Apostlenes gjerninger 18:6
Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
Da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod være over deres egne hoder; jeg er ren: fra nå av vil jeg gå til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
Men da de satte seg imot og spottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: «Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsto ham og bespottet, ristet han klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; fra nå av vil jeg gå til hedningene."
Men da de motsatte seg ham og talte hånlig, ristet han av seg klærne og sa til dem: 'Deres blod er på deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.'
Men da de sto imot og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Deres blod komme over deres eget hode! Jeg er uskyldig; heretter vil jeg gå til hedningene."
Men da de motarbeidet ham og hånet budskapet, ristet han av seg støvet på klærne som en protest og sa til dem: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: 'Deres blod være over deres egne hoder; jeg er uten skyld. Heretter går jeg til hedningene.'
Da de motsatte seg og freste, ristet han på klærne sine og sa til dem: «Deres blod ligger på deres eget hode; jeg er uskyldig. Fremover skal jeg vende meg til hedningene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod være på deres eget hode! Jeg er ren; fra nå av går jeg til hedningefolkene.»
Men da de motsatte seg og talte blasfemisk, ristet han støvet av sine klær og sa til dem: 'Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.'
But when they opposed him and spoke abusively, he shook out his clothes in protest and said to them, 'Your blood is on your own heads. I am innocent of it. From now on I will go to the Gentiles.'
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal være på deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.»
Men der de stode imod og bespottede, afrystede han sine Klæder og sagde til dem: Eders Blod (komme) over eders Hoved! jeg er reen; herefter vil jeg gaae til Hedningerne.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: Deres blod kommer over deres egne hoder; jeg er uskyldig. Fra nå av går jeg til hedningene.
And when they opposed him and blasphemed, he shook out his garments and said to them, 'Your blood be upon your own heads; I am clean. From now on I will go to the Gentiles.'
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
Men da de motsatte seg ham og spottet, ristet han av klærne sine og sa: "Deres blod være over deres eget hode! Jeg er ren. Heretter går jeg til hedningene."
Men da de motarbeidet ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: "Dere er ansvarlige for deres egen død. Jeg er uskyldig; fra nå av går jeg til hedningene."
Da de motarbeidet ham og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: «Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er fri. Fra nå av vil jeg gå til hedningene.»
Men da de gikk imot ham og snakket ondt, ristet han støvet av klærne og sa: Deres blod være på deres eget hode; jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.
And whe they sayde cotrary and blasphemed he shoke his rayment and sayde vnto the: youre bloud apon youre awne heeddes and fro hence forth I goo blamelesse vnto ye gentyls.
But wha they sayde cotrary and blasphemed, he shoke his rayment, and sayde vnto them: Youre bloude be vpon youre awne heade. From hence forth I go blamelesse vnto the Gentyles.
And when they resisted and blasphemed, he shooke his raiment, & saide vnto them, Your blood be vpon your owne head: I am cleane: from henceforth will I goe vnto the Gentiles.
And when they sayde contrary, and blasphemed, he shoke his rayment, & said vnto them: Your blood be vpon your owne heades. From hencefoorth wyll I go blamelesse vnto the gentiles.
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook [his] raiment, and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I [am] clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
and on their resisting and speaking evil, having shaken `his' garments, he said unto them, `Your blood `is' upon your head -- I am clean; henceforth to the nations I will go on.'
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood `be' upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
And when they opposed themselves and blasphemed, he shook out his raiment and said unto them, Your blood [be] upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles. [
And when they put themselves against him, and said evil words, he said, shaking his clothing, Your blood be on your heads, I am clean: from now I will go to the Gentiles.
When they opposed him and blasphemed, he shook out his clothing and said to them, "Your blood be on your own heads! I am clean. From now on, I will go to the Gentiles!"
When they opposed him and reviled him, he protested by shaking out his clothes and said to them,“Your blood be on your own heads! I am guiltless! From now on I will go to the Gentiles!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene oppviglet de gudfryktige og ansette kvinnene og de fremste mennene i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av deres grense.
