Apostlenes gjerninger 18:16

KJV/Textus Receptus til norsk

Og han drev dem bort fra domstolen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rom 13:3-4 : 3 For herskere er ikke til redsel for gode gjerninger, men for de onde. Vil du da være uten frykt for myndigheten? Gjør det som er godt, og du skal få ros av den. 4 For den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det onde, frykt da: for den bærer ikke sverdet forgjeves: den er nemlig Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde.
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden hjalp kvinnen; og jorden åpnet sin munn og slukte elven som dragen sprutet ut av sin munn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om noen av disse tingene.

  • 80%

    11Og han ble der et år og seks måneder, og lærte Guds ord blant dem.

    12Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg med enstemmighet mot Paul og førte ham til dommersetet.

    13Dok de sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.

    14Og da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: Om dette var et spørsmål om urett eller ondt ledd, å, dere jøder, ville det være grunn for meg å holde ut med dere:

    15Men hvis det gjelder spørsmål om ord og navn og deres lov, så ordne dere det selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.

  • 74%

    19Men da hennes herrer så at deres håp om vinning var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran magistratene,

    20og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,

    21og lærer skikker, som ikke er lovlig for oss å motta eller gjøre, da vi er romere.

    22Og mengden reiste seg sammen mot dem: og magistratene lot rive klærne av dem, og befalte å slå dem.

    23Og da de hadde slått dem meget, kastet de dem i fengsel og befalte fangevokteren å vokte dem godt:

  • 17Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.

  • 71%

    6Han forsøkte til og med å vanhellige tempelet, så vi grep ham. Vi ønsket å dømme ham etter vår lov,

    7men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,

  • 70%

    37Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.

    38Offiserene fortalte disse ord til magistratene: og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.

    39Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.

  • 70%

    21Og han sa til meg: Dra avsted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

    22De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.

    23Og mens de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,

    24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.

  • 29og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av fjellet som deres by var bygget på, for å styrte ham ned.

  • 69%

    8Og de opprørte folket og byens ledere da de hørte dette.

    9Og da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.

  • 57Da ropte de med høy røst, holdt for sine ører, og stormet alle sammen mot ham.

  • 36Fordi mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham.

  • 32Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 12De oppviglet folket, de eldste og de skriftlærde, og kom over ham, grep ham og førte ham for rådet.

  • 35Og da det ble dag, sendte magistratene offiserene og sa: La de mennene gå.

  • 6Da han hadde oppholdt seg blant dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Den neste dagen satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 68%

    5Og da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,

    6Da de fikk vite dette, flyktet de til byene Lystra og Derbe i Lykaonia-området, og til områdene rundt.

  • 40For vi står i fare for å bli anklaget for opprør for dagen i dag, da vi ikke har noen grunn til å rettferdiggjøre denne forsamlingen.

  • 33Så Paul forlot dem.

  • 68%

    6Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.

    7Og han forlot stedet og gikk inn i et visst hus, til en mann ved navn Justus, som dyrket Gud, og hvis hus grenset til synagogen.

  • 38Er da Demetrius og håndverkerne som er med ham, i noen sak med noen, så holdes det rettsmøter, og prokonsulene finnes: la dem anklage hverandre.

  • 30Og når han hadde talt dette, reiste kongen, guvernøren og Bernice, og de som satt med dem opp:

  • 29Hele byen ble fylt av forvirring, og de stormet alle i flokk til teatret og tok med seg Gaius og Aristarkus, makedonierne, Paulus' reisefølge.

  • 67%

    32Da ropte noen ett og andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

    33De drog Aleksander ut av mengden, da jødene satte ham frem. Og Aleksander vinket med hånden og ville gi en forklaring til folket.

  • 1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en jødisk synagoge.

  • 15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.

  • 13Da Pilatus hørte disse ord, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet, på et sted som kalles Steinhuset, og på hebraisk Gabata.

  • 30Hele byen ble beveget, og folket strømmet sammen: de grep Paulus og trakk ham ut av templet, og straks ble dørene stengt.

  • 19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,

  • 50Men jødene oppviglet de gudfryktige og ansette kvinnene og de fremste mennene i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av deres grense.

  • 18Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 11Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte, og tvang dem til å spotte; og i overmåte raseri mot dem, forfulgte jeg dem like frem til fremmede byer.