Daniel 10:16
Og se, noe som lignet en menneskehånd rørte ved mine lepper. Så åpnet jeg munnen min og talte, og jeg sa til ham som stod foran meg: 'Min herre, på grunn av synet er jeg plaget, og jeg har ingen krefter igjen.'
Og se, noe som lignet en menneskehånd rørte ved mine lepper. Så åpnet jeg munnen min og talte, og jeg sa til ham som stod foran meg: 'Min herre, på grunn av synet er jeg plaget, og jeg har ingen krefter igjen.'
Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.
Se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Jeg åpnet munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet ble jeg grepet av smerte, og jeg har ikke lenger styrke.
Og se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet kom smertene over meg, og jeg hadde ikke mer kraft.
Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
Og se, en som lignet en mann, berørte leppene mine; da åpnet jeg munnen min og sa til ham som stod foran meg: O min herre, jeg har vært overveldet av sorg i visjonen, og jeg har ikke mer styrke.
Og plutselig berørte en som lignet på et menneskebarn mine lepper, og jeg åpnet munnen og sa til ham som sto foran meg: 'Herre, på grunn av synet er jeg fylt med smerte, og jeg har ingen kraft igjen.'
Og se, en som lignet en menneskesønn berørte mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: "Min herre, på grunn av synet har jeg fått smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
Og se, en som lignet et menneske rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte, og sa til ham som sto foran meg: «O min herre, gjennom synet har sorgen overfalt meg, og jeg har ikke lengre noen kraft.»
Og se, en som lignet en av menneskene, rørte ved mine lepper: da åpnet jeg munnen og talte, og sa til han som stod foran meg: «Min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har mistet all styrke.
Og se, noe som lignet en menneskesønn berørte mine lepper, så jeg åpnet min munn og talte, og sa til den som sto foran meg: 'Min herre, ved denne visjonen har min smerte vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
Then one who looked like a man touched my lips, and I opened my mouth and began to speak. I said to the one standing before me, 'My lord, because of the vision my pains have overwhelmed me, and I have no strength left.'
Se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper. Da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som stod foran meg: 'Herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
Og see, En, (som var) efter et Menneskes Sønners Lignelse, rørte ved mine Læber, og jeg oplod min Mund og talede og sagde til den, som stod tvært over for mig: Min Herre! for dette Syns Skyld ere mine Piner vendte over mig, og jeg formaaer ikke Noget med (min) Kraft.
And, behold, one like the similitude of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake, and said unto him that stood before me, O my lord, by the vision my sorrows are turned upon me, and I have retained no strength.
Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.
And, behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips; then I opened my mouth, and spoke, and said to him who stood before me, O my lord, because of the vision, my sorrows overwhelm me, and I have retained no strength.
And, behold, one like the similitude of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake, and said unto him that stood before me, O my lord, by the vision my sorrows are turned upon me, and I have retained no strength.
Se, en som lignet menneskesønner berørte leppene mine: da åpnet jeg min munn og talte og sa til ham som sto foran meg, min herre, på grunn av synet er mine sorger vendt over meg, og jeg beholder ingen styrke.
Og se, en som liknet menneskebarn rørte ved leppene mine, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, ved synet har jeg blitt fylt med smerter, og jeg har ingen styrke igjen.
Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: «Å, min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
Så rakte en som så ut som menneskesønner sin finger på leppene mine; og da jeg åpnet munnen, sa jeg til ham som sto foran meg: Herre, på grunn av synet har smerter kommet over meg, og jeg har ingen styrke igjen.
And, behold, one in the likeness{H1823} of the sons{H1121} of men{H120} touched{H5060} my lips:{H8193} then I opened{H6605} my mouth,{H6310} and spake{H1696} and said{H559} unto him that stood{H5975} before me, O my lord,{H113} by reason of the vision{H4759} my sorrows{H6735} are turned{H2015} upon me, and I retain{H6113} no strength.{H3581}
And, behold, one like the similitude{H1823} of the sons{H1121} of men{H120} touched{H5060}{(H8802)} my lips{H8193}: then I opened{H6605}{(H8799)} my mouth{H6310}, and spake{H1696}{(H8762)}, and said{H559}{(H8799)} unto him that stood{H5975}{(H8802)} before me, O my lord{H113}, by the vision{H4759} my sorrows{H6735} are turned{H2015}{(H8738)} upon me, and I have retained{H6113}{(H8804)} no strength{H3581}.
Beholde, there touched my lippes one, very like vnto a man. Then opened I my mouth, and sayde vnto him, that stode before me: O my lorde, my ioyntes are lowsed in the vision, and there is no more stregth within me:
And beholde, one like the similitude of the sonnes of man touched my lippes: then I opened my mouth, and spake, and said vnto him that stoode before me, O my Lord, by the vision my sorowes are returned vpon me, and I haue reteined no strength.
And beholde, there touched my lippes one very lyke vnto a man: then opened I my mouth and spake, and saide vnto him that stoode before me, O my lorde, by the vision my ioyntes are turned out of their place, and I haue reteyned no strength.
And, behold, [one] like the similitude of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake, and said unto him that stood before me, O my lord, by the vision my sorrows are turned upon me, and I have retained no strength.
Behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spoke and said to him who stood before me, my lord, by reason of the vision my sorrows are turned on me, and I retain no strength.
and lo, as the manner of the sons of men, he is striking against my lips, and I open my mouth, and I speak, and say unto him who is standing over-against me: My lord, by the appearance turned have been my pangs against me, and I have retained no power.
And, behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake and said unto him that stood before me, O my lord, by reason of the vision my sorrows are turned upon me, and I retain no strength.
And, behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spake and said unto him that stood before me, O my lord, by reason of the vision my sorrows are turned upon me, and I retain no strength.
