Apostlenes Gjerninger 21:37
Da Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til den øverste høvedsmannen, Kan jeg tale med deg? Han svarte, Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til den øverste høvedsmannen, Kan jeg tale med deg? Han svarte, Kan du gresk?
Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
Like før Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: Er det tillatt at jeg sier noe til deg? Han sa: Snakker du gresk?
Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'
Da Paulus skulle bli ført inn i leiren, sa han til tribunen: "Er det tillatt for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Svarer du gresk?"
Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: Kan jeg få lov til å tale til deg? Som svarte: Kan du snakke gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Akkurat idet Paulus skulle føres inn i garnisonen, sa han til kommandanten: "Er det lov for meg å si noe til deg?" Han svarte: "Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: Kan jeg få lov til å tale til deg? Han spurte: Kan du grekisk?
Da Paulus skulle føres inn i slottet, spurte han hovedvaktsjefen: «Kan jeg få tale med deg?» Denne spurte: «Kan du tale gresk?»
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
I det Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Så du kan gresk?
As Paul was about to be brought into the barracks, he said to the commander, 'May I say something to you?' The commander replied, 'Do you speak Greek?'
Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?
Og der Paulus skulde føres ind i Fæstningen, siger han til den øverste Høvedsmand: Er det mig tilladt at tale Noget til dig? Men han sagde: Forstaaer du Græsk?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'
And as Paul was about to be led into the barracks, he said to the chief captain, May I speak with you? Who said, Can you speak Greek?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
Da Paulus skulle føres inn i borgen, spurte han kommandanten: "Kan jeg få si noe til deg?" Kommandanten sa: "Kan du gresk?
Da Paulus var i ferd med å bli ført inn i festningen, sa han til kommandanten: 'Er det tillatt for meg å si noe til deg?' Og han sa: 'Kan du gresk?
Da Paulus var på vei til å bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
Da Paulus skulle føres inn i bygningen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg si deg noe?' Han svarte: 'Kan du gresk?
And{G5037} as Paul{G3972} was{G3195} about to be brought{G1521} into{G1519} the castle,{G3925} he saith{G3004} unto{G4314} the chief captain,{G5506} May{G1832} I{G3427} say{G2036} something unto{G4314} thee?{G4571} And he said,{G1161} Dost thou know{G1097} Greek?{G1676}
And{G5037} as Paul{G3972} was to be{G3195}{(G5723)} led{G1521}{(G5745)} into{G1519} the castle{G3925}, he said{G3004}{(G5719)} unto the chief captain{G5506}, May{G1487}{G1832}{(G5748)} I{G3427} speak{G2036}{(G5629)}{G5100} unto{G4314} thee{G4571}?{G1161} Who{G3588} said{G5346}{(G5713)}, Canst thou speak{G1097}{(G5719)} Greek{G1676}?
And as Paul shuld have bene caryed into the castle he sayde vnto the hye Captayne: maye I speake vnto the? Which sayde: canst thou speake Greke?
Whan Paul was now to be caried in to the castell, he sayde vnto ye captayne: Maye I speake vnto the? He sayde: Canst thou Greke?
And as Paul should haue bene led into the castell, he sayd vnto the chiefe Captaine, May I speake vnto thee? Who sayd, Canst thou speake Greeke?
And when Paul began to be caryed into the castle, he saide vnto the hye captaine: May I speake vnto thee? Who sayde: Canst thou speake Greke?
And as Paul was to be led into the castle, he said unto the chief captain, May I speak unto thee? Who said, Canst thou speak Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he asked the commanding officer, "May I speak to you?" He said, "Do you know Greek?
And Paul being about to be led into the castle, saith to the chief captain, `Is it permitted to me to say anything unto thee?' and he said, `Greek dost thou know?
And as Paul was about to be brought into the castle, he saith unto the chief captain, May I say something unto thee? And he said, Dost thou know Greek?
And as Paul was about to be brought into the castle, he saith unto the chief captain, May I say something unto thee? And he said, Dost thou know Greek?
And when Paul was about to be taken into the building, he said to the chief captain, May I say something to you? And he said, Have you a knowledge of Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he asked the commanding officer, "May I speak to you?" He said, "Do you know Greek?
As Paul was about to be brought into the barracks, he said to the commanding officer,“May I say something to you?” The officer replied,“Do you know Greek?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen og befalte at han skulle avhøres ved piskeslag, forat han skulle få vite hvorfor de ropte slik imot ham.
25 Så, mens de bandt ham med remmer, sa Paulus til høvedsmannen som sto der: Er det tillatt for dere å piske en romersk borger uten dom?
