1 Mosebok 31:16
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
For all rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn: nå, hva Gud har sagt til deg, gjør det.
Derfor tilhører all rikdom som Gud har tatt fra vår far, oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
All den rikdommen Gud tok fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt Gud har sagt til deg.»
Surely all the wealth that God took away from our father belongs to us and our children. So do whatever God has told you to do.'
All rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt som Gud har sagt til deg.'
Derfor, al den Rigdom, som Gud haver borttaget fra vor Fader, den hører os til og vore Børn; og gjør nu alt det, som Gud haver sagt til dig.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå det Gud har sagt til deg.
For all the riches which God has taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatever God has said to you, do.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
All den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå gjør alt Gud har sagt til deg."
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.'
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, det er vår og våre barns: Så gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
Den rikdom som Gud har tatt fra ham, tilhører oss og våre barn; så det Gud har sagt til deg, gjør det.
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
Moreouer all the riches which God hath take from oure father that is oures and oure childerns. Now therfore what soeuer God hath sayde vnto the that doo.
Therfore hath God withdrawe or fathers riches from him vnto vs & oure children. What so euer now God hath sayde vnto the, that do.
Therefore all the riches, which God hath taken from our father, is ours and our childrens: nowe then whatsoeuer God hath saide vnto thee, doe it.
Therfore all the ryches whiche God hath taken from our father, that is ours and our chyldrens: nowe then whatsoeuer God hath sayde vnto thee, that do.
For all the riches which God hath taken from our father, that [is] ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
for all the wealth which God hath taken away from our father, it `is' ours, and our children's; and now, all that God hath said unto thee -- do.'
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For the wealth which God has taken from him is ours and our children's; so now, whatever God has said to you, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
Surely all the wealth that God snatched away from our father belongs to us and to our children. So now do everything God has told you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
15Anser han oss ikke som fremmede? For han solgte oss, og har også brukt opp pengene våre.
1Jakob hørte at Labans sønner sa: "Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det han hadde, har han fått denne rikdommen."
8Hvis han sa: 'De flekkete dyr skal være din lønn,' da fikk hele flokken flekkete unger. Hvis han sa: 'De stripete dyr skal være din lønn,' da fikk hele flokken stripete unger.
9Gud har tatt flokken fra faren deres og gitt den til meg for å ta vare på.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
43Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
17Jakob lastet sine sønner og koner på kamelene.
18Han førte bort alt buskap og hele sin eiendom som han hadde samlet, kjøpte buskap som han hadde vunnet i Paddan-Aram, for å reise til sin far Isak i Kanaans land.
30'For du hadde lite før jeg kom, og nå har det økt i stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg enn har vært. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?'
31Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
29Jeg har makt til å påføre deg skade, men din fars Gud talte til meg i natt og advarte meg: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
30Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
7De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
8Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?
32Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
37Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
28Han sa til brødrene sine: 'Mine penger er blitt tilbakegitt; se, de ligger her i sekken min!' Da sank hjertene deres, og de rystet og sa til hverandre: 'Hva er det Gud har gjort med oss?'
29Da de kom til Jakob, deres far, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem og sa:
23Vil ikke deres buskap, eiendommer og alt deres fe tilhøre oss? La oss bare gå med på deres betingelser og bli hos oss.»
5Han sa til dem: "Jeg har sett på faren deres, han ser ikke vennlig på meg lenger. Men min fars Gud har vært med meg."
8Juda sa til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så vi kan dra av sted, for oss å leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.'
20'Bry dere ikke om eiendelene deres, for det beste av hele Egypt skal være deres.'
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene i stedet for å legge hånd på ham. Tross alt er han vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige.
9Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'
25Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
12Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
4Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.
4Hvorfor skal vår fars navn fjernes fra hans slekt fordi han ikke hadde noen sønn? Gi oss en arv blant farens brødre.»
10'Du skal bo i landet Gosen og være nær meg – du, dine barn og dine barnebarn, dine sauer og din buskap, og alt du har.'
26Våre barn, våre koner, vårt storfe og alle våre dyr skal bli i byene i Gilead.
6De tok med seg buskapen og alt de eide i Kanaans land, og drog til Egypt, Jakob og hele hans familie.
13La min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de eier, leve. Redd våre liv fra døden.'
5Abraham ga alt han eide til Isak.