5 Mosebok 9:20
Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.
Herren var også veldig sint på Aron og ville ødelegge ham. Derfor ba jeg også for Aron på den tiden.
Og Herren var også meget vred på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
Også mot Aron ble Herren svært vred og ville utrydde ham. Men jeg ba også for Aron den gangen.
Også på Aron ble Herren meget vred og ville utslette ham; men jeg ba også for Aron den gangen.
Og Herren var svært vred på Aron for å ødelegge ham, og jeg ba for Aron også på den tiden.
Og Herren var meget sint på Aron fordi han førte ham til ødeleggelse; og jeg ba også for Aron på samme tid.
Herren var også veldig sint på Aron og ville utrydde ham, men jeg ba for Aron også på den tiden.
Også mot Aron var Herren så sint at han ville ødelegge ham, men jeg ba også for Aron på den tiden.
Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
Og HERREN ble svært sint på Aron og ville ødelegge ham. Jeg ba også for Aron den samme gangen.
Og Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham, men jeg ba også for Aron den gang.
Også mot Aron ble Herren veldig sint for å ødelegge ham. Så jeg ba også for Aron på den tiden.
The LORD was very angry with Aaron, and he was ready to destroy him. But I prayed for Aaron at that time as well.
Herren var også meget vred på Aron og ønsket å ødelegge ham, men jeg bad også for Aron på den tiden.
Herren blev ogsaa saare vred paa Aron, saa at han vilde ødelægge ham; men jeg bad og for Aron paa den samme Tid.
And the LORD was very angry with Aaron to have stroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Og Herren var veldig harm på Aron og ville ødelegge ham; men jeg ba også for Aron på den tiden.
And the LORD was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at that time.
And the LORD was very angry with Aaron to have destroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Herren var svært sint på Aron for å ødelegge ham: og jeg ba for Aron samtidig.
Og med Aron var Herren meget vred, for å ødelegge ham, men også for Aron ba jeg på den tiden.
Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid.
Og Herren, i sin vrede, ville ha satt Aaron til døden; og jeg ba for Aaron samtidig.
The Lorde was very angrie with Aaron also, eue for to haue destroyed him: But I made intercession for Aaro also the same tyme.
Morouer the LORDE was very angrie wt Aaron, so that he wolde haue destroyed him, but I made intercession for Aaron also at ye same tyme.
Likewise ye Lorde was very angrie with Aaron, euen to destroy him: but at that time I prayed also for Aaron.
The Lorde was very angry with Aaron also, euen to haue destroyed hym: and I made intercession for Aaron also the same tyme.
And the LORD was very angry with Aaron to have destroyed him: and I prayed for Aaron also the same time.
Yahweh was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
`And with Aaron hath Jehovah shewed himself very angry, to destroy him, and I pray also for Aaron at that time;
And Jehovah was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
And Jehovah was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
And the Lord, in his wrath, would have put Aaron to death: and I made prayer for Aaron at the same time.
Yahweh was very angry with Aaron to destroy him: and I prayed for Aaron also at the same time.
The LORD was also angry enough at Aaron to kill him, but at that time I prayed for him too.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet mens det brant av ild. De to paktens tavlene holdt jeg i mine hender.
16Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt vendt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
17Jeg tok de to tavlene, kastet dem ut av mine hender og knuste dem foran øynene deres.
18Deretter bøyde jeg meg ned for Herren som før, i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, på grunn av alle de syndene dere hadde begått ved å gjøre det som var galt i Herrens øyne.
19Jeg var redd for den vrede og raseri som Herren følte mot dere, for han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.
21Så tok jeg synden, kalven dere hadde laget, og brente den i ilden. Jeg knuste den, malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.
22Også i Tabera, i Massa og i Kibroth-Hattaava har dere provosert Herren.
8Ved Horeb provoserte dere Herren, og i sin vrede var Herren nær ved å ødelegge dere.
25Så jeg bøyde meg ned for Herren i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
26Jeg ba til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løskjøpt med din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
19Da han kom nærmere leiren og så kalven og dansen, ble Moses' vrede tent. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.
20Så tok han kalven de hadde laget, brente den i ilden, malte den til støv, strødde det på vannet og lot Israels barn drikke det.
21Så sa Moses til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har latt dem begå en så stor synd?'
22Aron svarte: 'La ikke min herres vrede blusse opp. Du vet selv at folket er ondt.'
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
35Så slo Herren folket fordi de laget kalven, den som Aron hadde laget.
14Da ble Herren harm på Moses og sa: 'Er ikke Aron, din bror, en levitt? Jeg vet at han kan tale godt. Han er allerede på vei for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.'
16Moses lette ivrig etter syndofferbukken, og se, den var blitt brent opp. Han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
10Herren sa til Moses:
11'Pinehas, sønn av Elasar, barnebarn av Aron, presten, har holdt min vrede tilbake fra israelittene fordi han viste samme iver for meg blant dere, slik at jeg ikke utslettet israelittene i min iver.'
20Herren talte til Moses og Aron og sa:
21"Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg fortære dem i et øyeblikk."
9Herrens vrede ble tent mot dem, og han gikk bort.
3Moses sa til Aron: 'Dette er det Herren talte om da han sa: I de som nærmer seg meg, vil jeg vise min hellighet, og blant hele folket vil jeg bli herliggjort.' Og Aron tidde stille.
7Moses sa til Aron: 'Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for deg selv og folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.'
8Aron gikk fram til alteret og slaktet kalven til sitt syndoffer.
1Folket begynte å klage høyt til Herren om sine problemer, og Herren hørte klagene deres; hans vrede ble tent.
2Folket ropte til Moses om hjelp, og Moses ba til Herren; da svarte Herren og slukket ilden.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' handlet de i stor blasfemi.
19Men Aron sa til Moses: 'Se, i dag har de båret frem sine syndoffer og brennoffer for Herren, og slike saker har hendt meg. Hadde jeg da spist syndofferet i dag, ville det blitt godt i Herrens øyne?'
11Aron sa til Moses: 'Å kjære herre, tilregn oss ikke denne synden! Vi har handlet tåpelig og har syndet!'
10Herren ble da svært sint den dagen og sverget og sa:
37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.
34Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget i sitt hjertes indre.
2Moses sa til Aron: 'Ta deg en kalv, en ung okse, som syndoffer, og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og bring dem fram for Herren.'
10Jeg ble stående på fjellet i førti dager og førti netter, akkurat som første gang, og Herren hørte meg også denne gangen, da jeg ba om at han ikke ville ødelegge deg.
10Moses hørte folket gråte, hver familie ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren meget vred, og Moses opplevde det som tungt.
7Folket kom til Moses og sa: «Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om at han tar bort slangene fra oss.» Så ba Moses for dem.
23Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:
21Herren var også så vred på meg for deres skyld, så han sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
21Da Herren hørte det, ble han harm. En ild ble tent mot Jakob, og hans vrede steg opp mot Israel,
26Men Herren var sint på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.'
24Jeg sa til dem: 'Den som har gull, la ham ta det av' - så ga de det til meg. Jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.
16De blev misunnelige på Moses i leiren og på Aron, Herrens hellige.