26 Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
27 Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
28 Da svarte kommandanten: Jeg kjøpte denne borgerrett for en stor sum. Men Paulus sa: Men jeg er født til den.
29 Straks vek de bort fra ham som skulle avhøre ham. Og kommandanten ble også redd da han fikk vite at han var romersk borger, fordi han hadde bundet ham.
30 Nå ville han også vite nøyaktig hvorfor han ble anklaget av jødene. Derfor løste han ham dagen etter og befalte yppersteprestene og hele Rådet å komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.
17 Så kalte Paulus på en av centurionene og sa: «Led denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18 Så tok han ham med og førte ham til kommandanten og sa: «Den fangen Paulus kalte meg til seg og bad meg lede denne unge mannen til deg, som har noe å si deg.»
19 Kommandanten tok ham med seg, gikk avsides og spurte: «Hva er det du har å si meg?»
20 Han svarte: «Jødene har avtalt å be deg føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville forhøre ham grundigere.»
38 Er ikke du den egypteren, som for noen tid siden laget et opprør og førte ut i ørkenen fire tusen mordere?
39 Men Paulus sa, Jeg er en jøde fra Tarsus, borger av en betydelig by i Kilikia; og jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.
40 Når han hadde gitt ham tillatelse, stod Paulus på trappene og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,
31 Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.
32 Han tok straks soldater og centurioner og løp ned til dem: da de så den øverste høvedsmannen og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33 Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
34 Noen ropte én ting, noen annen, blant mengden: da han ikke kunne få vite det sikkert på grunn av tumultene, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
10 Men da det ble stor strid, ble ilde til mote for høvedsmannen, som fryktet at Paulus skulle bli revet i stykker av dem; og han bød at krigsfolket skulle gå ned og rive ham ut og føre ham inn i festningen.
11 Den påfølgende natten stod Herren hos ham og sa: Vær frimodig, Paulus! for likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Rom.
1 Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for deg selv. Da rakte Paulus ut hånden og svarte for seg selv:
36 Fordi mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham.
16 Da vi kom til Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som holdt vakt over ham.
17 Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
18 De som avhørte meg, ville løslate meg, for det var ingen dødsgrunn hos meg.
19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, selv om jeg ikke har noe å anklage mitt folk for.
19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus, og sa: Kan vi få vite hva denne nye lære er som du taler om?
22 Så lot kommandanten den unge mannen gå og befalte ham: «Se til at du ikke sier til noen at du har meddelt meg dette.»
15 Om hvem, da jeg var i Jerusalem, overprestene og de eldste av jødene informerte meg og ønsket å få dom mot ham.
10 Da landshøvdingen nikket til Paulus for å tale, svarte han: 'Ettersom jeg vet at du i mange år har vært dommer over dette folket, forsvarer jeg min sak med desto mer glede.'
7 men kommandanten Lysias kom til og tok ham ut av våre hender med stor makt,
8 og befalte anklagerne hans å komme til deg. Ved å undersøke ham selv, vil du kunne finne ut av alt dette vi anklager ham for.
15 Nå altså, gi rådet beskjed om at han skal føres ned til dere, som om dere ville få greiere rede på hans sak; men før han er kommet nær, er vi rede til å drepe ham.
10 Paulus sa: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.
11 For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.
12 Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
22 Men da Felix hørte disse ting, hadde han mer nøyaktig kjennskap til veien, utsatte dem og sa: Når høvedsmannen Lysias kommer ned, vil jeg avgjøre dine saker.
23 Og han befalte at centurionen skulle holde Paulus i forvaring, og gi ham frihet, og ikke forby noen av hans venner å tjene ham eller komme til ham.
30 Da jeg ble gjort kjent med at det var et angrep på gang mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne hans å fremlegge sin sak for deg. Farvel.
31 Soldatene tok da Paulus som de hadde fått befaling, og førte ham om natten til Antipatris.
20 Og fordi jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt om disse ting.
21 Men da Paulus appellerte til å bli reservert til keiserens dom, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til Caesar.
36 Og fangevokteren fortalte dette til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates: nå kan dere gå i fred.
37 Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
32 Så sa Agrippa til Festus, Denne mann kunne vært satt fri, hadde han ikke anket til Cæsar.
13 Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er beredt ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
3 Spesielt fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som er blant jødene; derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
28 og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket, loven og denne plassen. Og han har også ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige stedet.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle dreptes av dem. Da kom jeg med soldatene og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.