1 Samuelsbok 25:15
Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.
Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.
Likevel var mennene svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi mistet ikke noe så lenge vi hadde med dem å gjøre, mens vi var ute på markene.
Likevel var disse mennene svært gode mot oss; de krenket oss ikke, og vi savnet ikke noe som helst hele den tiden vi gikk sammen med dem ute på marken.
Mennene har vært svært gode mot oss. De krenket oss ikke, og vi manglet ingenting hele tiden vi gikk omkring sammen med dem ute på marken.
Men mennene var svært gode mot oss, og vi ble ikke skadet, og vi savnet ingenting alle dagene vi gikk med dem når vi var på markene.
Men mennene var veldig gode mot oss, og vi ble ikke skadet; vi manglet ikke noe så lenge vi var med dem i markene.
De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.
Disse mennene var meget gode mot oss. Vi ble aldri skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
«Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»
Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
Disse mennene var veldig gode mot oss. De gjorde oss ingen skade, og ingenting manglet hos oss så lenge vi var i markene sammen med dem.
These men were very good to us. They didn’t harm us, nor did we lose anything during all the time we were with them in the fields.
Men mennene var veldig bra mot oss. Vi ble ikke plaget, og vi manglet ingenting så lenge vi var i markene sammen med dem.
Og de Mænd have været os saare gode, og vi bleve ikke forhaanede, og vi savnede ikke Noget alle de Dage, vi vandrede hos dem, naar vi vare paa Marken.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
Men mennene var meget gode mot oss; vi ble ikke skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi vandret med dem da vi var på marken.
But the men were very good to us, and we were not harmed, nor did we miss anything, as long as we were associating with them, when we were in the fields.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
Men mennene var meget gode mot oss, vi ble ikke skadet, ikke savnet vi noe, så lenge vi var med dem mens vi var på markene.
Mennene har behandlet oss svært godt. De skammet oss ikke, og vi savnet ingenting alle de dagene vi var med dem ute på marken.
Men mennene har vært meget gode mot oss, vi har ikke blitt skadet, og vi har ikke manglet noe så lenge vi var sammen med dem ute i markene.
Men disse mennene har vært meget gode mot oss. De gjorde oss ikke noe vondt, og vi mistet ingenting mens vi var med dem ute på markene.
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
and yet haue they bene very profitable men vnto vs, and haue done vs no dishonoure, and we wanted none of the nombre as loge as we walked with them, whan we were in the felde:
Notwithstanding the men were very good vnto vs, and we had no displeasure, neither missed we any thing as long as we were conuersant with them, when we were in the fieldes.
And yet the men were very good vnto vs, and dyd vs no displeasure, neither missed we any thyng as long as we were conuersaunt with them when we were in the fieldes.
But the men [were] very good unto us, and we were not hurt, neither missed we any thing, as long as we were conversant with them, when we were in the fields:
But the men were very good to us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
and the men `are' very good to us, and have not put us to shame, and we have not looked after anything all the days we have gone up and down with them, in our being in the field;
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
But the men were very good unto us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields:
But these men have been very good to us; they did us no wrong and nothing of ours was touched while we were with them in the fields:
But the men were very good to us, and we were not hurt, neither missed we anything, as long as we went with them, when we were in the fields.
These men were very good to us. They did not insult us, nor did we sustain any loss during the entire time we were together in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16'De var en mur rundt oss natt og dag hele tiden vi var hos dem og gjette sauene.'
4David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5David sendte ti unge menn av sted og sa til dem: 'Gå opp til Karmel, og gå til Nabal og hils ham i mitt navn.'
6Si til ham: 'Måtte du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier ha fred!'
7Si til ham: 'Må du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier være i fred!'
8Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. Måtte mine unge menn finne nåde i dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Gi dine tjenere og din sønn David noe av det du har tilgjengelig.
9Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
28De svarte: Vi så tydelig at Herren var med deg, så vi sa: La oss inngå en pakt med deg.
29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg. Vi har bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.
14En av tjenerne fortalte Abigail, Nabals kone: 'David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånte dem.'
20Mens hun red på eselet og dro ned til skjulestedet i fjellet, kom David og hans menn ned mot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: 'Nyttesløst har jeg beskyttet alt han eier i ørkenen, så ingenting av alt han har manglet. Han har gjengjeldt meg med ondt i stedet for godt.'
21David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.
22Men alle onde menn og ugjerningsmenn blant dem som hadde fulgt David sa: «Siden de ikke var med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har hentet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem gå med dem.»
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt slaktede kjøtt som jeg har tilberedt for mine saueklippere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?
12Davids unge menn snudde seg, gikk sin vei og kom tilbake og fortalte David alt dette.
19Vi har halm og fòr til våre esler, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og gutten som er med dine tjenere. Vi har ingenting å mangle.'
20Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta hånd om dine behov. Men vær så snill, ikke bli her på torget.'
21Så førte han dem til sitt hus og ga deres esler mat. De vasket føttene sine, spiste og drakk.
22Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
33'Velsignet være din klokskap, og velsignet er du som har holdt meg fra å søle blod og ta hevn med egen hånd i dag.'
34'Så sant Herren, Israels Gud, lever, Han som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen av Nabals mannlige familiemedlemmer ha vært i live ved morgengry.'
14Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.'
30'Mannen som er herre over landet, talte strengt til oss og behandlet oss som spioner.'
31Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
3Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»
32Hvis du blir med oss, vil vi gi deg av den godhet som Herren vil vise mot oss.
29De brakte honning, smør, sauekjøtt og melkeflasker til David og folket som var med ham, for de sa: 'Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.'
6Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."
17Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.
2Det var en mann i Maon, og hans eiendom lå i Karmel. Mannen var veldig rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han var i Karmel for å klippe sine sauer.
31Til de i Hebron og til alle steder hvor David og mennene hans hadde vært.
5David dro ut og var vellykket i alle krigstokt han ble sendt på av Saul. Saul satte ham over soldatene, og David ble godt likt av hele folket, også av Sauls tjenere.
9Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
2De tok kvinner og barn som fanger. Ingen ble drept, men de tok dem med seg som fanger.
25De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss og bragte oss tilbake rapporten: Det gode landet som Herren vår Gud gir oss.
18Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.'
26'Nå, min herre, så sant Herren din Gud lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å søle blod og straffe med egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade deg, bli som Nabal.'
27Og dette er gaven din tjenestekvinne har brakt til min herre. La det gis til de unge mennene som følger deg.
9Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
14Må våre okser være sterke til arbeid; må det ikke være noe brudd, ingen utflytting, og ingen klage på våre gater.
4De svarte: «Du har ikke presset oss, undertrykt oss eller tatt noe fra noen.»
20Så vandret de fra folk til folk, fra rike til rike.
15Saul svarte: 'Det er amalekittene som har brakt dem; folket sparte det beste av sauene og storfeet for å ofre dem til Herren din Gud, men resten har vi fullstendig ødelagt.'
14Men du, min nære venn, min fortrolige.
14David hadde fremgang i alt han foretok seg, for Herren var med ham.
9Når David angrep der, drepte han alle, både menn og kvinner, og tok med seg sauene, kveget, eslene, kamelene og klærne deres, før han vendte tilbake til Akisj. Han lot ingen slippe unna, for han fryktet at de ville avsløre ham.