51Men de rystet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
4Og han talte i synagogen hver sabbat, og overbeviste jøder og grekere.
5Og da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paul begrenset av ånden, og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.
18og jeg så ham si til meg: Skynd deg, og dra snart ut av Jerusalem; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i synagogene,
20og da ditt vitnes blod Stephanus ble utgytt, da sto også jeg der og samtykte i det og voktet klærne til dem som drepte ham.
21Og han sa til meg: Dra avsted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte til denne ord da, men derefter ropte de høyt og sa: Bort fra jorden med en slik en! For han er ikke skikket til å leve.
23Og mens de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,
7Og han forlot stedet og gikk inn i et visst hus, til en mann ved navn Justus, som dyrket Gud, og hvis hus grenset til synagogen.
45Men da jødene så folkemengden, ble de fylt med misunnelse, og de motsa det som ble sagt av Paulus, og spottet.
46Da talte Paulus og Barnabas frimodig og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli forkynt for dere, men siden dere forkaster det og dømmer dere selv uverdige til evig liv, vender vi oss nå til hedningene.
27Da de syv dagene nesten var over, så jødene fra Asia ham i templet, hisset opp hele folket og la hendene på ham
28og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, loven og denne plassen. Og han har også ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet.
28Og han sa til dem: Dere vet hvordan det er ulovlig for en jøde å omgås eller komme til en av et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vannhellig eller urent.
14Da apostlene Barnabas og Paulus fikk høre dette, rev de av seg klærne og sprang ut til folket og ropte:
19Og da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem som vender seg til Gud blant hedningene,
26Derfor bevitner jeg for dere denne dag, at jeg er ren fra alles blod.
17Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
21og lærer skikker, som ikke er lovlig for oss å motta eller gjøre, da vi er romere.
22Og mengden reiste seg sammen mot dem: og magistratene lot rive klærne av dem, og befalte å slå dem.
5Og dersom de ikke tar imot dere, da gå bort fra den by og rist støvet av deres føtter til et vitnesbyrd mot dem.
12Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg med enstemmighet mot Paul og førte ham til dommersetet.
17Idet jeg vil redde deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,
33Så Paul forlot dem.
14Og da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: Om dette var et spørsmål om urett eller ondt ledd, å, dere jøder, ville det være grunn for meg å holde ut med dere:
15Men hvis det gjelder spørsmål om ord og navn og deres lov, så ordne dere det selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.
16Og han drev dem bort fra domstolen.
17Da tok alle grekerne Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om noen av disse tingene.
18Mens jeg var renset i templet, fant de meg, ikke med en mengde eller med oppstyr;
11Og i hver synagoge straffet jeg dem ofte, og tvang dem til å spotte; og i overmåte raseri mot dem, forfulgte jeg dem like frem til fremmede byer.
17Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
18Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
19Og han kom til Efesus, og lot dem bli der: men selv gikk han inn i synagogen og drøftet med jødene.
16som forbyr oss å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for å fylle opp sine synder til enhver tid. Men vreden er kommet over dem til det ytterste.
19Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.
40Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,
21For disse årsakene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
11Og da han kom til oss, tok han Paulus' belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: Så sier den Hellige Ånd, slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette belte, og overgi ham i hedningenes hender.
11Og dersom noen ikke tar dere imot eller hører på dere, så gå bort fra det sted og rist støvet av føttene deres til et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere: Det skal være lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
25Når det gjelder de troende blant hedningene, har vi skrevet og konkludert at de skal holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det kvalte og fra utukt.
14Og om noen ikke tar imot dere eller hører deres ord, så gå bort fra det huset eller den byen, og rist støvet av føttene deres.
18Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
19Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
15Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
6Da de fikk vite dette, flyktet de til byene Lystra og Derbe i Lykaonia-området, og til områdene rundt.
29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde en stor diskusjon seg imellom.
15Men Herren sa til ham: Gå; for han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fremfor hedninger, konger, og Israels barn: