Forkynneren 3:20
Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv.
Alt går til ett sted; alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle vender tilbake til støv igjen.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og igjen vender de tilbake til støv.
Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet.
Alt går til samme sted; alt var av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alt går til én plass; alt er av støv, og alt vender tilbake til støv.
All go to the same place; all come from dust, and to dust all return.
Alle vender mot ett sted; alle kommer fra støv, og til støv skal alle vende tilbake.
Alt går til én plass; alt er av støv, og alt vender tilbake til støv.
Alt går til det samme stedet: Alt er kommet fra støv, og alt vender tilbake til støvet.
Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.
De fare alle til eet Sted, de bleve alle af Støv, og de komme alle til Støv igjen.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
Alle går til ett sted; alt er av støv, og alt vender tilbake til støv.
All go to one place; all are of dust, and all turn to dust again.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
Alle går til samme sted. Alle er av støv, og alle vender tilbake til støvet igjen.
Alt går til ett sted, alt er kommet av støvet, og alt vender tilbake til støvet.
Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle skal bli til støv igjen.
Alle går til samme sted, alle er av støv, og alle vil igjen bli til støv.
All go{H1980} unto one{H259} place;{H4725} all are of the dust,{H6083} and all turn{H7725} to dust{H6083} again.{H7725}
All go{H1980}{(H8802)} unto one{H259} place{H4725}; all are of the dust{H6083}, and all turn{H7725} to dust{H6083} again{H7725}{(H8804)}.
They go all vnto one place, for as they be all of dust, so shal they all turne vnto dust againe.
All goe to one place, & all was of the dust, and all shall returne to the dust.
They go all vnto one place: for as they be all of dust, so shall they all turne vnto dust agayne.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
All go to one place. All are from the dust, and all turn to dust again.
The whole are going unto one place, the whole have been from the dust, and the whole are turning back unto the dust.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
All go unto one place; all are of the dust, and all turn to dust again.
All go to one place, all are of the dust, and all will be turned to dust again.
All go to one place. All are from the dust, and all turn to dust again.
Both go to the same place, both come from the dust, and to dust both return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
19 For skjebnen til menneskene og skjebnen til dyrene er den samme. Som den ene dør, slik dør også den andre; de har samme ånd, så menneskene har ingen fordel fremfor dyrene.
15 Da ville alt kjød dø i en stund, og menneskene ville vende tilbake til støv.
7 Støvet vender tilbake til jorden slik det var, og ånden vender tilbake til Gud som gav den.
8 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Predikanten; alt er tomhet.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og dyrenes ånd synker ned til jorden?
22 Så jeg så at det ikke er noe bedre enn å glede seg over sitt arbeid, for det er menneskets del. For hvem kan bringe ham for å se hva som vil komme etter ham?
2 Det er én og samme skjebne for alle: for den rettferdige og den urettferdige, for den gode og den onde, for den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Den gode går samme vei som synderen, og den som sverger, som den som unngår ed.
3 Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondt, vanvidd råder i deres indre mens de lever, og så går de til døden.
4 Når deres ånd forlater dem, vender de tilbake til jorden; på den dagen svinner deres planer bort.
2 "Forgjeves! Alt er forgjeves!" sier Forkynneren. "Alt er meningsløst."
3 Hva gagner et menneske av alt sitt arbeid under solen?
4 En generasjon går, og en generasjon kommer, men jorden står evig.
5 Solen går opp og ned, og skyndes tilbake til stedet hvor den stiger opp.
26 Sammen ligger de i støvet, og jorden skjuler dem.
10 Men en mann dør og får hvile; mennesket utånder, og hva vil skje med ham?
15 Dette er også en alvorlig ulykke: Akkurat som han kom, vil han gå bort. Hva nytte har han av å arbeide bare for vinden?
16 Han lever sine dager i mørket, fylt med sorg, sykdom og harme.
19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
6 Selv om han lever tusen år to ganger uten å oppleve noe godt, går alle til samme sted.
7 Alt menneskets arbeid er for hans eget beste, men sjelen finner ikke tilfredsstillelse; den blir ikke mettet.
16 Det er ingen ende på menneskene som har levd før dem. Likevel gleder ikke etterkommerne seg over ham. Sannelig, også dette er meningsløst og en jakt etter vind.
29 Skjuler du ansiktet ditt, blir de redde. Tar du livsånden fra dem, dør de og vender tilbake til støvet.
11 For der det er mange ord, bidrar de til meningsløsheten; hva har mennesket igjen for en masse ord?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i et liv preget av meningsløshet? Hvem kan fortelle mennesket hva som skjer etter ham under solen?
15 Mennesket er som gress, i sine dager blomstrer det som blomstene på marken.
16 For når vinden blåser over, er det borte, og stedet kjenner det ikke igjen.
1 For alt finnes det en tid, en tid for hvert eneste ønske under himmelen.
2 En tid til å bli født og en tid til å dø. En tid til å plante og en tid til å rykke opp det som er plantet.
4 Mennesket er som en vindpust, hans dager er som en skygge som farer forbi.
3 Du lar mennesket vende tilbake til støvet og sier: Vend tilbake, du menneske!
14 Jeg har sett alle gjerninger som er gjort under solen, og se, alt er meningsløst og et jag etter vind.
10 Så jeg så de onde bli begravet og gå bort, de forlot det hellige stedet og ble glemt i byen der de hadde utført sine gjerninger. Dette er også meningsløst.
16 For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
17 Jeg hatet livet, fordi det arbeidet som ble gjort under solen, var avskyelig for meg. Alt er tomhet og et jag etter vind.
19 Og hvem vet om han vil være vis eller uforstandig? Likevel vil han ha kontroll over alt arbeidet som jeg har gjort og anvendt min visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20 Da begynte jeg å miste håpet i mitt hjerte over alt arbeidet som jeg hadde gjort under solen.
11 Men når jeg så på alt arbeidet som mine hender hadde utført, og på strevet det krevde, se, alt var tomhet og et jag etter vind. Det var ingen varig gevinst under solen.
9 Skyen forsvinner og drar bort, slik kan den som går ned til dødsriket, ikke komme tilbake.
8 Om en mann lever mange år, la ham glede seg over dem alle; men han må huske at mørke dager vil komme. Alt er forgjeves.
2 Det er bedre å gå til et hus med sorg enn til et hus med fest, for døden er enden for alle mennesker, og de levende bør ta det til hjerte.
15 Det som har vært, er; og det som skal komme, har også vært. Gud vil søke det som har vært.
9 Det som har vært, er det som vil være, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
12 I sine innerste tanker tror de at deres hus står evig, deres boliger gjennom alle slekter; de gir sine navn til landområder.
5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting. De har ikke noe mer lønn å håpe på, og deres minne er helt glemt.
10 Alt din hånd får å gjøre, gjør det med din kraft! For i dødsriket, dit du går, er det verken gjerning eller plan, verken kunnskap eller visdom.
2 Som en blomst spirer han og visner, som en skygge flykter han og blir ikke stående.
23 For alle dager er smertefulle, og hans arbeid er fylt med bekymringer; selv om natten får han ikke hvile. Også dette er tomhet.
7 Deretter så jeg all den meningsløseheten som råder under solen.