1 Mosebok 31:44
Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, jeg og du; og la det være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.»
Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
«Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
Come now, let us make a covenant, you and I, and let it serve as a witness between us.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.'
Saa kom nu, lad os gjøre en Pagt, jeg og du, og det skal være til et Vidne imellem mig og imellem dig.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Kom nå, la oss lage en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Now therefore come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom meg og deg."
Kom nå, la oss gjøre en avtale, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.
And now come,{H3212} let us make{H3772} a covenant,{H1285} I and thou; and let it be for a witness{H5707} between me and thee.
Now therefore come thou{H3212}{(H8798)}, let us make{H3772}{(H8799)} a covenant{H1285}, I and thou; and let it be for a witness{H5707} between me and thee.
Now therfore come on let us make a bonde I and thou together and let it be a wytnesse betwene the and me.
Now therfore come on, let vs make a couenaunt (I & thou) which maye be a wytnesse betwene me and the.
Nowe therefore come and let vs make a couenant, I and thou, which may be a witnes betweene me and thee.
Nowe therfore come on, and let vs make a league I and thou, which may be a wytnesse betwene me and thee.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
and now, come, let us make a covenant, I and thou, and it hath been for a witness between me and thee.'
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Come, let us make an agreement, you and I; and let it be for a witness between us.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
So now, come, let’s make a formal agreement, you and I, and it will be proof that we have made peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Laban kalte den Jegar Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48 Laban sa: "Denne haugen er et vitne mellom oss i dag." Derfor kalte han den Galed.
49 Den ble også kalt Mispa, for han sa: "Må Herren passe på mellom meg og deg når vi er adskilt fra hverandre."
50 Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
51 Laban sa også til Jakob: "Se, denne haugen og denne støtte som jeg har reist mellom oss, vil være et vitne."
52 vil være et vitne. Denne haugen er vitne og denne støtte er vitne at jeg ikke skal gå over haugen til deg, og du ikke skal gå over haugen eller støtte til meg med onde hensikter.
53 Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss." Så sverget Jakob ved redsler fra sin far Isak.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
43 Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
28 De svarte: Vi så tydelig at Herren var med deg, så vi sa: La oss inngå en pakt med deg.
45 Da tok Jakob en stein og reiste den som et minnesmerke.
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
34 Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
13 Da Laban fikk høre at Jakob var kommet, løp han for å møte ham. Han omfavnet ham, kysset ham og brakte ham inn i sitt hus. Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
14 Laban sa til ham: Du er virkelig mine bein og mitt kjøtt. Og han ble hos ham en måneds tid.
15 Laban sa til Jakob: Skal du arbeide for meg helt uten lønn, kun fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha i lønn?
27 Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
28 Og han fortsatte: 'Nei, fortell meg hva lønnen din skal være, og jeg vil gi deg det du ønsker.'
29 Jakob svarte: 'Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap under min tjeneste.'
30 'For du hadde lite før jeg kom, og nå har det økt i stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg enn har vært. Men når skal jeg gjøre noe for mitt eget hus?'
31 Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
12 Han sa: 'Løft blikket og se: Alle hannkoppene som dekket flokken er stripete, flekkete og spettet, for jeg har sett alt Laban gjør mot deg.
13 Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: "Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?"
25 Laban innhentet Jakob. Jakob hadde slått leir på fjellet, og Laban og hans slektninger slo leir på Gilead-fjellet.
26 Laban sa til Jakob: "Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.
2 Jakob merket på Labans ansikt at hans holdning overfor ham ikke var som før.
3 Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."
4 Jakob kalte på Rakel og Lea til marken der flokken hans beitet.
21 Jakob sa til Laban: Gi meg min kone, for tiden min er fullført, så jeg kan gifte meg med henne.
22 Laban samlet alle mennene på stedet og holdt en fest for dem.
36 Jakob ble sint og begynte å klandre Laban. Han sa: "Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du har jaget meg som en fiende?"
37 Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
31 Jakob svarte Laban: "Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt."
32 Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
16 All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
41 Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’
12 for at Han kan oppreise deg i dag til sitt folk, så Han kan være din Gud, som Han har sagt til deg, og som Han har sverget til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob.
30 Hvis jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, da hans liv er sterkt knyttet til gutten,