Daniel 5:9
Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
Da ble kong Belsasar enda mer forskrekket, og hans ansikt ble enda blekere. Hans stormenn ble også forvirret.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans forandret seg, og hans stormenn ble bestyrtet.
Da ble kong Belsasar enda mer forferdet; ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, ansiktet hans bleknet, og stormennene hans ble rådville.
Da ble kong Belsasar meget forferdet, hans ansikt ble forandret, og hans fyrster ble forvirrede.
Da ble kong Belshazzar dypt bekymret, og ansiktet hans ble forandret, og hans ledere var forvirrede.
Da ble kong Belsasar veldig forferdet, ansiktsfargen skiftet, og de mektige mennene hans ble i villrede.
Da ble kong Belsasar enda mer skremt, og ansiktet hans ble enda blekere, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Da ble kong Belshazzar sterkt forstyrret, ansiktet hans forandret seg, og hans herrer ble målløse av forbauselse.
Kong Belsasar ble da svært foruroliget, og hans ansikt forandret seg, og hans stormenn var lamslåtte.
Kongen Belsasar ble enda mer forferdet, hans ansiktsfarge forandret seg ytterligere, og hans stormenn var forvirret.
So King Belshazzar became even more terrified, his face turned pale, and his nobles were baffled.
Da ble kong Belsasar meget skremt, og hans ansiktsfarge bleknet enda mer, og hans stormenn visste ikke hva de skulle gjøre.
Da blev Kong Beltsazar meget forfærdet, og hans Farve skiftedes paa ham, og hans Vældige bleve tvivlraadige.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belsasar sterkt urolig, og ansiktet hans forandret seg, og stormennene hans var forfjamset.
Then King Belshazzar was greatly troubled, and his face was changed, and his lords were astonished.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Da ble kong Belshassar enda mer forstyrret, hans ansikt bleknet, og hans stormenn visste ikke råd.
Da ble kong Belsasar svært urolig, ansiktet hans ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært forstyrret, ansiktet ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
Da ble kong Belsasar svært urolig, fargen forsvant fra ansiktet hans, og stormennene hans visste ikke hva de skulle gjøre.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
The was the kynge sore afrayed, in so moch, that his coloure chaunged, and his lordes were sore vexed.
Then was King Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his princes were astonied.
Then was king Balthasar greatly troubled, and his countenaunce was chaunged in him, and his princes were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were astonied.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
then the king Belshazzar is greatly troubled, and his countenance is changing in him, and his great men are perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his countenance was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was greatly troubled and the colour went from his face, and his lords were at a loss.
Then was king Belshazzar greatly troubled, and his face was changed in him, and his lords were perplexed.
Then King Belshazzar was very terrified, and he was visibly shaken. His nobles were completely dumbfounded.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dronningen kom inn i bankettsalen på grunn av kongens og hans stormenns ord. Dronningen talte og sa: ‘Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg, og la ikke ditt ansikt blekne.’
11‘Det er en mann i ditt rike som har en guddommelig ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom funnet hos ham, visdom lik guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til leder for vismennene, magikerne, kaldeerne og spåmennene.’
12‘Daniel, som kongen kalte Beltsasar, viste en ekstraordinær ånd, enestående kunnskap og evne til å tyde drømmer, forklare gåter og løse vanskelige problemer. Tilkall nå Daniel, så skal han tyde skriften.’
5Plutselig kom det fingre av en menneskehånd, og de skrev på muren rett overfor lysestaken i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
7Kongen ropte høyt og befalte at magikerne, kaldeerne og spåmennene skulle føres fram. Så sa han til vismennene i Babel: ‘Den som kan lese denne skriften og tyde den for meg, skal kles i purpur, få en gullkjede om halsen, og være den tredje mektigste i riket.’
8Så kom alle kongens vismenn, men de kunne verken lese denne skriften eller tyde den for kongen.
18det er deg, konge. Du har blitt stor og mektig, din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme strekker seg til jordens ender.
19Og da kongen så en vokter, en hellig, som kom ned fra himmelen og sa: 'Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben og røttene stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens frodige gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham dele skjebne med dyrene i markens gress, til syv tidsperioder går over ham,'
1Kongen Belsasar holdt et stort gjestebud for tusen av sine adelige, og drakk vin sammen med dem.
2Mens han smakte vinen, befalte Belsasar at de skulle hente de gull- og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt fra tempelet i Jerusalem, slik at kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer kunne drikke av dem.
3Da hentet de gullkarene som var blitt tatt fra tempelet i Guds hus i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drakk av dem.
