1 Samuelsbok 18:26
Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.
Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,
Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Tiden var ennå ikke utløpt.
Da tjenestene fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn; og dagene hadde ikke gått ut.
Tjenerne fortalte David om dette, og han syntes godt om det, for å bli kongens svoger. Men bryllupsdagene var ennå ikke over.
Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da Sauls tjenere fortalte David dette, syntes han godt om forslaget om å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke fullført.
When Saul’s servants told David these words, it pleased David to become the king’s son-in-law. However, the allotted time had not yet passed.
Da Sauls tjenere meldte dette til ham, syntes David det var bra å bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,
Da sagde hans Tjenere disse Ord til David, og denne Sag var ret for Davids Øine, at han skulde vorde Kongens Svoger; men Bryllupsdagene vare ikke (endnu) opfyldte.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law: and before the days had expired,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
Og da hans tjenere fortalte David disse ordene, gledet det David godt å bli kongens svigersønn. Og dagene var ikke ferdig før:
Da hans tjenere fortalte David dette, var det behagelig for David å bli kongens svigersønn. Og dagene var ennå ikke forbi.
Then his seruauntes tolde Dauid these wordes, and Dauid was contente with the matter, to mary the kynges doughter.
And when his seruantes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid well, to be the Kings sonne in law: and the dayes were not expired.
And when his seruauntes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid wel to be the kinges sonne in lawe: And the dayes were not expired.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
And his servants declare to David these words, and the thing is right in the eyes of David, to be son-in-law to the king; and the days have not been full,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants said these words to David, he was well pleased to be the son-in-law of the king. And the days were still not past.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
So his servants told David these things and David agreed to become the king’s son-in-law. Now the specified time had not yet expired
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27David og mennene hans dro av sted og drepte to hundre filistere. David tok deres forhud og overleverte hele antallet til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham da sin datter Mikal til hustru.
28Saul så og forsto at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
30Når filisternes høvdinger dro ut i krig, oppnådde David større suksess enn noen av Sauls tjenere, og hans navn ble meget anerkjent.
16Hele Israel og Juda elsket David, for han ledet deres krigstog og kom hjem med seier.
17Saul sa til David: 'Her er min eldste datter Merab. Henne vil jeg gi deg til hustru. Bare vis deg som en modig kriger og kjemp Herrens kamper.' For Saul tenkte: 'Jeg skal ikke legge hånd på ham, men la filisterne gjøre det.'
18David svarte Saul: 'Hvem er jeg, hvem er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?'
19Men da tiden kom for Saul å gi sin datter Merab til David, ble hun gitt til Adriel fra Meholat til hustru.
20Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han det var godt.
21Saul tenkte: 'Jeg vil gi henne til ham for at hun skal bli en snare for ham, og for at filisterne skal kunne overvinne ham.' Saul sa derfor til David: 'I dag skal du bli min svigersønn gjennom en av de to!'
22Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: 'Se, kongen har godvilje for deg, og alle hans tjenere elsker deg. Nå har du muligheten til å bli kongens svigersønn!'
23Sauls tjenere sa dette til David, men David svarte: 'Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn? Jeg er en fattig og ubetydelig mann.'
24Sauls tjenere rapporterte dette videre til Saul og sa: 'Slik talte David.'
25Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
13David svarte: 'Bra, jeg vil inngå en avtale med deg, men én ting fordrer jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt med mindre du først bringer Sauls datter Mikal til meg når du kommer for å møte meg.'
14David sendte budbringere til Isjbosjet, sønn av Saul, og sa: 'Gi meg min hustru Mikal, som jeg har forlovet meg med for hundre filisteres forhud.'
14Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er som David? Han er trofast, kongens svigersønn, leder over livvaktene dine og æret i ditt hus.'
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren som har forsvart min sak mot Nabal. Han har hindret sin tjener fra å gjøre ondt, og Han har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.' David sendte bud og talte til Abigail for å be henne bli hans kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa: 'David har sendt oss for å hente deg som hans hustru.'
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til sin bolig. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
43David hadde også tatt Ahinoam fra Jizreel, og begge ble hans koner.
44Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids kone, til Palti, sønn av Laish, som var fra Gallim.
20David dro hjem for å velsigne sin egen familie. Da kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: 'Hvor glitrende Israels konge var i dag, som avkledde seg i tjenestejentenes øyne, som en av de laveste mennene!'
21David svarte Mikal: 'Det var foran Herren som utvalgte meg fremfor din far og hele hans hus, til å utnevne meg til fyrste over Herrens folk, over Israel; derfor vil jeg spille for Herren.'
25Israels menn sa: 'Dere ser denne mannen som kommer frem. Han kommer for å håne Israel. Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, sin datter, og gjøre hans fars hus fritatt for alle forpliktelser i Israel.'
5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å feire kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.
25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og du skal lykkes fullt ut.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
22Så sverg nå ved Herren at du ikke vil utslette min ætt etter meg, og ikke vil fjerne mitt navn ut av min fars hus.
3David tok seg også flere hustruer i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.
31Hva David hadde sagt, ble hørt og rapportert til Saul, som sendte bud etter ham.
35David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
56Da sa kongen: 'Finn ut hvem denne unge mannen er.'
57Så da David hadde drept filisteren, tok Abner ham med til Saul. David hadde filisterens hode i hånden.
58Saul spurte ham: 'Hvem er du sønn av, unge mann?' David svarte: 'Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.'
4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
11Saul sendte tjenere for å vokte Davids hus og drepe ham om morgenen. Men Mikal, Davids kone, sa til David: 'Hvis du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.'
3Da sa filisternes høvdinger: "Hva gjør disse hebreerne her?" Akisj svarte: "Dette er David, tjeneren til Saul, Israels konge. Han har vært hos meg i flere dager og år, og fra den dagen han kom hit har jeg ikke oppdaget noe galt hos ham."
21David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble en av hans våpendragere.
22Saul sendte bud til Isai og sa: 'La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.'
12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og hadde opphøyd hans rike for sitt folk Israels skyld.
13David tok flere koner og elskerinner fra Jerusalem etter at han kom fra Hebron, og flere sønner og døtre ble født til David.
36Alt folket visste det og syntes godt om det, slik de gjorde med alt annet kongen gjorde.
1Etter Sauls død, vendte David tilbake fra å ha bekjempet amalekittene og oppholdt seg i Siklag i to dager etter å ha fått nyheten.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel sammenvevd med Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
9Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
24David trøstet sin kone Batseba, gikk til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn som han kalte Salomo. Herren elsket ham.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
30Når Herren gjør alt det gode Han har lovet deg og setter deg til fyrste over Israel,
23Mikal, Sauls datter, fikk ikke barn så lenge hun levde.