Nehemja 2:7
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det faller i kongens gode vilje, la meg få brev til guvernørene i provinsene vest for Eufrat, slik at de gir meg tillatelse til å reise til Juda,'
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne bortenfor elven, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, må jeg få brev til guvernørene i provinsen Transeufrat, så de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
Dessuten sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de kan gi meg hjelp til å reise til Jerusalem;
Jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg reise trygt til Juda.
Jeg sa også til kongen: Hvis kongen synes godt om det, la meg få brev til guvernørene i provinsen vest for elven så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.
Jeg sa også til kongen: "Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de kan la meg passere til jeg kommer til Juda."
I also said to the king, "If it pleases the king, may letters be given to me for the governors of the region beyond the Euphrates, so they will allow me to pass through until I arrive in Judah,
Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
Og jeg sagde til Kongen: Dersom (det synes) godt for Kongen, da lad dem give mig Breve til Fyrsterne paa hiin Side Floden, at de maae føre mig henover, indtil jeg kommer til Juda,
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene bortenfor elven, slik at de kan sørge for at jeg kommer frem til Juda.
Moreover, I said to the king, If it pleases the king, let letters be given to me for the governors beyond the river, that they may allow me to pass through until I come to Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de lar meg passere til jeg når Juda;
Jeg sa også til kongen: 'Hvis det er godt for kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, slik at de lar meg reise gjennom til jeg kommer til Judea,
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;
Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til styresmennene over elven, så de kan la meg dra gjennom til jeg kommer til Juda;
Moreover I said{H559} unto the king,{H4428} If it please{H2895} the king,{H4428} let letters{H107} be given{H5414} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the River,{H5104} that they may let me pass through{H5674} till I come{H935} unto Judah;{H3063}
Moreover I said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, If it please{H2895}{(H8804)} the king{H4428}, let letters{H107} be given{H5414}{(H8799)} me to the governors{H6346} beyond{H5676} the river{H5104}, that they may convey me over{H5674}{(H8686)} till I come{H935}{(H8799)} into Judah{H3063};
& sayde vnto the kynge: Yf it please the kynge, let him geue me letters to the Debites beyonde ye water, yt they maye conueye me ouer, tyll I come in to Iuda:
After I saide vnto the King, If it please the King, let them giue mee letters to the captaines beyond the Riuer, that they may conuay me ouer, till I come into Iudah,
And sayde vnto the king: If it please the king, let hym geue me letters to the captaynes whiche are beyonde the water, that they may conuay me ouer, till I come into Iuda:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the river, that they may convey me over till I come into Judah;
Moreover I said to the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
And I say to the king, `If to the king `it be' good, letters let be given to me for the governors beyond the River, that they let me pass over till that I come in unto Judah:
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Moreover I said unto the king, If it please the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through till I come unto Judah;
Further, I said to the king, If it is the king's pleasure, let letters be given to me for the rulers across the river, so that they may let me go through till I come to Judah;
Moreover I said to the king, "If it pleases the king, let letters be given me to the governors beyond the River, that they may let me pass through until I come to Judah;
I said to the king,“If the king is so inclined, let him give me letters for the governors of Trans-Euphrates that will enable me to travel safely until I reach Judah,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens park, slik at han kan gi meg tømmer til portbommene på tempelens festning, bymuren, og huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette, for Guds gode hånd var over meg.
9 Så dro jeg til guvernørene i provinsene vest for Eufrat og overleverte dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer fra hæren og ryttere.
1 Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året av kong Artaxerxes' regjering, at det var vin foran ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen, for jeg hadde aldri vært trist foran ham tidligere.
2 Kongen sa til meg: 'Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet.' Da ble jeg veldig redd.
3 Jeg svarte kongen: 'Må kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å se trist ut, når byen der mine forfedres graver ligger, er ødelagt, og portene deres er brent ned?'
4 Kongen spurte meg: 'Hva ønsker du?' Så ba jeg til Gud i himmelen,
5 og sa til kongen, 'Hvis det faller i kongens gode vilje, og din tjener har funnet velvilje i dine øyne, gi meg da lov til å dra til Juda, til byen der mine forfedres graver ligger, for å gjenoppbygge den.'
6 Kongen, med dronningen som satt ved siden av ham, spurte meg: 'Hvor lenge vil reisen din vare, og når planlegger du å komme tilbake?' Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satte en tid for ham.
20 Og hva mer som er nødvendig for din Guds hus, som det behager deg å skaffe, skal dekkes av kongens skattkammer.
21 Jeg, kong Artaxerxes, gir herved ordre til alle skatteforvaltere vest for Eufrat at alt Esra, presten og skriftlæren i himmelens Guds lov, ber om, skal utføres nøyaktig,
22 opp til 100 talenter sølv, 100 kor hvete, 100 bat vin, 100 bat olje, og salt uten begrensning.
6 Derfor må Tattenai, guvernøren over Eufrat-området, Shetar-Boznai og deres kolleger, de offisielle representantene i Eufrat-området, ikke blande seg i dette.
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette. Juda-guvernøren og de eldste jødene skal gjenoppbygge dette Guds hus på sitt sted.
8 Jeg gir nå en befaling om hva dere skal gjøre for de eldste jødene, for å støtte opp om gjenoppbyggingen av Guds hus: Utgiftene skal fullt ut dekkes av kongens skattkammer fra inntektene i Eufrat-området, uten forsinkelse.