28'Peres betyr at ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.'
29Da befalte Belsasar at Daniel skulle kles i purpur, få en gullkjede om halsen og bli utropt som den tredje mektigste i riket.
30Samme natt ble Belsasar, kongen av kaldeerne, drept.
3Kongen sa til dem: ‘Jeg har drømt en drøm, og min sjel er urokkelig inntil jeg vet hva drømmen betyr.’
5Til slutt ble Daniel ført frem for meg, han som fikk navnet Beltsasar etter min guds navn, og som har en hellig ånd i seg. Jeg fortalte ham drømmen.
6«Beltsasar, leder for magikerne, jeg vet at en hellig guds ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene jeg så i min drøm, og tydningen av dem.
7Synene jeg så mens jeg lå på mitt leie, var av et stort tre midt på jorden, og dets høyde var svimlende.
8Treet var stort og sterkt med høyde som strakte seg til himmelen, og det var synlig fra hele jorden.
9Det hadde vakkert, frodig løv og rikelig med frukt, og det ga mat til alle. Dyrene på marken søkte skygge under det, og fuglene under himmelen fikk hvile i dets grener. Alle skapninger fikk næring fra det.
15‘Nå er vismennene og magikerne blitt ført hit foran meg for å lese denne skriften og tyde den for meg, men de kan ikke forklare betydningen.’
22'Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette.'
23'Du har reist deg mot himmelens Herre. De karene fra hans hus er brakt hit, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Dere har lovprist guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, guder som verken ser eller hører eller forstår. Men den Gud i hvis hånd ditt liv og alle dine veier er, har du ikke æret.'
24'Derfor ble denne hånd sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet til deg.'
25'Dette er skriften som ble skrevet: Mene, Mene, Tekel, Ufarsin.'
26'Dette er tydningen av ordene: Mene betyr at Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det.'
15‘Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden, og visjonene i hodet mitt forfjamset meg.’
1I det andre året av kong Nebukadnesars regjering drømte Nebukadnesar opprivende drømmer som gjorde ham urolig, og han hadde problemer med å sove.
28‘Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var meget urolig på grunn av mine tanker, og ansiktet mitt ble blekt, men jeg bevarte dette i mitt hjerte.’
26Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltsasar: ‘Kan du fortelle meg drømmen som jeg har hatt, og dens tolkning?’
30Men for meg ble denne hemmeligheten åpenbart, ikke fordi jeg har mer visdom enn noen av de levende, men for at kongen skal forstå tolkningen og kjenne tankene i sitt hjerte.
31‘Du, o konge, så en stor statue. Denne store statuen var en uttrykkelig skikkelse, og dens strålende glans sto foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.’
12Dette gjorde kongen rasende og fylt med vrede, så han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle avskaffes.
19Da ble Nebukadnesar fylt av harme, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp syv ganger mer enn vanlig.
2Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
13'Sammenlign vårt utseende med de unge mennene som spiser kongens spesialretter, og behandle dine tjenere etter det du ser.'
10Øverste hoffmannen svarte Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da setter dere mitt liv i fare for kongen.'
11Daniel sa til oppsynsmannen som øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
28Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en røst fra himmelen: 'Nebukadnesar, konge, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.'
13Så rådslo kongen med de vise mennene som forsto tidene—på samme måte ble kongens saker fremlagt av alle som kjente lov og rett,
5Kongen svarte kaldeerne: ‘Min befaling er klar: hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens betydning, vil dere bli brakt til døden, og husene deres vil bli gjort til ruiner.’
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand kom tilbake til meg. Jeg priste Den Høyeste og æret den som lever evig. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
14Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
35Alle som bor på øyene stirrer forferdet på deg; deres konger skjelver av redsel, fortvilet i ansiktet.
9Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, vil dere bli ansett som skyldige, for dere har blitt enige om å bruke løgner og bedrag i håp om at tiden vil forandre seg. Fortell meg drømmen, så jeg vet at dere også kan gi meg tolkningen.’
1I det tredje året av kong Belsasars regjering hadde jeg et syn, jeg, Daniel, etter det som hadde blitt vist meg tidligere.
1I det første året til Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og en visjon mens han lå på sengen. Da skrev han ned drømmen i detalj og oppsummerte hovedpunktene.
13Da ble kong Nebukadnesar fylt av harme og befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle føres frem. Derfor ble disse mennene ført frem for kongen.
17Da svarte Daniel kongen: ‘Behold dine gaver selv, eller gi dem til noen andre. Men jeg skal lese skriften for kongen og tyde den for ham.'