1 Mosebok 44:10
Han svarte: «Det skal skje som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave, men dere andre skal gå fri.»
Han svarte: «Det skal skje som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave, men dere andre skal gå fri.»
Han sa: Nå skal det også være som dere sier: Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.
Han sa: Ja vel, som dere har sagt: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal gå fri.
Han svarte: «Det skal være som dere sier: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal være uten skyld.»
Og han sa: La det nå også skje etter deres ord: han som det finnes hos, skal være min slave; men dere skal være uten skyld.
Og han sa: La det bli som dere sier: Den mannen som koppen er funnet hos, skal være min tjener; men dere skal være uskyldige.
Og han sa: La det være som dere sier; den som blir funnet med koppen, skal bli min slave, og dere andre skal være fri.
Han sa: 'La det nå være som dere har sagt: Den som blir funnet med det, skal bli min slave, men dere andre skal være frie.'
Og han sa: La det bli som dere sier; den som koppen blir funnet hos, skal være min slave, men dere andre skal være skyldfri.
Han sa: 'La det være slik som deres ord sier: Den mannen hos hvem de blir funnet, skal være min tjener, og dere skal være uten anklage.'
Og han sa: La det bli som dere sier; den som koppen blir funnet hos, skal være min slave, men dere andre skal være skyldfri.
Og han sa: Må det være som dere har sagt, den det finnes hos, skal være min slave, men dere andre skal være uskyldige.
The steward replied, "Let it be as you say: whoever is found with it will become my slave, and the rest of you will be innocent."
Han svarte: La det nå bli som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; dere andre skal være uten skyld.
Og han sagde: Ja nu, det skal saa være, efter eders Ord; hos hvilken den findes, han skal være min Tjener, og I skulle være frie.
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my servant; and ye shall be blameless.
Og han sa: La det være som dere sier; den som koppen finnes hos, skal være min slave, og dere andre skal være uskyldige.
And he said, Now also let it be according to your words: the one with whom it is found shall be my servant; and you shall be blameless.
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my servant; and ye shall be blameless.
Han sa: "La det da være som dere sier: Den hos hvem det finnes, skal være min trell, men dere skal være uskyldige."
Husholdersken sa: 'La det være som dere sier: Den som koppen finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være fri.'
Han svarte: La det være som dere har sagt: Den som det finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være skyldfri.
Og han sa: La det være som dere sier: den i hvis sekk det blir funnet, skal bli min tjener, og dere vil ikke være ansvarlige.
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my bondman; and ye shall be blameless.
And he sayde: Now therfore acordynge vnto youre woordes he with whom it is found shalbe my seruaunte: but ye shalbe harmelesse.
He sayde: let it so be, as ye haue spoken. Loke by whom it shall be founde, let him be my seruaunt, but ye shalbe harmlesse.
And he said, Now then let it be according vnto your wordes: he with whome it is found, shal be my seruant, and ye shalbe blamelesse.
And he said, Nowe also let it be according vnto your wordes: he with whom it is founde, shalbe my seruaunt, and ye shalbe blamelesse.
And he said, Now also [let] it [be] according unto your words: he with whom it is found shall be my servant; and ye shall be blameless.
He said, "Now also let it be according to your words: he with whom it is found will be my bondservant; and you will be blameless."
And he saith, `Now, also, according to your words, so it `is'; he with whom it is found becometh my servant, and ye are acquitted;'
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my bondman; and ye shall be blameless.
And he said, Now also let it be according unto your words: he with whom it is found shall be my bondman; and ye shall be blameless.
And he said, Let it be as you say: he in whose bag it is seen will become my servant; and you will not be responsible.
He said, "Now also let it be according to your words: he with whom it is found will be my bondservant; and you will be blameless."
He replied,“You have suggested your own punishment! The one who has it will become my slave, but the rest of you will go free.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da han nådde dem, sa han disse ord til dem.
7De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
8Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?
9Den av dine tjenere hos hvem det blir funnet, skal dø, og vi andre skal bli slaver for min herre.»
15Joseph sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?«
16Juda svarte: «Hva skal vi si til min herre? Hva kan vi tale? Hvordan kan vi rettferdiggjøre oss? Gud har avdekket dine tjeneres skyld. Se, vi er min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos.»
17Men Joseph sa: «Ikke snakk sånn! Den mannen som ble funnet med begeret, skal være min slave, mens dere andre kan dra hjem til deres far i fred.»
18Da nærmet Juda seg ham og sa: «Min herre, vær så snill, la din tjener få tale ett ord til min herre. La ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao selv.
11Straks senket de sekkene sine til bakken, og hver og en åpnet sin sekk.
12Husholderen begynte å lete, startet med den eldste og avsluttet med den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
29Hvis dere nå også tar denne fra meg, og han blir skadet, vil dere bringe mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.’
30Hvis jeg nå kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, da hans liv er sterkt knyttet til gutten,
31Når han ser at gutten ikke er med, vil han dø. Dine tjenere vil bringe vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener garanterte gutten overfor min far og sa: ‘Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden overfor min far alle mine dager.’
33La derfor din tjener bli igjen her som slave for min herre i stedet for gutten, og la gutten gå tilbake med sine brødre.
1Joseph befalte husholderen sin å fylle mennenes sekker med så mye mat de kunne bære, og å legge pengene deres i åpningen av sekken.
2Han befalte også: «Legg mitt sølvbeger i åpningen av den yngstes sekk, sammen med pengene som var der.» Og husholderen gjorde som Joseph hadde sagt.
9Jeg skal garantere for ham. Fra min hånd skal du kreve ham tilbake. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, skal jeg være skyldig mot deg for alltid.
25De svarte: 'Du har reddet oss. Måtte vi bare finne nåde for din, herres, øyne, så skal vi være faraos slaver.'
19Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
20Men bring deres yngste bror til meg, så vil jeg bekrefte deres ord, og dere skal ikke dø.' Så gjorde de slik.
40Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
19Om noen går ut av dørene dine og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, og vi vil være uskyldige. Men for alle som blir i huset ditt, vil deres blod være på vårt hode hvis noen rører dem.
20Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'
21Da sa du til dine tjenere: ‘Bring ham hit til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.’
14Og jeg, se, jeg er i deres hender. Gjør med meg det dere anser som godt og rett.
16Han vil ta mannlige og kvinnelige tjenere, de beste unge mennene deres og eslene, og bruke dem til sitt arbeid.
10Nå har dere tenkt å gjøre Judas og Jerusalems barn til slaver for dere. Men er ikke dere også skyldige overfor Herren deres Gud?
18Deretter kom også hans brødre og kastet seg ned foran ham og sa: "Se, vi er dine tjenere."
12Ta ham og vær oppmerksom på ham. Gjør ham ikke noe vondt, men handle alltid slik han ber deg om.
34Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
17Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
16Send en av dere for å hente deres bror, mens dere andre forblir fengslet, slik at deres ord kan bli testet for å se om dere taler sannhet. Hvis ikke, så sant farao lever, er dere spioner!'
16All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
33Mannen som er herre over landet sa til oss: 'For å vite om dere er ærlige mennesker, la en av deres brødre bli igjen, mens dere andre tar med korn til dere som er sultne i hjemmet.'
37Du har undersøkt alt jeg eier. Hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss.
24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
4Josef fant nåde hos sin herre og ble hans tjener. Potifar satte ham til å ha ansvar for sitt hus og overlot alt han eide til ham.