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte for å ære Herrens hus i Jerusalem!
28 Og som har gitt meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle hans mektige fyrster. Jeg fikk mot, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet Israelittene som var ledere for å dra opp med meg.
11 Dette er avskriften av brevet som kong Artaxerxes ga til Esra, presten og skriftlæren, som var lærd i Herrens befalinger og forskrifter, slik de gjaldt Israel.
12 Artaxerxes, kongenes konge, til Esra, presten og skriftlæren i himmelens Guds lov: Fred!
13 Jeg gir ordre om at alle som frivillig ønsker å dra med deg fra Israels folk, inkludert prester og levitter, skal få lov til å dra til Jerusalem.
14 Du er sendt av kongen og hans syv rådgivere for å inspisere Juda og Jerusalem i samsvar med din Guds lov, som du har i hånden.
15 Ta med deg sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig gir til Israels Gud, som er i Jerusalem.
6 Dette er kopien av brevet som Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og deres medhjelpere, sendte til kong Dareios.
7 De sendte en melding til ham der det sto: 'Til kong Dareios, fred og trivsel!'
8 Vi vil informere kongen om at vi har vært i provinsen Juda, til huset til den store Gud. Det bygges med store steiner, og treverk legges inn i veggene. Arbeidet går raskt fremover, og de lykkes under Guds ledelse.
36 De overleverte kongens forskrifter til kongens satraper og guvernører i provinsen vest for Eufrat, og de støttet folket og Guds hus.
10 og de andre folkene som den store og mektige Asnappar hadde ført i eksil. De bor i byene i Samaria og langs elven.
11 Dette er kopien av brevet de sendte til kong Artaxerxes: 'Til dine tjenere, folkene vest for elven, skriver:'
16 Vi gjør kongen oppmerksom på at hvis denne byen blir gjenoppbygd og murene fullføres, vil du miste kontrollen over den delen av provinsen Vest-Eufrat.
17 Kongen sendte dette svaret: 'Til Rehum, stattholderen, og Shimshai, skriveren, og resten av deres kolleger som bor i Samaria og alle mennesker i provinsen vest for elven. Hilsener.'
18 Brevinnholdet som dere sendte til oss, har blitt tydelig lest for meg.
18 Jeg fortalte dem også hvordan Guds hånd hadde vært til hjelp for meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da svarte de: 'La oss stå opp og bygge!' Så styrket de seg for dette gode arbeidet.
17 Nå, hvis det er godt for kongen, bør vi sjekke i kongens skattkammer i Babylon om kong Kyros har beordret byggingen av Guds hus i Jerusalem. Da kan kongen sende oss sin avgjørelse om dette.
17 Jeg sendte dem til Iddo, leder for Kasifja, og jeg la ord i munnen deres til å tale til Iddo og hans brødre, de tempeltjenerne i Kasifja, for å bringe oss tjenere til Guds hus.
13 Så begynte Tattenai, guvernøren over Eufrat-området, Shetar-Boznai og deres kolleger, å utføre nøyaktig det som kong Darius hadde befalt.
6 Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem. I det trettiniende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg reist tilbake til kongen. Etter en viss tid ba jeg kongen om tillatelse til å dra tilbake.
6 Denne Esra kom opp fra Babylon. Han var en skriftlærd, dyktig i Moseloven som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen innvilget ham alt han ba om, fordi Herrens hånd var over ham.
3 I denne perioden kom Tattenai, guvernøren for området vest for Eufrat, sammen med Sjetar-Bozenai og sine medhjelpere, og de spurte: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
15 Jeg fortsatte oppover dalen om natten mens jeg inspiserte muren, så snudde jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
16 Imens visste ikke lederne hvor jeg hadde vært eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, de fremste, lederne eller de andre som skulle gjøre arbeidet.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda, og jeg spurte dem om jødene som hadde overlevd fangenskapet og om Jerusalem.
3 De svarte meg: "De som har overlevd fangenskapet og befinner seg i provinsen, lever i stor elendighet og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp."
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, mens jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5 Gud la det i hjertet mitt å samle stormenn, ledere og folk for en registrering basert på slektslinjer. Jeg fant en bok som inneholdt slektsregisteret over dem som først hadde kommet tilbake, og der sto følgende skrevet:
5 Hun sa: «Hvis det er behagelig for kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og saken er rett i kongens øyne, og hvis jeg er god i hans øyne, la det bli skrevet for å tilbakekalle brevene som Haman, sønn av Hamdata agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
8 Rehum, stattholderen, og Shimshai, skriveren, skrev dette brevet mot Jerusalem til kong Artaxerxes.
2 Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, til å ha oppsyn over Jerusalem, for Hananja var en pålitelig mann som fryktet Gud mer enn de fleste.
31 Så dro vi fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem. Vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiender og bakhold på veien.
2 Så sier Kyros, kongen av Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens kongeriker, og han har befalt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda.
11 Å, Herre, la ditt øre være oppmerksom på din tjeners bønn og på dine tjeneres bønn, som er ivrige etter å frykte ditt navn. Gi nå din tjener fremgang i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen." Jeg var kongens munnskjenk.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om hjelp av soldater og ryttere til å beskytte oss mot fiender på vei, ettersom vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham, til det gode, men Hans kraft og vrede er mot alle som forlater Ham.'