2 Samuelsbok 1:24
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, som kledde dere i skarlagen og andre frydigheter, og som smykket kledningene deres med gull.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
O daughters of Israel, weep for Saul, who clothed you in scarlet and finery, who adorned your garments with ornaments of gold.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
I Israels Døttre! græder over Saul, han, som klædte eder stadseligen med Skarlagen, han, som lod sætte Prydelse af Guld paa eders Klæder.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i rødt med prakt, som satte gullprydelser på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med herligheter, han som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, dere som han kledde i skinnende purpur, som satte gullsmykker på deres klær.
Å, Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere delikat i røde kjortler, med gullpryd på deres klær.
Ye doughters of Israel wepe ouer Saul which clothed yow with purple in pleasures, and decked you with Iewels of golde on youre garmentes.
Yee daughters of Israel, weepe for Saul, which clothed you in skarlet, with pleasures, & hanged ornaments of gold vpon your apparel.
Ye daughters of Israel weepe ouer Saul, which clothed you in scarlet with pleasures, and hanged ornamentes of golde vpon your apparell.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with [other] delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
You daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold on your clothing.
Daughters of Israel! for Saul weep ye, Who is clothing you `in' scarlet with delights. Who is lifting up ornaments of gold on your clothing.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
O daughters of Israel, have sorrow for Saul, by whom you were delicately clothed in robes of red, with ornaments of gold on your dresses.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet delicately, who put ornaments of gold on your clothing.
O daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet as well as jewelry, who put gold jewelry on your clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.
26Jeg sørger dypt over deg, min bror Jonatan. Du var veldig kjær for meg. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinnekjærlighet.
27Hvordan har heltene falt, og kampens våpen gått tapt! Det er et dypt tap for Israel.
11David grep fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og alle mennene som var med ham, gjorde det samme.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonatan, hans sønn, for Herren og for Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
19'Din prakt, Israel, er falt på dine høye steder. Hvordan har heltene falt!'
20Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke i Askalons gater, så ikke filisternes døtre skal glede seg, eller at de uomskårnes døtre skal juble.
21Fjellene i Gilboa, la det ikke være dugg eller regn over dere, eller åker med offergaver! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold, uten olje.
22Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
4David spurte ham: 'Hva har skjedd? Fortell meg!' Han svarte: 'Folket flyktet fra kampen, mange ble drept, og både Saul og sønnen Jonatan er døde. Dette skaper stor sorg.'
5David spurte den unge mannen som hadde brakt nyheten: 'Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?'
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet i frykt for filisterne. Mange falt på Gilboafjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte hans sønner Jonatan, Abinadab og Malkishua, som var hans arvinger.
7Da mennene fra Israel som var på den andre siden av dalen og over Jordan, så at den israelske hæren hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet, og filisterne kom og tok kontroll over disse byene.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner liggende døde på Gilboafjellet.
9De kuttet hodet av ham og tok klærne hans. Deretter sendte de bud over hele filisterland for å bringe nyheten til avgudstemplene og til folket.
10De plasserte våpnene hans i Ashtorets tempel og hengte opp liket hans på muren i Bet-Sjan.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul, ble de dypt opprørt og sørget.
12De samlet alle sine tapre menn og gikk hele natten. De tok ned Sauls kropp og hans sønners kropper fra muren i Bet-Sjan, dro tilbake til Jabesj og brant dem der.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Må han se på saken og føre min sak og gi meg rettferd ut av din hånd.
7Alle israelittene som var i dalen, så at hæren hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde. Da forlot de byene sine i frykt, og filisterne kom og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plundre de døde, og de fant Saul og sønnene hans liggende på Gilboafjellet.
9De pilte ham for klærne og tok hodet og våpnene hans. Deretter sendte de bud rundt i filisternes land for å kunngjøre det til sine guder og folket.
11Da alle innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul, ble de dypt opprørt.
12Da samlet de tapre mennene seg, løftet opp kroppene til Saul og sønnene hans, brakte dem tilbake til Jabesj og begravde dem under eiketreet i Jabesj. De fastet i syv dager.
4På veien kom Saul til sauemurene, og der var det en hule som han gikk inn i for å avlaste seg. Men David og hans menn satt lengre inne i hulen.
5Davids menn sa til ham: 'I dag er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det du ønsker.' Da reiste David seg og skar i all hemmelighet av Sauls kappe.
4Da budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette til folket der, begynte hele folket å gråte høyt.
5Nå kom Saul akkurat tilbake fra markene, etter å ha vært ute med buskapen. Han spurte: «Hva er det med folket, siden de gråter?» De fortalte ham hva mennene fra Jabesj hadde sagt.
12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.
6Da de kom hjem, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å feire kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.
7Kvinnene sang og danset og sa: 'Saul har slått tusener, men David har slått titusener!'
30Da ble Saul veldig sint på Jonatan og sa til ham: 'Din onde mor, tror du ikke jeg vet at du skammer deg over Isais sønn?'
11Kom ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som moren hans satte på ham på bryllupsdagen, den dagen hans hjerte gledet seg.
1Og nå skal du fremføre en klage som en lamentasjon for lederne i Israel.
9Alle klærne dine dufter av myrra, aloë og kassia; fra elfenbenspalasser strømmer musikk som gleder deg.
30Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? For selv om du kler deg i skarlagen og pryder deg med gullsmykker, hjelper det ikke; dine elskere har forlatt deg og søker ditt liv.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med rustningen sin, sverdet, buen og beltet.
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans hjemby. Saul hadde fjernet de som drev med ånder og spådomskunster ut av landet.
13Datteren av Tyrus kommer med gaver; de rike i folket søker din gunst.
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine ble ikke satt i lenker. Du falt som en som faller for ugjerningsmenn.' Og alt folket gråt enda mer over ham.
8Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner. De drepte Jonatan først, så Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
40å sørge over Jeftas datter, fire dager hvert år, av Israels døtre.
25Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
4Da sa Saul til hofsvennen sin: 'Trekk sverdet ditt og drep meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men hofsvennen kunne ikke, fordi han var livredde. Så grep Saul sverdet selv og kastet det i seg.
4Da folket hørte dette alvorlige budskapet, begynte de å sørge, og ingen tok på seg smykker.