
26Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'
27Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'
4Hele Israel fikk høre nyheten: 'Saul har slått filistrenes garnison, og nå har Israel gjort seg til en avsky for filistrene.' Og folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, der var det at hvert sverd var vendt mot sin neste, en veldig forvirring.
21De hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og hadde gått opp med dem i leiren, sluttet seg nå også til israelittene som var med Saul og Jonatan.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn konspirert mot meg? Du gav ham brød og sverd, og spurte Gud, slik at han kunne reise seg mot meg som en fiende, slik han gjør nå?'
11Neste dag delte Saul folket i tre grupper. De kom inn i leiren i løpet av morgenvakten og angrep ammonittene til solen ble het. De som overlevde, spreddes, og ikke to av dem ble igjen sammen.
12Da sa folket til Samuel: «H hvem var det som sa: 'Skulle Saul være konge over oss?' Gi oss dem, så vi kan straffe dem.»
13Men Saul sa: «Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
12Da samlet de tapre mennene seg, løftet opp kroppene til Saul og sønnene hans, brakte dem tilbake til Jabesj og begravde dem under eiketreet i Jabesj. De fastet i syv dager.
22Nå må du også adlyde din tjenestekvinne. La meg sette et stykke brød foran deg, og spis, så du får styrke når du skal dra videre.'
7Han tok et par okser, hogg dem i stykker, og sendte stykkene rundt i hele Israel med budbringere som sa: «Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser.» Frykt for Herren kom over folket, og de dro ut som én mann.
15Saul svarte: 'Det er amalekittene som har brakt dem; folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre dem til Herren din Gud, men resten har vi fullstendig ødelagt.'
24David gjemte seg i marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg ved bordet for å spise.
2Saul satt da i utkanten av Gibea under granatepletreet i Migron, med omtrent seks hundre mann samlet rundt seg.
47Saul tok kongeriket over Israel og kjempet mot alle fiendene rundt omkring: Moab, ammonittene, Edom, kongene i Soba og filisterne. Overalt hvor han vendte seg, beseiret han dem.
48Han organiserte en hær og slo amalekittene, og han befridde Israel fra hendene til dem som plyndret dem.
43Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan sa til ham: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg; jeg er villig til å dø.»
5Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
6Da Israels menn så at de var i nød, for folket var i en vanskelig situasjon, gjemte de seg i huler, i kløfter, mellom klipper, i grotter og i brønner.
7Hebreerne krysset også Jordan til Gad og Gilead. Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket som var med ham, ble fylte av frykt.
8Saul kalte sammen hele hæren til krig for å dra ned til Ke'ila og beleire David og mennene hans.
22Så på krigens dag fantes det verken sverd eller spyd hos noen av de med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde slike våpen.
4Da sa Saul til hofsvennen sin: 'Trekk sverdet ditt og drep meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men hofsvennen kunne ikke, fordi han var livredde. Så grep Saul sverdet selv og kastet det i seg.
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.