2 Kongebok 7:9
Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
Så sa de til hverandre: 'Vi gjør ikke rett; i dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille! Hvis vi venter til morgengry, vil vi få straff for vår taushet. La oss gå og melde det til kongepalasset.'
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og likevel tier vi. Venter vi til morgengry, vil straff ramme oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.»
Da sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, pådrar vi oss skyld. Kom, la oss gå og melde dette i kongens hus.»
Men de sa til hverandre: Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, kommer skyld over oss. Kom, la oss gå og melde det i kongens hus.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Da sa de til hverandre: Vi handler galt; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi kan ikke holde oss stille; hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss; nå derfor, la oss gå og fortelle kongen.
Så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; dette er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til det blir lyse morgen, vil vi pådra oss skyld. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Så sa de til hverandre: Det vi gjør er ikke riktig. I dag er en dag med gode nyheter, men vi tier. Venter vi til morgenen, fører det skyld over oss. Kom, la oss gå og fortelle det ved kongens hus.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Da sa de til hverandre: Dette ordner det ikke for oss. I dag bringer vi gode nyheter og holder på å tie stille; om vi venter til morgengryet, kan noe uheldig skje med oss. Kom nå, la oss gå og fortelle det til kongens husholdning.
Deretter sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett: denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi får nyhetene først i morgen, vil vi bli funnet skyldige. La oss derfor gå og fortelle kongens hus om det.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil straffen finne oss. Så kom, la oss gå og fortelle det til kongens hus.
Then they said to each other, "What we’re doing is not right. This is a day of good news, and we are keeping it to ourselves. If we wait until daylight, punishment will overtake us. Let’s go and report this at the royal palace."
Så sa de til hverandre: Det vi gjør nå, er ikke riktig. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgenen blir lys, vil det komme straff over oss. La oss nå gå og fortelle det til kongens hus.
Da sagde de, den Ene til den Anden: Vi gjøre ikke ret, denne Dag er et godt Budskabs Dag, og skulde vi tie? dersom vi bie, indtil det bliver lys Morgen, da rammer vor Misgjerning os; saa gaaer nu, og lader os komme og give det tilkjende for Kongens Huus.
Then they said one to another, We do not well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Da sa de til hverandre: Dette er ikke riktig. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi holder dem for oss selv. Hvis vi venter til morgenlyset, vil noe ondt komme over oss. Så nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Then they said one to another, We do not do well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we wait until the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Then they said one to another, We do not well: this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Så sa de til hverandre: Vi handler ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss. Kom nå, la oss gå og fortelle kongens hus.
Så sa de til hverandre: 'Det vi gjør er ikke rett. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgengry, vil vi bli straffet. La oss derfor gå og fortelle dette til kongens hus.'
Men så sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, men vi tier. Hvis vi venter til morgengryet, vil straff komme over oss; derfor, kom, la oss gå og fortelle kongens hus det.
Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett. I dag er en dag med gode nyheter, og vi tier stille: hvis vi venter til morgenen, vil straff komme over oss. La oss gå og fortelle det til kongens hus.
Then they said{H559} one{H376} to another,{H7453} We do{H6213} not well; this day{H3117} is a day{H3117} of good tidings,{H1309} and we hold our peace:{H2814} if we tarry{H2442} till the morning{H1242} light,{H216} punishment{H5771} will overtake{H4672} us; now therefore come,{H4672} let us go{H3212} and tell{H5046} the king's{H4428} household.{H1004}
Then they said{H559}{(H8799)} one{H376} to another{H7453}, We do{H6213}{(H8802)} not well: this day{H3117} is a day{H3117} of good tidings{H1309}, and we hold our peace{H2814}{(H8688)}: if we tarry{H2442}{(H8765)} till the morning{H1242} light{H216}, some mischief{H5771} will come{H4672}{(H8804)} upon us: now therefore come{H3212}{(H8798)}, that we may go{H935}{(H8799)} and tell{H5046}{(H8686)} the king's{H4428} household{H1004}.
