Hebreerbrevet 12:9
Videre hadde vi våre jordiske fedre som tuktemestere, og vi æret dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi får leve?
Videre hadde vi våre jordiske fedre som tuktemestere, og vi æret dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi får leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndenes Far og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og dem hadde vi respekt for. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Dessuten har vi hatt våre jordiske fedre som holdt oss i tukt, og vi respekterte dem: skal vi da ikke mye mer underkaste oss livets Far og leve?
Videre, da vi hadde våre fysiske fedre som disiplinerte oss, og vi fryktet dem; skal vi så ikke mye mer underkaste oss Faderen til åndene, så vi kan leve?
Videre har vi hatt våre jordiske fedre som har rettet oss, og vi har vist dem respekt; skal vi da ikke mye mer underordne oss Åndens Far og leve?
Vi har også hatt våre jordiske fedre som oppdragere, og vi viste dem respekt. Skal vi da ikke enda mer underordne oss vår åndelige Far og leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tilretteviste oss, og vi respekterte dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi jordiske fedre som tukter oss, og vi viste dem ære; skal vi ikke da mye mer underordne oss åndenes Far, og leve?
I tillegg har vi hatt kjødelige fedre som tuktet oss, og vi viste dem respekt; skal vi ikke da underordne oss Åndens Far og leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Videre hadde vi våre kjødelige fedre som irettesatte oss, og vi viste dem respekt. Skal vi ikke mye heller underordne oss åndenes Far, så vi kan leve?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som oppdragere og viste dem respekt. Skal vi da ikke desto mer underordne oss under åndenes Far så vi kan leve?
Moreover, we have all had human fathers who disciplined us, and we respected them. How much more should we submit to the Father of spirits and live!
Videre hadde vi våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Have vi tilmed havt vore kjødelige Fædre til Optugtere og bevaret Frygt for dem, skulde vi da ikke meget mere være den Aandernes Fader underdanige og leve?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten hadde vi våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi da ikke mye mer underordne oss under åndenes Far og leve?
Furthermore, we have had human fathers who corrected us, and we respected them: shall we not much more be in subjection to the Father of spirits, and live?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Dessuten, vi hadde jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Vi hadde jordiske fedre som tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
Videre, vi hadde våre jordiske fedre som tukted oss, og vi hadde respekt for dem. Skal vi ikke da enda mer underordne oss Åndenes Far, og leve?
Dessuten, hvis vi hadde jordiske fedre som tukte oss og vi respekterte dem, hvor mye mer burde vi være underordnet Åndenes Far og leve?
Furthermore,{G1534} {G3303} we had{G2192} the fathers{G3962} of{G4561} our{G2257} flesh{G4561} to chasten{G3810} us, and{G2532} we gave{G1788} them reverence:{G1788} shall we{G5293} not{G3756} much{G4183} rather{G3123} be in subjection unto{G5293} the Father{G3962} of spirits,{G4151} and{G2532} live?{G2198}
Furthermore{G1534}{G3303} we have had{G2192}{(G5707)} fathers{G3962} of our{G2257} flesh{G4561} which corrected{G3810} us, and{G2532} we gave them reverence{G1788}{(G5710)}: shall we{G5293} not{G3756} much{G4183} rather{G3123} be in subjection{G5293}{(G5691)} unto the Father{G3962} of spirits{G4151}, and{G2532} live{G2198}{(G5692)}?
Moreover seynge we had fathers of oure flesshe which corrected vs and we gave them reverence: shuld we not moche rather be in subieccion vnto the father of spretuall gyftes that we myght live?
Morouer seyenge we haue had fathers off oure flesh which corrected vs, & we gaue them reuerence, shulde we not then moch rather be in subieccion vnto ye father of spirituall giftes, yt we mighte lyue?
Moreouer we haue had the fathers of our bodies which corrected vs, and we gaue them reuerence: should we not much rather be in subiection vnto the father of spirites, that we might liue?
Furthermore, we haue had fathers of our fleshe, which corrected vs, and we gaue them reuerence: Shall we not then much rather be in subiection vnto the father of spirites, and lyue?
Furthermore we have had fathers of our flesh which corrected [us], and we gave [them] reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Then, indeed, fathers of our flesh we have had, chastising `us', and we were reverencing `them'; shall we not much rather be subject to the Father of the spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we gave them reverence: shall we not much rather be in subjection unto the Father of spirits, and live?
