19 Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning?’ Sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, holdt alle mine bud og fulgt dem. Han skal visselig leve.
20 Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens misgjerning, og faren skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.
21 Men hvis den onde vender om fra alle sine synder som han har begått, holder alle mine bud og handler med rettferdighet, skal han visselig leve; han skal ikke dø.
22 Ingen av de overtredelsene han har begått skal bli husket mot ham. For sin rettferdighet som han har gjort, skal han leve.
23 Har jeg virkelig glede i den ondes død? sier Herren Gud. Er det ikke bedre at han vender om fra sine veier og lever?
24 Men hvis den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og begår urett ved å gjøre alle de avskyelige ting som den onde gjør, skal han da leve? Ingen av hans rettferdige gjerninger skal bli husket. For sin troløshet og sin synd skal han dø.
25 Dere sier: ‘Herrens vei er ikke rettferdig.’ Hør, Israels hus: Er det min vei som ikke er rettferdig? Er det ikke heller deres veier som ikke er rettferdige?
26 Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og begår urett, skal han dø for dette. For sin urett skal han dø.
27 Men når en ond vender om fra sin ondskap som han har begått og gjør det som er rett og rettferdig, skal han redde sitt liv.
28 Fordi han har fått innsikt og vendt seg bort fra alle de overtredelsene han har begått, skal han visselig leve; han skal ikke dø.
29 Likevel sier Israels hus: ‘Herrens vei er ikke rettferdig.’ Er det ikke mine veier som er rettferdige, Israels hus? Er det ikke heller deres veier som ikke er rettferdige?
30 Derfor skal jeg dømme dere, Israels hus, etter hver enkelt sin vei, sier Herren Gud. Vend om, og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så misgjerning ikke skal bli deres undergang.