But one of them saide vnto another: Let vs not do thus, this daye is a daye of good tidynges. Yf we kepe this secrete and byde tyll the lighte mornynge, oure trespace wyl be founde out. Let vs go now therfore, that we maye come, & tell the kynges house.
Then saide one to another, We doe not well: this day is a day of good tidings, and we holde our peace. If we tary till day light, some mischiefe will come vpon vs. Nowe therefore, come, let vs goe, and tell the Kings housholde.
Then sayde one to another: We do not well this day, forasmuche as it is a day to bring good tydinges, and we holde our peace. If we tarie till the day light, some mischiefe wil come vpon vs: Now therfore come, that we may go and tell the kinges housholde.
Then they said one to another, We do not well: this day [is] a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, some mischief will come upon us: now therefore come, that we may go and tell the king's household.
Then they said one to another, We aren't doing right. This day is a day of good news, and we hold our peace: if we wait until the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
And they say one unto another, `We are not doing right this day; a day of tidings it `is', and we are keeping silent; and -- we have waited till the light of the morning, then hath punishment found us; and now, come and we go in and declare to the house of the king.'
Then they said one to another, We do not well; this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
Then they said one to another, We do not well; this day is a day of good tidings, and we hold our peace: if we tarry till the morning light, punishment will overtake us; now therefore come, let us go and tell the king's household.
Then they said to one another, We are not doing right. Today is a day of good news, and we say nothing: if we go on waiting here till the morning, punishment will come to us. So let us go and give the news to those of the king's house.
Then they said one to another, "We aren't doing right. This day is a day of good news, and we keep silent. If we wait until the morning light, punishment will overtake us. Now therefore come, let us go and tell the king's household."
Then they said to one another,“It’s not right what we’re doing! This is a day to celebrate, but we haven’t told anyone. If we wait until dawn, we’ll be punished. So come on, let’s go and inform the royal palace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Så de gikk og ropte til byportvaktene og sa: 'Vi kom til arameernes leir, og se, det var ingen der – ikke en lyd av et menneske, bare bundne hester og esler, og teltene som de var.'
11 Portvaktene ropte det ut, og det ble meldt til kongepalasset.
12 Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
13 En av hans tjenere svarte: 'La oss ta fem av de hestene som fortsatt er igjen i byen, slik hele Israels folkegruppe her er, slik er også hele Israels folkemengde som er gått til grunne. La oss sende dem ut og se.'
3 Utenfor porten var det fire spedalske menn. De sa til hverandre: 'Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?'
4 Hvis vi bestemmer oss for å gå inn i byen, så er det hungersnød der, og vi vil dø. Hvis vi blir her, vil vi også dø. La oss gå til arameernes leir for å overgi oss. Hvis de lar oss leve, vil vi leve. Hvis de dreper oss, vil vi dø.'
5 I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
6 For Herren hadde fått arameernes hær til å høre lyden av vogner, hester og en stor hær. De sa til hverandre: 'Kongen i Israel har leid inn hetittenes og egypternes konger for å komme imot oss.'
7 Så de stod opp og flyktet i skumringen og etterlot seg teltene, hestene og eslene – hele leiren som den var, og de flyktet for livet.
8 Da de spedalske menn kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt. De spiste og drakk, og bar med seg sølv, gull og klær derfra og gjemte det. Deretter kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok det som var derfra og gjemte det også.
8 Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
9 Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
10 Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd, og dette skal være et tegn for oss.»
7 Du viser omsorg for dem som hater deg, og forakter dem som elsker deg. I dag har du tydelig gjort det klart at dine soldater og tjenere betyr lite for deg. Hvis Absalom var i live og vi alle døde, ville det vært greit for deg.
9 De sa til budbringerne som var kommet: «Slik skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: 'I morgen, når solen begynner å skinne, skal dere få hjelp.'» Budbringerne kom tilbake og meldte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade.