Then one whose form was like the sons of men put his finger on my lips; and opening my mouth, I said to him who was before me, O my lord, because of the vision my pains have come on me, and I have no more strength.
Behold, one in the likeness of the sons of men touched my lips: then I opened my mouth, and spoke and said to him who stood before me, my lord, by reason of the vision my sorrows are turned on me, and I retain no strength.
Then one who appeared to be a human being was touching my lips. I opened my mouth and started to speak, saying to the one who was standing before me,“Sir, due to the vision, anxiety has gripped me and I have no strength.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Hvordan kan din tjener tale med slike ord som disse? For nå er ingen styrke blitt igjen i meg, og jeg er utmattet.
18 Igjen rørte han ved meg, han som hadde utseende som en mann, og ga meg styrke.
19 Han sa: 'Frykt ikke, du mann høyt elsket! Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'
20 Da sa han: 'Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg tilbake for å kjempe mot fyrsten over Persia. Og når jeg går, skal fyrsten over Grekenland komme.'
14 Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som kommer.
15 Mens han talte med meg slike ord, bøyde jeg ansiktet mot jorden og var stille.
5 Jeg løftet øynene mine, og se, der stod en mann kledd i lin og med et belte av fint gull fra Ufas rundt livet.
6 Hans kropp var som topas, hans ansikt som lynets glans, hans øyne som fakler av ild, og hans armer og ben som polert bronze. Lyden av hans ord var som lyden av en stor forsamling.
7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. Mennene som var med meg, så ikke synet, men stort terror falt over dem, og de løp bort og skjulte seg.
8 Så jeg ble stående alene tilbake og så denne store visjonen. Ingen styrke var igjen i meg, og jeg ble helt utmattet, jeg hadde ingen krefter.
9 Da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 En hånd rørte ved meg og reiste meg opp på mine knær og håndflater.
11 Og han sa til meg: 'Daniel, du mann høyt elsket, gi akt på de ordene jeg nå skal tale til deg og stå opp på føttene dine, for nå er jeg sendt til deg.' Mens han sa dette til meg, stod jeg skjelvende.
12 Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg selv foran Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.'
15 Mens jeg, Daniel, så synet og prøvde å forstå det, se, da stod plutselig en som så ut som en mann foran meg.
16 Jeg hørte en menneskestemme mellom elvene Ulaj som ropte og sa: «Gabriel, forklar synet til denne mannen.»
17 Så kom han nær der jeg stod. Da han kom, ble jeg redd og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Men han sa til meg: «Forstå, menneskesønn, at synet gjelder endens tid.»
18 Mens han talte til meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg stod.
22 Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.
23 Herrens ord kom til meg og sa:
15 ‘Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden, og visjonene i hodet mitt forfjamset meg.’
16 ‘Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham om sannheten om alt dette. Så han fortalte meg og oppklarte betydningen av disse tingene.’
5 Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6 Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
16 Den sto der, men jeg kunne ikke gjenkjenne den; jeg så en skikkelse foran meg; alt var stille, og jeg hørte en stemme:
9 Og Herren rakte ut sin hånd, berørte min munn og sa til meg: 'Se, jeg har lagt mine ord i din munn.'
5 Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
9 Da så jeg, og se, en hånd strakte seg ut til meg, og se, den holdt en bokrull.
27 Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Etterpå sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var helt overveldet av synet og forstod det ikke.
14 Ånden løftet meg opp og tok meg med, og jeg gikk bort i bitterhet og sinne i min ånd, og Herrens hånd var sterkt over meg.
22 Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: 'Reis deg, gå ut i dalen, så skal jeg tale med deg der.'
23 Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herligheten jeg hadde sett ved Kebar-elven. Jeg falt på mitt ansikt ned.
8 Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg spurte: "Min herre, hva blir slutten på alt dette?"
21 Mens jeg ennå talte i bønn, kom Gabriel, som jeg hadde sett i et syn tidligere, flygende raskt til meg ved kveldsofferet.
22 Han lærte meg innsikt og talte med meg. Han sa: 'Daniel, jeg er nå kommet for å gi deg innsikt og forståelse.'
3 Det var som den visjonen jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og som den ved Kabar-elven. Da falt jeg ned på ansiktet mitt.
1 Og Han sa til meg: 'Menneskesønnen, stå opp på føttene dine, så skal jeg tale til deg.'
2 Da kom Guds Ånd over meg mens Han talte til meg og løftet meg opp på føttene. Og jeg hørte Ham som snakket til meg.
4 Så tok jeg til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva er dette, min herre?»
13 Han svarte meg og sa: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg svarte: «Nei, min herre.»
24 'Derfor ble denne hånd sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet til deg.'
9 Da spurte jeg: 'Hva betyr disse, herre?' Og engelen som talte med meg, svarte: 'Jeg skal vise deg hva dette er.'
4 Jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva betyr dette, min herre?
13 ‘Jeg fortsatte å se i de nattlige synene, og se, en som så ut som et menneske kom med himmelens skyer. Og han nærmet seg den gamle av dager, og de førte ham frem for ham.’
24 Ånden løftet meg opp og førte meg tilbake til de bortførte i Kaldea i en åpenbaring ved Guds Ånd, og synet forlot meg.
25 Så fortalte jeg de bortførte alle de tingene som Herren hadde vist meg.
6 Men jeg sa: 'Å, suverene Herre, jeg kan ikke tale, for jeg er ennå ung.'
3 Derfor er mine hofter fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg som en kvinne i fødsel. Jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er skrekkslagen ved å se.
10 Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
24 Derfor, konge, aksepter mitt råd: Bryt med dine synder ved å gjøre det som er rett, og med dine misgjerninger ved godhet mot de fattige. Kanskje vil din velferd bli forlenget.