Esra 8:31
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så brøt vi opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Vi brøt opp fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han berget oss fra fiendens hånd og fra dem som lå i bakhold langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd og fra de som lå i bakhold langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden, for å gå til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur langs veien.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi fra elven Ahava for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han beskyttet oss fra fiender og de som lå i bakhold på veien.
Så brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiendens hånd og uteliggere på veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Then we set out from the Ahava River on the twelfth day of the first month to go to Jerusalem. The hand of our God was upon us, and He delivered us from the hand of the enemy and from ambushes along the way.
Vi dro da fra Ahava-elven den tolvte dagen i den første måneden for å gå til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han frelste oss fra fiendens hender og fra de som lurte langs veien.
Vi dro fra Ahava-elven på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Og vår Guds hånd var over oss, og han fridde oss fra fiendens hånd, og fra dem som lå på lur under veien.
Deretter brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.
Og vi reiste fra Ahavas Flod paa den tolvte Dag i den første Maaned for at drage til Jerusalem, og vor Guds Haand var over os og friede os fra Fjenders Haand og dens, som lurede paa Veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Deretter dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienden og de som lå i bakhold langs veien.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and from those who ambushed us along the way.
Then we departed from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han befridde oss fra fiendens hånd og rovreddene på veien.
Og vi dro fra elven Ahava, på den tolvte dagen i den første måneden, for å reise til Jerusalem, og vår Guds hånd var over oss, og Han befridde oss fra fiendens hånd og fra angrep på veien.
Så reiste vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fienders hånd og de som lå på lur langs veien.
Så dro vi fra elven Ahava på den tolvte dagen i den første måneden, for å dra til Jerusalem; og vår Guds hånd var over oss, og han ga oss frelse fra våre fiender og de som ventet på å angripe oss på veien.
Then we departed{H5265} from the river{H5104} Ahava{H163} on the twelfth{H8147} [day] of the first{H7223} month,{H2320} to go{H3212} unto Jerusalem:{H3389} and the hand{H3027} of our God{H430} was upon us, and he delivered{H5337} us from the hand{H3709} of the enemy{H341} and the lier-in-wait{H693} by the way.{H1870}
Then we departed{H5265}{(H8799)} from the river{H5104} of Ahava{H163} on the twelfth{H8147}{H6240} day of the first{H7223} month{H2320}, to go{H3212}{(H8800)} unto Jerusalem{H3389}: and the hand{H3027} of our God{H430} was upon us, and he delivered{H5337}{(H8686)} us from the hand{H3709} of the enemy{H341}{(H8802)}, and of such as lay in wait{H693}{(H8802)} by the way{H1870}.
So we brake vp, from the water of Aheua on the twolueth daye of the first moneth, to go vnto Ierusalem: and the hande of oure God was vpon us, and delyuered us fro the hande of the enemies and preuy waytinges by the waye.
Then we departed from the Riuer of Ahauah on the twelft day of the first moneth, to go vnto Ierusalem, & the hand of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hand of the enemie, and of such as layde waite by the way.
And we brake vp from the water of Ahaua on the twelfth day of the first moneth, to go vnto Hierusalem: and the hande of our God was vpon vs, and deliuered vs from the hande of the enemies, and of such as layed wayte for vs by the way.
¶ Then we departed from the river of Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy, and of such as lay in wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
And we journey from the river Ahava, on the twelfth of the first month, to go to Jerusalem, and the hand of our God hath been upon us, and He delivereth us from the hand of the enemy and the lier in wait by the way;
Then we departed from the river Ahava on the twelfth `day' of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go unto Jerusalem: and the hand of our God was upon us, and he delivered us from the hand of the enemy and the lier-in-wait by the way.
Then we went away from the river of Ahava on the twelfth day of the first month, to go to Jerusalem; and the hand of our God was on us, and he gave us salvation from our haters and those who were waiting to make an attack on us by the way.
Then we departed from the river Ahava on the twelfth [day] of the first month, to go to Jerusalem: and the hand of our God was on us, and he delivered us from the hand of the enemy and the bandit by the way.
On the twelfth day of the first month we began traveling from the Ahava Canal to go to Jerusalem. The hand of our God was on us, and he delivered us from our enemy and from bandits along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Vi ankom til Jerusalem og hvilte der i tre dager.
33 På den fjerde dagen veide vi opp sølvet, gullet og karene i vår Guds hus ved presten Meremot, Urias sønn, med ham var Eleazar, Pinhas' sønn, og med dem Jozabad, Jeshuas sønn, og Noadja, Binnuis sønn, levittene.