10 Mennene i Jabesj sa til Nahas: «I morgen vil vi overgi oss til dere, og så får dere gjøre med oss som dere vil.»
15 Vi håpet på fred, men det kom ingen gode tider; vi ventet på helbredelse, men her er bare skrekk.
15 Mennene var svært gode mot oss. Vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem i markene.
16 'De var en mur rundt oss natt og dag hele tiden vi var hos dem og gjette sauene.'
23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss! Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken i våre hender.»
7 Saul sa til tjeneren: 'Hva skal vi ta med til mannen? Brødet vårt er oppbrukt, og vi har ingen gave til Guds mann. Hva har vi?'
14 Siden vi er avhengige av statens goder, er det derfor viktig at kongen ikke overser urettferdighet. Vi sender dette brevet for å informere kongen.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til filistenes vaktpost der borte.» Men han fortalte ingenting til sin far.
15 De fulgte etter dem helt til Jordan og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbringerne kom tilbake og meldte det til kongen.
29 At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg. Vi har bare gjort godt mot deg og sendt deg bort i fred. Nå er du velsignet av Herren.
7 Si til ham: 'Må du ha fred! Måtte du og ditt hus ha fred! Måtte alt du eier være i fred!'
14 Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
3 Jeg sa til dem: 'Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen står høyt på himmelen. Mens vokterne fortsatt står på post, skal portene stenges og låses. Dere skal sette opp vakter fra Jerusalems innbyggere, hver mann på sin post og foran sitt eget hus.'
7 Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld fram til i dag. På grunn av våre synder har vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i de omkringliggende landene, til sverd, fangenskap, plyndring og ydmykelse, som vi ser nå.
13 De sa til dem: «Dere må ikke bringe fangene hit, for vi er allerede skyldige for Herren, og dere søker å legge til våre synder og skyld. Vi er allerede skyldige nok, og Herrens vrede er over Israel.»
36 Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: "Hver mann til sin by og hver mann til sitt land!"
6 De svarte: 'En mann kom imot oss og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender bud for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stige ned fra sengen du har ligget i, men du skal dø.'
9 De svarte: 'Reis dere, la oss dra opp mot dem. For vi har sett landet, og det er meget godt. Hvorfor blir dere sittende stille? Vær ikke trege med å dra for å ta landet i eie.'
3 De eldste i Jabesj sa til ham: «Gi oss syv dager, så vi kan sende budbringere over hele Israel. Hvis ingen er villige til å redde oss, vil vi overgi oss til deg.»
4 Da budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette til folket der, begynte hele folket å gråte høyt.
11 Levittene fikk folket til å tie og sa: 'Vær stille, for dagen er hellig. Vær ikke triste.'
14 Om kvelden vil det være skrekk, og før morgenen kommer, skal de være borte. Dette er skjebnen til våre plyndrere, og lodd for dem som raner oss.
7 De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
25 Vakten ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, bringer han nyheter.» Mannen kom stadig nærmere.
26 Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvakten: «Der er en til som løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»
15 Tidlig om morgenen, da Guds manns tjener våknet og gikk ut, så han en hær med hester og vogner som omringet byen. Tjeneren sa til Elisha: "Å nei, herre! Hva skal vi gjøre?"
7 Ulykken nærmer seg deg, du som bor i landet. Tiden er inne, dagen er her – en dag med stor nød, og ingen håp fra fjellet.
16 Da de hørte alle disse ordene, ble de forskrekket og sa til Baruk: «Vi må informere kongen om dette!.
11 Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: ’Ta med dere proviant for reisen, gå og møt dem og si: Vi er deres tjenere; inngå nå en pakt med oss.’
19 Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr, siden du handler slik?
9 Neste morgen gikk han ut, sto frem og sa til hele folket: 'Dere er uskyldige. Se, jeg har sammensverget meg mot min herre og drept ham. Men hvem har så drept alle disse?'
36 Saul sa: «La oss gå ned etter filisterne om natten og plyndre dem til daggry, og vi vil ikke etterlate noen av dem.» De svarte: «Gjør det som synes best for deg.» Men presten sa: «La oss trekke oss nær til Gud her.»