2 Mosebok 32:22

GT, oversatt fra Hebraisk

Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:24 : 24 Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.
  • 2 Mos 14:11 : 11 De sa til Moses: 'Var det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du førte oss ut for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
  • 2 Mos 15:24 : 24 Folket knurret mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
  • 2 Mos 16:20 : 20 Men de adlød ikke Moses. Noen lot noe være igjen til morgendagen, og det ble fylt med mark og luktet vondt. Moses ble sint på dem.
  • 1 Sam 15:24 : 24 Da sa Saul til Samuel: 'Jeg har syndet, for jeg har brutt Herrens befaling og dine ord. Jeg var redd for folket og adlød deres røst.'
  • Sal 36:4 : 4 Ord fra deres munn er onde og svik; de har sluttet å handle med visdom.
  • Ordsp 4:16 : 16 For de sover ikke før de har gjort noe ondt; de mister søvnen om ingen forårsaker skade.
  • 2 Mos 16:28 : 28 Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å følge mine bud og lover?
  • 2 Mos 17:2-4 : 2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?' 3 Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?' 4 Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'
  • 5 Mos 9:7 : 7 Husk hvordan du provoserte Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen dere forlot Egypt har dere vært gjenstridig mot Herren.
  • 2 Mos 16:2-4 : 2 Hele Israels menighet klagde til Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herren i Egypt, mens vi satt rundt kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.» 4 Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og samle så mye de trenger for hver dag, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke.
  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Så lenge jeg har vært blant dere, har dere vært opprørske mot Herren; hvor mye mer skal det da bli etter min død?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21Så sa Moses til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har latt dem begå en så stor synd?'

  • 11Aron sa til Moses: 'Å kjære herre, tilregn oss ikke denne synden! Vi har handlet tåpelig og har syndet!'

  • 14Da ble Herren harm på Moses og sa: 'Er ikke Aron, din bror, en levitt? Jeg vet at han kan tale godt. Han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.'

  • 76%

    7Da talte Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt har fordervet seg.'

    8De har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.'

    9Og Herren sa til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.'

    10La meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og tilintetgjøre dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.'

    11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'

    12Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk.

  • 35Så slo Herren folket fordi de laget kalven, den som Aron hadde laget.

  • 25Da Moses så at folket var uhemmet - for Aron hadde latt dem miste besinnelsen og føre krig mot sine fiender -

  • 74%

    1Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: 'Kom, lag for oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.'

    2Aron svarte dem: 'Ta av dere gulløredobbene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom med dem til meg.'

  • 23De sa til meg: 'Lag for oss guder som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.'

  • 20Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.

  • 71%

    30Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'

    31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: 'Åh, dette folket har begått en stor synd. De har laget seg en gud av gull.'

  • 7Moses sa til Aron: 'Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for deg selv og folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.'

  • 10Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.

  • 26Herren talte til Moses og Aron og sa:

  • 32De hisset ham opp ved Meribas vann, og det gikk galt for Moses på grunn av dem,

  • 11Derfor, dere som er samlet mot Herren, hva er Aron, at dere knurrer mot ham?"

  • 3Moses sa til Aron: 'Dette er det Herren talte om da han sa: I de som nærmer seg meg, vil jeg vise min hellighet, og blant hele folket vil jeg bli herliggjort.' Og Aron tidde stille.

  • 22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.

  • 24Herren sa til ham: 'Gå ned, og kom opp igjen med Aron. Men prestene og folket må ikke trenge seg fram til Herren, så han ikke skal bryte ut mot dem.'

  • 10Fjern dere fra denne menigheten, så skal jeg ødelegge dem øyeblikkelig." Og de falt ned på sine ansikter.

  • 30Aron sa alt Herren hadde sagt til Moses, og Moses gjorde tegnene foran folket.

  • 20Herrens vrede ble da opptent mot Israel, og han sa: "Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,

  • 10Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:

  • 14Så angret Herren på det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.

  • 14Se, nå har dere reist dere i strid mot deres fedre, en ung generasjon av syndere som vil forsterke Herrens vrede mot Israel.

  • 19Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses' vrede tent. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.

  • 12Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet sine gjerninger. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg har befalt dem å følge; de har laget seg et støpt bilde.'

  • 18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.

  • 19Men Aron sa til Moses: 'Se, i dag har de båret frem sine syndoffer og brennoffer for Herren, og slike saker har hendt meg. Hadde jeg da spist syndofferet i dag, ville det blitt godt i Herrens øyne?'

  • 22Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du behandlet dette folket slik? Hvorfor har du sendt meg?

  • 6Moses sa til Aron og til hans sønner Eleasar og Itamar: 'La ikke håret på hodene deres bli uordnet, og riv ikke klærne deres som et tegn på sorg, ellers vil dere dø, og Herrens vrede vil komme over hele menigheten. Deres brødre, hele Israels hus, må imidlertid sørge over dem som Herren har brent opp.'

  • 9Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fremfor Herren, for han har hørt deres klager.»

  • 4Da ropte Moses til Herren og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart vil de steine meg!'

  • 16Moses lette ivrig etter syndofferbukken, og se, den var blitt brent opp. Han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:

  • 8 Herren talte til Aron og sa:

  • 10Herren sa til Moses:

  • 5Da Aron så dette, bygde han et alter foran kalven og sa: 'I morgen skal det være en fest for Herren.'