Job 21:26

GT, oversatt fra Hebraisk

Sammen ligger de i støvet, og jorden skjuler dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 9:2 : 2 Det er én og samme skjebne for alle: for den rettferdige og den urettferdige, for den gode og den onde, for den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Den gode går samme vei som synderen, og den som sverger, som den som unngår ed.
  • Jes 14:11 : 11 Din prakt er blitt ført ned til dødsriket, sammen med lyden av dine strenger. Ormene omfavner deg, og markene er ditt teppe.
  • Job 20:11 : 11 Hans bein skal hvile i jorden sammen med hans forfedre.
  • Job 3:18-19 : 18 Fanger har det godt sammen, de hører ikke slaveherrens rop. 19 Liten og stor er der like, og slaven er fri fra sin herre.
  • Job 17:14 : 14 Til graven roper jeg: 'Du er min far, min mor, og jorden er min søster!'
  • Job 19:26 : 26 og etter at huden min har blitt uthult, vil jeg se Gud i mitt kjød.
  • Job 24:20 : 20 Morslivet glemmer ham, og jorden sørger over tapet av hans liv; han blir ikke lenger husket. Urettferdigheten knuses som et tre.
  • Sal 49:14 : 14 Slik går de, de tåpelige, og deres etterfølgere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16 De vil gå ned i døden, mens vi synker ned i gravens mørke.

  • 11 Hans bein skal hvile i jorden sammen med hans forfedre.

  • 25 Den andre dør med en tung sjel og har aldri opplevd glede.

  • 15 Da ville alt kjød dø i en stund, og menneskene ville vende tilbake til støv.

  • 75%

    32 Og de tar ham til graven, og ingen passer på gravene.

    33 Jordklumpene i dalen skjuler for ham; alle mennesker følger etter ham, og foran ham er utallige.

  • 20 Alle går til samme sted; de har kommet fra støvet og vender tilbake til støvet.

  • 12 Så ligger også et menneske ned og reiser seg ikke; inntil himlene forgår, skal de ikke våkne, og ikke stå opp fra sin søvn.

  • 74%

    10 Alle skal de tale til deg og si: 'Er du blitt svak som oss? Du er blitt lik oss.'

    11 Din prakt er blitt ført ned til dødsriket, sammen med lyden av dine strenger. Ormene omfavner deg, og markene er ditt teppe.

  • 14 Slik går de, de tåpelige, og deres etterfølgere.

  • 13 De bruker sine dager i velstand, men i et øyeblikk faller de inn i døden.

  • 6 Hvor mye mindre er da mennesket, hvis vi sammenligner det med en mark, og menneskesønnen, sammenlignet med en larve.

  • 72%

    19 Hva med de som bor i skrøpelige hus, bygget av støv? De knuses raskere enn mugg.

    20 Fra morgen til kveld blir de rammet, ofte uten at noen merker det; de går til grunne for godt.

    21 Er ikke deres hjem revet i stykker? De dør uten å forstå det.

  • 4 De skal dø en forferdelig død. De skal ikke bli sørget over eller begravet, men de skal ligge som gjødsel på marken. De skal omkomme ved sverd og sult, og deres lik skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.

  • 13 Begrav dem alle sammen i støvet, skjul deres ansikter.

  • 19 Den rike legger seg ned, men han blir ikke samlet; når han åpner øynene, er han borte.

  • 24 Og de skal gå ut og se på likene av dem som har syndet mot meg. Deres kroppsdeler skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes; de skal være til skrekk for alt kjød.

  • 14 De dør i sin ungdom, og deres liv ender i urenhet.

  • 72%

    19 Som tørke og hete suger sommeren bort snøvannet, slik gjør dødsriket med dem som synder.

    20 Morslivet glemmer ham, og jorden sørger over tapet av hans liv; han blir ikke lenger husket. Urettferdigheten knuses som et tre.

  • 71%

    18 Alle jordens konger, hver og én, ligger med ære, hver i sin grav.

    19 Men du er kastet bort fra graven din som en foraktet grein, dekket av de døde, stukket av sverd, kastet ned i ruinen som et trampet lik.

  • 5 Kroppen min er dekket av ormer og støv. Huden min visner, og jeg føler avsky.

  • 29 Skjuler du ansiktet ditt, blir de redde. Tar du livsånden fra dem, dør de og vender tilbake til støvet.

  • 14 De døde skal ikke leve, de avdøde skal ikke stå opp. Derfor har du straffet og ødelagt dem, og utslettet all deres minne.

  • 7 skal han likevel gå til grunne for alltid; de som har sett ham, skal spørre: Hvor ble han av?

  • 22 Så sier Herren: 'Den vise skal ikke rose seg av sin visdom. Den sterke skal ikke rose seg av sin styrke. Den rike skal ikke rose seg av sin rikdom.'

  • 19 Dine døde skal leve; deres kropper skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som hviler i støvet. For din dugg er en dugg av lys fra deg, og jorden vil føde de døde.

  • 17 De skal slikke støv som en slange, som krypende skapninger på jorden. De skal komme skjelvende ut av sine festninger til Herren vår Gud. De skal frykte og skjelve for deg.

  • 23 En dør i sin fulle styrke, helt trygg og i fred.

  • 8 Alle som hater meg, hvisker sammen om meg; de planlegger noe ondt mot meg.

  • 19 Hvor brått faller de til ruiner! De blir utslettet, ødelagt av redsler.

  • 70%

    21 De som lengter etter døden, men den kommer ikke, de som søker den mer enn skjulte skatter,

    22 De som jubler, som fryder seg over funnet av graven.

  • 7 Som frø som blir spredt ved pløying, slik er våre bein spredt ved gravens åpning.

  • 29 For kongedømmet tilhører Herren, og han hersker over folkene.

  • 11 Da vil du stønne ved slutten, når kroppen din er sliten bort,

  • 30 Og han la kroppen i sin egen grav. De holdt sørgehøytid over ham og ropte: 'Å, min bror!'

  • 10 Gjør mot dem som du gjorde mot Midjan, mot Sisera, mot Jabin ved Kishon-bekken.

  • 4 Når deres ånd forlater dem, vender de tilbake til jorden; på den dagen svinner deres planer bort.

  • 12 la oss sluke dem levende som de uvitende, som de uskyldige som går ned i døden.

  • 20 De dør i et øyeblikk midt på natten; folket skjelver og forsvinner, og de mektige blir rykket bort uten hender.

  • 70%

    21 Hans kropp blir så tynn at den knapt kan sees; bena hans, som før var usynlige, stikker nå ut.

    22 Hans sjel nærmer seg graven, og livet hans nærmer seg de dødes hus.

  • 2 De skal spre dem foran solen og månen og hele himmelens hærskare, som de har elsket, tjent, fulgt, søkt og tilbedt. De skal ikke bli samlet eller begravet, men ligge som gjødsel på jordens overflate.

  • 6 Store og små skal dø i dette landet. De skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem. Ingen skal skjære seg eller klippe håret i sorg for dem.

  • 26 og etter at huden min har blitt uthult, vil jeg se Gud i mitt kjød.