1 Mosebok 32:27
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob.
Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Han sa: «Slipp meg, for det gryr av dag.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
Mannen spurte: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen har gryet.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Han spurte: «Hva heter du?» Jakob svarte: «Jakob.»
Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob."
Mannen sa: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
Then the man said, 'Let me go, for the dawn is breaking.' But Jacob replied, 'I will not let you go unless you bless me.'
Mannen sa: 'La meg gå, for morgengryet stiger.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Og han sagde til ham: Hvad er dit Navn? og han sagde: Jakob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Da spurte mannen: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
And he said to him, What is your name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Han spurte: "Hva heter du?" Han svarte: "Jakob."
Da spurte han: 'Hva heter du?' Og han svarte: 'Jakob.'
Han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
Da spurte han: Hva er ditt navn? Og han svarte: Jakob.
And he sayde vnto him: what is thy name? He answered: Iacob.
He sayde: What is thy name? He answered: Iacob.
Then said he vnto him, What is thy name? And he said, Iaakob.
And he sayde vnto hym: what is thy name? He aunswered: Iacob.
And he said unto him, What [is] thy name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
And he saith unto him, `What `is' thy name?' and he saith, `Jacob.'
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
And he said unto him, What is thy name? And he said, Jacob.
Then he said, What is your name? And he said, Jacob.
He said to him, "What is your name?" He said, "Jacob."
The man asked him,“What is your name?” He answered,“Jacob.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
29Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
30Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
31Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv blitt spart.'
23Jakob stod opp midt på natten, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok.
24Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.
25Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til morgenens gry.
26Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte ble ute av ledd mens han kjempet.
9Da Jakob kom tilbake fra Paddan-Aram, viste Gud seg for ham igjen og velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Så gav han ham navnet Israel.
2Gud talte til Israel i en nattsyn og sa: «Jakob, Jakob!» Jakob svarte: «Her er jeg.»
35Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'
36Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
8Jakob ble veldig redd og under stort press. Han delte folket som var med ham, og sauene, storfeet og kamelene, i to leirer.
9Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'
11Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Jeg svarte: 'Her er jeg, klar til å lyde.'
31Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
17Han satte hver flokk for seg selv under sine tjeneres omsorg, og han sa til dem: 'Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.'
32Faren hans, Isak, spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'
3Da sa Herren til Jakob: "Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg."
10Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
22Jakob gikk nærmere til sin far Isak, og Isak kjente på ham og sa: 'Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.'
24Han spurte ham: 'Er du virkelig Esau, sønnen min?' Jakob svarte: 'Ja, det er jeg.'
26Deretter kom hans bror ut, med hånden som holdt i Esaus hæl. Så kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.
1Tidlig om morgenen stod Laban opp, kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem. Så dro Laban av sted og vendte tilbake til sitt hjem.
2Jakob fortsatte på sin vei, og Guds engler møtte ham.
8Esau spurte: «Hva betyr alle disse flokkene jeg møtte?» Jakob svarte: «Jeg håper å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
15Og Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
18Han gikk inn til faren sin og sa: 'Far.' Isak svarte: 'Ja, hvem er du, min sønn?'
31Jakob sa: Selg meg først din førstefødselsrett.
16Jakob våknet fra søvnen sin og sa: «Utvilsomt er Herren her på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
4Jakob sendte engler foran seg til Esau, sin bror, i landet Se'ir, markene i Edom.
20Jakob ga samme instruksjoner til den andre tjeneren, den tredje, og alle de som fulgte flokkene, og sa: 'På denne måten skal dere snakke til Esau når dere møter ham.'
4Jakob sa til dem: Mine venner, hvor er dere fra? De svarte: Vi er fra Harran.
3Herren har en anklage mot Juda; han vil vurdere Jakobs veier og dømme hans gjerninger.
36Jakob ble sint og begynte å klandre Laban. Han sa: "Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du har jaget meg som en fiende?"
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
15Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
1Og Gud sa til Jakob: 'Stå opp, gå opp til Betel og bli der. Lag et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.'
19Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.