And again, if the fathers of our flesh gave us punishment and had our respect, how much more will we be under the authority of the Father of spirits, and have life?
Furthermore, we had the fathers of our flesh to chasten us, and we paid them respect. Shall we not much rather be in subjection to the Father of spirits, and live?
Besides, we have experienced discipline from our earthly fathers and we respected them; shall we not submit ourselves all the more to the Father of spirits and receive life?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For de refset oss etter sin egen vilje for en kort tid, men han gjør det til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All tukt synes vel for den tid å være til sorg og ikke til glede, men siden gir den en rettferdighets fredelige frukt for dem som er blitt oppøvd ved den.
4 Ennå har dere ikke stått i motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.
5 Og dere har glemt den formaningen som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og bli ikke motløs når du blir refset av ham.
6 For Herren tukter den han elsker, og han slår hver sønn han tar seg av.
7 Dersom dere tåler refsing, da handler Gud med dere som med sønner, for hvem er den sønn som faren ikke refser?
8 Men hvis dere ikke får tukt, som alle får sin del av, da er dere uekte barn og ikke sønner.
4 Og dere fedre, vekk ikke sinne i barna deres, men oppdra dem i Herrens tukt og formaning.
5 Tjenere, lyd de som er deres herrer etter kjødet, med frykt og beven, med hjertets enfoldighet som til Kristus.
17 Og dersom dere påkaller som Far ham som uten å se på person dømmer etter enhvers gjerning, da lev under frykt deres utlendighets tid,
12 Så da, brødre, skylder vi ikke kjødet å leve etter kjødet.
13 For dersom dere lever etter kjødet, skal dere dø; men dersom dere ved Ånden dreper legemets gjerninger, skal dere leve.
14 For så mange som blir ledet av Guds Ånd, de er Guds barn.
15 For dere har ikke fått trelldommens ånd igjen til frykt, men dere har fått barnekårets Ånd, i hvilken vi roper: Abba, Far!
11 Som dere vet, oppmuntret og trøstet og påla vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
32 Men når vi blir dømt, blir vi refset av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt med verden.
17 Lyd deres ledere og vær ettergivende, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke med sukk, for det ville ikke være til nytte for dere.
20 Barn, vær lydige mot deres foreldre i alle ting: for dette er til behag for Herren.
21 Fedre, tirr ikke barna deres, for at de ikke skal bli motløse.
22 Tjenere, vær lydige i alt overfor deres jordiske herrer; ikke med øyentjeneste, som menneskebehagere, men med et oppriktig hjerte, i frykt for Gud.
9 Og kall ingen deres far på jorden: for én er deres Far, han som er i himmelen.
14 Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men som mine elskede barn advarer jeg dere.
15 For selv om dere har ti tusen lærere i Kristus, så har dere likevel ikke mange fedre: for i Kristus Jesus har jeg avlet dere gjennom evangeliet.
2 Men er under formyndere og forvaltere inntil den tid som er fastsatt av faren.
3 Likeså vi, da vi var barn, var i trelldom under verdens grunnleggende prinsipper.
11 Hvis vi har sådd åndelige ting blant dere, er det da noe stort om vi høster deres materielle ting?
9 Med den velsigner vi Gud, og Faderen; og med den forbanner vi menneskene, som er skapt i Guds bilde.
1 Etter å ha disse løftene, kjære elskede, la oss rense oss selv fra all urenhet av kjødet og ånden, og fullføre hellighet i frykt for Gud.
7 Derfor er du ikke lenger en tjener, men en sønn; og hvis en sønn, da også en arving ved Gud gjennom Kristus.
9 Og, dere herrer, gjør det samme mot dem, og hold opp med trusler, for dere vet at både dere og deres Herre er i himmelen, og hos ham er det ikke persons anseelse.
1 Reprehender ikke en eldste, men formane ham som en far; de yngre mennene som brødre;
14 Som lydige barn, skikk dere ikke etter de forrige lyster i deres uvitenhet,
2 For dersom det ord som ble talt ved engler stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk velfortjent lønn,
7 Kom eders førere i hu, som har talt Guds ord til eder; gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg deres tro!
28 Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, la oss ha nåde, hvorved vi kan tjene Gud på en velbehagelig måte med ærbødighet og gudsfrykt.
1 Barn, vær lydige mot deres foreldre i Herren; for dette er rett.
1 Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn: derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke kjente ham.