1 Mosebok 1:4
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte mellom lyset og mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte mellom lyset og mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Og Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
Og Gud så at lyset var godt, og skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
And saw God the light that it was good, and divided God between the light and between the darkness.
God saw that the light was good, and he separated the light from the darkness.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Og Gud saae, at Lyset var godt, og Gud gjorde Skilsmisse imellem Lyset og Mørket.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
And God saw the light, that it was good; and God separated the light from the darkness.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket,
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
And God sawe the lyghte that it was good: and devyded the lyghte from the darckness
And God sawe the light that it was good. Then God deuyded ye light from the darcknes,
And God sawe the light that it was good, and God separated the light from the darkenes.
And God sawe the lyght that it was good: and God deuided the lyght from the darknes.
And God saw the light, that [it was] good: and God divided the light from the darkness.
God saw the light, and saw that it was good. God divided the light from the darkness.
And God seeth the light that `it is' good, and God separateth between the light and the darkness,
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
And God, looking on the light, saw that it was good: and God made a division between the light and the dark,
God saw the light, and saw that it was good. God divided the light from the darkness.
God saw that the light was good, so God separated the light from the darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
7Gud gjorde utstrekningen og skilte vannet som var under den fra vannet som var over. Og det var slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9Gud sa: «La vannet under himmelen samles på ett sted, så det tørre landet kommer til syne!» Og det var slik.
10Gud kalte det tørre land jord, og vannmassene kalte han hav. Gud så at det var godt.
11Gud sa: «La jorden bringe fram grønn vegetasjon: urter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg!» Og det var slik.
12Jorden brakte frem grønn vegetasjon: urter som gir frø etter deres slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter deres slag. Gud så at det var godt.
13Det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14Gud sa: «La det bli lys på himmelhvelvingen for å skille dagen fra natten, og de skal være til tegn for å bestemme tidene, dagene og årene.
15De skal være lys på himmelen for å lyse over jorden.» Og det var slik.
16Gud laget de to store lysene: det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, samt stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18til å herske over dagen og natten, og til å skille mellom lyset og mørket. Gud så at det var godt.
19Det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20Gud sa: «La vannet myldre av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden på himmelhvelvingen.»
21Gud skapte de store sjødyr og alle levende skapninger som vannet myldrer av, etter deres slag, og alle flygende fugler etter deres slag. Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.»
23Det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24Gud sa: «La jorden bringe fram levende vesener etter deres slag: husdyr, krypdyr og ville dyr etter deres slag.» Og det var slik.
25Gud gjorde de ville dyrene etter deres slag, husdyrene etter deres slag, og alle krypdyr på jorden etter deres slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse, og la dem herske over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene, over hele jorden og over alle skapninger som rører seg på jorden.»
27Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, mann og kvinne skapte han dem.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var tom og uten liv, og mørket lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannene.
3Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
31Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt. Det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
23Jeg så på jorden, og se, den var øde og tom; til himmelen, og dens lys var borte.
11Og dersom jeg sier: Mørke skal dekke meg, og lyset rundt meg bli natt,
12så er ikke mørke mørkt for deg, men natten lyser som dagen; mørke og lys er begge like for deg.
3Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid som Gud hadde skapt og gjort ferdig.
4Dette er generasjonene av himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud formet jorden og himmelen.
20Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel; skyen var mørke, men natten lyste opp for dem. Ingen kom nær hverandre hele natten.
21Da rakte Moses ut hånden over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
16Din er dagen, din er også natten; du har satt himmellysene og solen på deres plass.
7Lyset er deilig, og det er godt for øynene å se solen.
12De bytter natt med dag; lyset nærmer seg fra mørket.
20Du sender mørket, og natten kommer; da myldrer alle skogens dyr fram.
1En salme av David til sangeren.