Apostlenes gjerninger 9:35
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og på Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og kom til tro på Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lod og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham og vendte om til Herren.
All the people who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
Og Alle, som boede i Lydda og Saron, saae ham og omvendte sig til Herren.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
And all who dwelt in Lydda and Sharon saw him and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
Alle som bodde i Lydda og i Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte seg til Herren.
Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
Og alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte seg til Herren.
And all that dwelt at lydda and assaron sawe hym and tourned to the LORde.
And all they that dwelt at Lydda and at Sarona, sawe him, and turned vnto the LORDE.
And all that dwelt at Lydda and Saron, sawe him, and turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda, and Saron sawe hym, and turned to the Lorde.
And all that dwelt at Lydda and Saron saw him, and turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
and all those dwelling at Lydda, and Saron saw him, and did turn to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all that dwelt at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
And all those living in Lydda and Sharon saw him, and were turned to the Lord.
All who lived at Lydda and in Sharon saw him, and they turned to the Lord.
All those who lived in Lydda and Sharon saw him, and they turned to the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble oppbygget, og de vandret i Herrens frykt og vokste ved Den Hellige Ånds trøst.
32Og det skjedde, da Peter reiste omkring overalt, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Aeneas som hadde vært sengeliggende i åtte år, for han var lam.
34Peter sa til ham: Aeneas, Jesus Kristus helbreder deg; stå opp og re meg din seng! Og straks sto han opp.
36Det var i Joppa en disippel ved navn Tabita, som betyr Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger og gav almisser.
37Men det skjedde i de dager at hun ble syk og døde, og de vasket henne og la henne på et loftsrom.
38Lydda lå nær Joppa, og disiplene som hadde hørt at Peter var der, sendte to menn til ham og bad ham komme til dem uten opphold.
39Da sto Peter opp og gikk med dem. Da han kom dit, førte de ham opp til loftsetasjen: og alle enkene sto omkring ham gråtende, og viste de kjortler og klær som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.
40Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og vendte seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og løftet henne opp, og da han hadde kalt de hellige og enkene, presenterte han henne levende.
42Og dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren.
6Da sa Peter: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi navn fra Nasaret - stå opp og gå.
7Og han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp, og straks ble føttene og anklene hans styrket.
8Og han sprang opp, sto og gikk, og han gikk inn i templet med dem, gående, sprang og lovpriste Gud.
9Og alt folket så ham gå og lovprise Gud.
10Og de kjente ham igjen som han som satt og tigget ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som var skjedd med ham.
11Mens den helbredede lamme mannen holdt Peter og Johannes, strømte alt folket sammen til dem i gangen som kalles Salomos søylegang, fylt av undring.
12Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i hans hus og si: Send bud til Joppe og la hente Simon med tilnavnet Peter,
14som skal tale ord til deg, hvorved du og hele ditt hus skal bli frelst.
21Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall mennesker kom til tro og vendte om til Herren.
9Han hørte Paulus tale, og Paulus så på ham og skjønte at han hadde tro til å bli helbredet.
10Han ropte med høy røst: «Reis deg oppreist på dine føtter.» Og han sprang opp og begynte å gå.
43Og straks fikk han sitt syn og fulgte ham, idet han priste Gud; og hele folket som så det, lovet Gud.
32Send derfor til Joppe, og kall på Simon, som også heter Peter; han er gjest hos en skomaker ved navn Simon, hvis hus er ved havet: han skal tale til deg når han kommer.
33Straks sendte jeg derfor til deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle til stede her for Gud, for å høre alt som er befalt deg av Gud.
4Og da han stirret på ham, og ble redd, sa han: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp til minne for Gud.
5Og nå send menn til Joppe, og hent Simon, som har tilnavnet Peter:
10Og der var en disippel i Damaskus ved navn Ananias: og til ham sa Herren i et syn: Ananias. Og han sa: Se, her er jeg, Herre.
11Og Herren sa til ham: Stå opp og gå til gaten som kalles den Rette, og søk i Judas' hus etter en ved navn Saul fra Tarsus: for se, han ber,
12og han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, så han kunne få synet igjen.
8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem, Dere herskere over folket, og eldste i Israel,
9Hvis vi i dag bli stilt til ansvar for en velgjerning mot en syk mann, hvormed han er blitt helhet,
10så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, som dere korsfestet, som Gud oppreis fra de døde, ved Ham står denne mannen her helhet foran dere.
23Da han kom dit og så Guds nåde, ble han glad og formante dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hjertens vilje.
27Men Barnabas tok ham med seg til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynnet frimodig i Jesu navn.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
27Og mens han talte med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
14Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
23Da kalte han dem inn og gav dem herberge. Neste dag gikk Peter ut med dem, og visse brødre fra Joppe fulgte ham.
12Da landshøvdingen så det som var skjedd, trodde han, for han ble meget forundret over Herrens lære.
3Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i templet, bad han om almisse.
4Peter festet blikket på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
25Og straks sto han opp for dem, tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus, og priste Gud.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
6Han skjelvende og forundret sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du skal gjøre.
33Og hele byen var samlet foran døren.
6Mengden gav akt på det som ble sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
8Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.
15De førte de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter skulle falle på noen av dem når han gikk forbi.