1 Mosebok 32:26
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte ble ute av ledd mens han kjempet.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte ble ute av ledd mens han kjempet.
Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteleddet hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Og han sa: Slipp meg, for dagen gryr. Og han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
Og han sa: La meg gå, for daggryet bryter. Og han sa: Jeg vil ikke la deg gå, med mindre du velsigner meg.
Mannen sa: Slipp meg, for det blir dag; men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteledd, slik at Jakobs hofte ble slått ut av ledd mens de kjempet.
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Han sa: «Slipp meg, for daggryet gryr!» Men han svarte: «Jeg skal ikke la deg gå før du velsigner meg.»
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Da mannen innså at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskaft så Jakobs hofte gikk av ledd mens de kjempet.
When the man saw that he could not overpower him, he touched the socket of Jacob's hip so that his hip was dislocated as they wrestled.
Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved Jakob’s hofteskål, så Jakob’s hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Og han sagde: Lad mig gaae, thi det dages; og han sagde: Jeg vil ikke lade dig gaae, uden du faaer velsignet mig.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
Og mannen sa: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
And he said, Let me go, for the day breaks. But he said, I will not let you go, unless you bless me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Jakob svarte: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg."
Han sa: 'La meg gå, for morgenen gryr.' Men han sa: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
Da sa han: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
Mannen sa: Slipp meg, for daggryet kommer. Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg.
And he sayde: let me goo for the daye breaketh. And he sayde: I will not lett the goo excepte thou blesse me.
And he sayde: Let me go, for ye daye breaketh on. But he answered: I will not let ye go, excepte thou blesse me.
And he saide, Let me goe, for the morning appeareth. Who answered, I will not let thee go except thou blesse me.
And he said: let me go, for the day breaketh. Whiche aunswered: I will not let thee go, except thou blesse me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
The man said, "Let me go, for the day breaks." Jacob said, "I won't let you go, unless you bless me."
and he saith, `Send me away, for the dawn hath ascended:' and he saith, `I send thee not away, except thou hast blessed me.'
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
And he said, Let me go, for the day breaketh. And he said, I will not let thee go, except thou bless me.
And he said to him, Let me go now, for the dawn is near. But Jacob said, I will not let you go till you have given me your blessing.
The man said, "Let me go, for the day breaks." Jacob said, "I won't let you go, unless you bless me."
Then the man said,“Let me go, for the dawn is breaking.”“I will not let you go,” Jacob replied,“unless you bless me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Mannen sa: 'Slipp meg, for morgenen gryr.' Men Jakob svarte: 'Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.'
28Da sa mannen til ham: 'Hva er ditt navn?' Han svarte: 'Jakob.'
29Mannen sa: 'Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker, og du har vunnet.'
30Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
31Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv blitt spart.'
32Solen steg opp over ham da han passerer Penuel, og han haltet på grunn av hoften sin.
22Gavene gikk foran ham, mens han ble igjen i leiren den natten.
23Jakob stod opp midt på natten, tok sine to koner, sine to tjenestepiker og sine elleve sønner, og krysset vadestedet ved Jabbok.
24Han tok dem med seg, førte dem over elven, og sendte alt han hadde til den andre siden.
25Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til morgenens gry.
35Men Isak svarte: 'Din bror kom med svik og fikk velsignelsen din.'
36Esau sa: 'Er det ikke med rette han har fått navnet Jakob? For han har bedratt meg to ganger. Først tok han fra meg førstefødselsretten, og nå har han fått velsignelsen.'
9Da Jakob kom tilbake fra Paddan-Aram, viste Gud seg for ham igjen og velsignet ham.
10Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være ditt navn.' Så gav han ham navnet Israel.
26'Gi meg mine koner og barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra min egen vei. Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.'
27Laban sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så har jeg fått vite gjennom spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
3Herren har en anklage mot Juda; han vil vurdere Jakobs veier og dømme hans gjerninger.
4I sin mors liv grep han tak i sin brors hæl, og han stridte med Gud.
42Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler hadde vært med meg, ville du nå sendt meg bort med tomme hender. Men Gud har sett min lidelse og arbeidet med mine hender, og i går natt talte han og dømte mellom oss.
10Men Jakob svarte: «Nei, vær så snill, hvis jeg har funnet velvilje i øynene dine, ta imot gaven fra hånden min! Jeg har kommet til deg som om jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og du har vært venlig mot meg.»
11«Ta imot gaven jeg har brakt til deg, for Gud har vist nåde mot meg. Jeg har mer enn nok.» Jakob insisterte, og Esau tok imot gaven.
12Deretter sa Esau: «La oss dra videre sammen, så jeg kan lede deg dit.»
15Esau sa: «La meg etterlate noen av mine folk hos deg.» Jakob svarte: «Hvorfor det? Jeg ønsker bare å finne velvilje i øynene dine, min herre.»
15Se, jeg er med deg. Jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16Jakob våknet fra søvnen sin og sa: «Utvilsomt er Herren her på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
31Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
56Men han svarte dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har latt reisen min lykkes. La meg dra, så jeg kan vende tilbake til min herre.»
29Jeg har makt til å påføre deg skade, men din fars Gud talte til meg i natt og advarte meg: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
30Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
9Han tenkte: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og angriper den, så kan den andre leiren slippe unna.'
23Jeg sa til deg: 'Slipp min sønn så han kan tilbe meg.' Men du nektet å slippe ham. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.'
32Ta også med småfeet og storfeet som dere har sagt, og dra avsted! Velsign også meg!
16engelen som har reddet meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. La mitt navn leve videre i dem, og navnene til mine fedre Abraham og Isak. Må de vokse til en stor mengde midt i landet."
2Gud talte til Israel i en nattsyn og sa: «Jakob, Jakob!» Jakob svarte: «Her er jeg.»
24Og Herren åpenbarte seg for ham den natten og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg, og jeg skal velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
31Jakob sa: Selg meg først din førstefødselsrett.
38Esau sa til faren sin: 'Har du ikke noen annen velsignelse, far? Velsign meg også, far!' Da brøt Esau ut i gråt.
26Deretter kom hans bror ut, med hånden som holdt i Esaus hæl. Så kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.
31Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
11'Jeg er ikke verdig all den godhet og trofasthet du har vist din tjener, for jeg krysset denne Jordan med bare min stav, og nå har jeg blitt to leirer.'
10Så velsignet Jakob farao og gikk ut fra ham.
2Hvis du nekter å la dem dra og fortsetter å holde dem tilbake, vil du oppleve alvorlige konsekvenser fra Herren.
13Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en stein og avla et løfte til meg. Nå, bryt opp, forlat dette landet og vend tilbake til ditt fedreland.'"
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: 'Gå tilbake til deres land, for Herren forbyr meg å være med dere.'