21 Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'
23 Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og Han hørte vår bønn.
24 Jeg valgte ledere blant prestene, tolv menn, nemlig Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre.
25 Jeg veide ut til dem sølvet og gullet og karene, som var ofret til vår Guds hus av kongen, hans rådgivere, ledere og hele Israel som var til stede.
8 Esra ankom Jerusalem i den femte måneden, i det sjuende året av kongens regjeringstid.
9 De begynte reisen fra Babylon den første dagen i den første måneden, og nådde Jerusalem den første dagen i den femte måneden, fordi Guds gode hånd var over ham.
30 Prestene og levittene tok da imot vekten av sølvet, gullet og karene for å bringe dem til Jerusalems Guds hus.
8 Men nå, for en kort stund, har Herren vår Gud vist oss nåde ved å la noen av oss slippe unna og gi oss et trygt sted i sitt hellige hus, for å gi oss en ny forståelse og liv midt i vårt slaveri.
9 For vi står som slaver; men selv i vårt slaveri har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vendt de ansvarliges gunst mot oss, så vi kan overleve og gjenoppbygge Guds hus, og gjenreise dets ruiner og gi oss en beskyttelse i Juda og Jerusalem.
10 Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
18 Da brakte de oss, på grunn av vår Guds gode hånd over oss, en mann med innsikt fra Mahelis sønner, Levi, Israels sønn, nemlig Sjerebja med sine sønner og brødre, totalt atten.
15 Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gjennomsøkte folket og prestene og fant ingen av Levis sønner der.
28 Og som har gitt meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet Israelittene som var ledere for å dra opp med meg.
17 Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
18 Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
9 Da våre fiender hørte at vi hadde fått greie på deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
15 På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året av kong Darius.
15 Slik fortsatte vi arbeidet, og halvparten holdt spydene fra daggry til stjernene viste seg.
21 I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en som hadde flyktet fra Jerusalem til meg og sa: 'Byen er tatt!'
16 Da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene rundt oss så det, følte de seg ydmyket. De forstod at dette verket hadde blitt utført med hjelp fra vår Gud.
1 Det var i det tjuefemte året av vår landsforvisning, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter erobringen av byen. På akkurat denne dagen kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
7 Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens park, slik at han kan gi meg tømmer til portbommene på tempelens festning, bymuren, og huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette, for Guds gode hånd var over meg.
9 Så dro jeg til guvernørene i provinsene vest for Eufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer fra hæren og ryttere.
1 I den tolvte måneden, Adar, på den trettende dagen, da kongens ordre skulle iverksettes, skjedde det motsatte: Jødene beseiret sine fiender den dagen deres fiender hadde planlagt å overvinne dem.
8 Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.
12 Dette skulle skje på en og samme dag i alle provincene av kong Ahasverus, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar.
11 Jeg kom til Jerusalem og var der i tre dager.
36 De overleverte kongens forskrifter til kongens satraper og guvernører i provinsen vest for Eufrat, og de støttet folket og Guds hus.
17 For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss på hele den veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro igjennom.
19 De tilbakevendte fangene feiret påske den fjortende dagen i den første måneden, til minne om sin befrielse.
8 Kyros, kongen av Persia, fikk dem overlevert ved Mithredats hånd, skattmesteren, og ga dem til Sjesjbassar, høvdingen for Juda.
22 De feiret fest for de usyrede brødene i syv dager med glede, fordi Herren hadde gledet dem og snudd Assyrerkongens hjerte mot dem for å styrke deres hender i arbeidet på Guds hus, Israels Gud.
12 Bygningsmennene hadde hvert sitt sverd festet til hoften mens de bygde, og den som blåste i hornet stod ved siden av meg.
15 Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
8 I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Zerubbabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, sammen med prestene, levittene og alle som var kommet tilbake fra fangenskapet, å sette levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på Herrens hus.
11 Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem.
5 Jeg og mennene mine vil nærme oss byen. Når innbyggerne kommer ut mot oss, slik de gjorde første gang, vil vi trekke oss tilbake, som en del av planen vår.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
9 Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet.
12 Også i Juda hjalp Guds hånd dem med å gi dem ett hjerte slik at de kunne følge kongens og ledernes påbud, i henhold til Herrens ord.
15 Ta med deg sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig gir til Israels Gud, som er i Jerusalem.
13 Etter alt som har skjedd med oss på grunn av våre onde handlinger og vår store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn vi fortjener, og gitt oss denne overlevende rest.
1 Dette er navnene på de som kom tilbake fra fangenskapet som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført til Babylon. De vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by: