Jesaia 17:10
For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
For du har glemt Gud, din frelser, og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor skal du plante behagelige planter og sette stiklinger fra et fremmed land.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke vært oppmerksom på din styrkes klippe, derfor skal du plante fine planter og sette inn fremmede stiklinger;
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din festning. Derfor planter du herlige plantinger og sår inn en fremmed stikling.
For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt Gud, din frelse, og ikke har vært oppmerksom på Klippen som er din styrke, skal du derfor plante vakre planter, men plante dem med fremmede greiner.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som gir deg styrke; derfor vil du plante vakre planter og sette fremmede vinstokker.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din sterke klippe. Derfor har du plantet behagelige planter og dyrket importerte skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket styrkens klippe, skal du plante vakre planter og pryde dem med fremmede skudd.
Fordi du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe, skal du derfor plante behagelige planter, og sette dem med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du gledens planter og setter ut fremmede vintre.
For you have forgotten the God of your salvation and have not remembered the Rock of your refuge. Therefore, you will plant pleasant plants and set them with imported vines.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
Thi du haver glemt din Saligheds Gud, og ikke ihukommet din Styrkes Klippe; derfor skal du (vel) plante liflige Planter og besætte din Viingaard med fremmede Ranker.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
Fordi du har glemt din frelses Gud, og ikke har vært bevisst på din styrkes fjell, derfor skal du plante behagelige planter og så det med fremmede skudd.
Because you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength, therefore you shall plant pleasant plants, and set them with strange slips:
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For du har glemt din frelses Gud, og har ikke husket din styrkes klippe; derfor planter du skjønne planter og setter det med fremmede stiklinger.
For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din styrkes klippe. Derfor planter du prydvekster og sår dem med fremmede skudd.
For du har glemt frelsens Gud og ikke husket styrkens klippe; derfor planter du vakre planter og setter dem om med fremmede skudd.
For dere har ikke æret Gud, deres frelser, og ikke husket deres styrkes Klippe; derfor har dere laget en hage for Adonis, og plantet der fremmede guders vinranker;
For thou hast forgotten{H7911} the God{H430} of thy salvation,{H3468} and hast not been mindful{H2142} of the rock{H6697} of thy strength;{H4581} therefore thou plantest{H5193} pleasant{H5282} plants,{H5193} and settest{H2232} it with strange{H2114} slips.{H2156}
Because thou hast forgotten{H7911}{(H8804)} the God{H430} of thy salvation{H3468}, and hast not been mindful{H2142}{(H8804)} of the rock{H6697} of thy strength{H4581}, therefore shalt thou plant{H5193}{(H8799)} pleasant{H5282} plants{H5194}, and shalt set{H2232}{(H8799)} it with strange{H2114}{(H8801)} slips{H2156}:
So shalt thou (o Damascus) be desolate, because thou hast forgotte God yi Sauioure, & hast not called to remebraunce ye rock of thi stregth, Wherfore thou hast also set a fayre plate, & grafted a straunge braunch.
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not remembred the God of thy strength, therefore shalt thou set pleasant plantes, and shalt graffe strange vine branches:
Because thou hast forgotten the God of thy saluation, and hast not ben myndfull of thy strong rocke: therfore shalt thou set pleasaunt plantes, and shalt graffe the braunche of another mans vine.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength, therefore shalt thou plant pleasant plants, and shalt set it with strange slips:
For you have forgotten the God of your salvation, and have not been mindful of the rock of your strength; therefore you plant pleasant plants, and set it with strange slips.
Because thou hast forgotten the God of thy salvation, And the rock of thy strength hast not remembered, Therefore thou plantest plants of pleasantness, And with a strange slip sowest it,
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For thou hast forgotten the God of thy salvation, and hast not been mindful of the rock of thy strength; therefore thou plantest pleasant plants, and settest it with strange slips.
For you have not given honour to the God of your salvation, and have not kept in mind the Rock of your strength; for this cause you made a garden of Adonis, and put in it the vine-cuttings of a strange god;
For you have forgotten the God of your salvation, and have not remembered the rock of your strength. Therefore you plant pleasant plants, and set out foreign seedlings.
For you ignore the God who rescues you; you pay no attention to your strong protector. So this is what happens: You cultivate beautiful plants and plant exotic vines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 På dagen du planter dem, vil de blomstre, og om morgenen når du sår, vil de spire, men høsten vil forsvinne i nødens dag, og med ubotelig smerte.
9 På den dagen skal deres befestede byer bli som de forlatte stedene i ødemarken og på høydene, som ble forlatt av Israels barn, og landet skal bli øde.
20 For fra gammelt av har jeg brutt ditt åk og revet dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På enhver høy bakke og under hvert grønt tre la du deg til å drive utroskap.
21 Jeg plantet deg som en edel vinranke, av ekte og ren avstamning. Hvordan kunne du da forandre deg for meg til en fordervet, fremmed vinranke?
18 Du forsømte klippen som fødte deg, og du glemte Gud som ga deg form.
15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake. Se ned fra himmelen og se, se til denne vinstokken.
8 Gud, hærskarenes Gud, ta oss tilbake. La ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
9 Du førte en vinstokk ut fra Egypt og drev ut nasjoner før du plantet den.
4 Han brøt av den øverste grenen og tok den med til Kanaan; han plantet den i en by der handelsmenn bodde.
5 Han tok en del av frøene fra jorden og sådde dem i en fruktbar mark; han plantet det ved mange vann som et rikelig tre.
6 Og det vokste og ble en frodig vinranke, lav, men med grener som strakte seg mot ørnen; det hadde røttene sine dypt nede og ble et vintre som skjøt skudd og bar frukter.
29 For dere skal virkelig skamme dere over de eikene dere hadde lyst på, og rødme på grunn av hagene dere hadde valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnede blader, og som en hage uten vann.
16 Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
17 Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har sagt at det vil komme ondt over deg på grunn av det onde Israel og Juda har gjort, for å provosere meg ved å brenne røkelse til Ba'al.
8 Det var plantet i fruktbar jord ved mange vann for å få skjøre grener, bære frukt og bli en stor vinranke.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil det lykkes? Vil ikke røttene det ble plantet med bli rykket opp, og fruktene det bar bli kuttet ned så det tørker bort? All dens fruktbare vekst vil vissne. Ingen mektig hånd eller stor hær vil redde det.
13 Men dere har pløyd ondskap og høstet urettferdighet; dere har spist fruktene av løgn, fordi dere stoler blindt på egne veier og deres mange krigere.
2 Du har plantet dem, de har slått rot, de vokser og bærer frukt. Du er nær når de taler, men langt unna i tankene.
17 Du førte dem inn og plantet dem på ditt arvelands fjell, det stedet hvor du har gjort deg rede for å bo, Herre, helligdommen, Herre, som dine hender har fastlagt.
25 Dette er din lodd, din del som jeg har målt ut til deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stole på løgnen.
13 Du har glemt Herren, din Skaper, som strakte ut himmelen og la jordens grunnvoll, og du frykter alltid, hele tiden, for undertrykkerens vrede. Men hvor er nå undertrykkerens vrede?
12 Den strakte sine greiner til havet og sine skudd til elven.
8 Han skal være som et tre plantet ved vannet, som strekker sine røtter mot elven; han frykter ikke når vanskeligheter kommer, men løvet forblir grønt. I tørkeår frykter han ikke og slutter ikke å bære frukt.
5 Igjen skal du plante vingårder på Samarias høyder, og de som planter skal høste fruktene.
14 Israel har glemt sin Skaper og bygget sine templer; Juda har reist mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild over deres byer, og den skal fortære deres festninger.
22 Så sier Herren Gud: Jeg selv skal ta en grein fra toppen av en høy sedertre og plante den. Fra toppen av de unge skuddene, det beste av dem, skal jeg plukke en grein og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23 På Israels fjell skal jeg plante den. Den skal skyte grener, bære frukt og bli et stort seder. Alle slags fugler skal bo under den; de skal finne ly i skyggen av grenene.
27 De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
17 Har du ikke selv gjort dette ved å forlate Herren din Gud, da han ledet deg på veien?
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak ryggen, skal du få ta straffen for din skam og din utukt.
20 Deres kraft skal bli brukt opp forgjeves, for deres land skal ikke gi sin avling, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.
1 Israel er som en frodig vinranke som bærer mye frukt. Jo mer frukt den gir, desto flere altere bygger de til sine avguder. Jo mer landet velsignes, desto flere steinstøtter reiser de, og glemmer å ære den levende Gud.
13 Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og forlatt land.
14 Da kan hjertet ditt bli hovmodig, og du kan glemme Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt fra trellehuset.
17 Min sjel er berøvet fred; du har tatt min gode ånd bort fra meg.
15 'Jeg skal plante dem på sitt land, og de skal aldri mer bli fjernet fra det,' sier Herren din Gud.
11 Men dere som forlater Herren, og glemmer mitt hellige fjell, og som dekker bord for Gad og fyller blandet vin for Meni,
3 Mitt fjell i marken! Jeg vil gi dine rikdommer og alle dine skatter til ødeleggelse; jeg vil ødelegge dine offerhauger for å straffe deg for dine synder gjennom hele ditt land.
40 Du skal ha oliventrær i hele ditt land, men du skal ikke få nyte oljen, fordi dine oliven skal falle av.
6 'Som elver som breder seg, som hager ved elver, som aloeser Herren har plantet, som sedertre ved vann.'
12 Brutale fremmede fra nasjonene hogde den ned og lot den falme. Dens grener falt på fjellene og i alle dalene, og dens kvister ble brutt i elvene som rant gjennom landet. Alle folk på jorden forlot dens skygge og etterlot den.
8 Selv om røttene hans eldes i jorden, og stammen brytes ned i støvet,
17 Hun som har sviktet sin ungdommelige pakt, og glemmer sin Guds pakt.
15 Men folket mitt har glemt meg, og de brenner røkelse til verdiløse avguder. De får folk til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, for å gå på veier som ikke er bygget opp.
7 De har ødelagt min vinranke og brutt mine fikentrær. De har strippet barken og kastet den bort; deres grener står hvite.
6 Mitt folk er ødelagt fordi de mangler kunnskap. Siden du har forkastet kunnskap, vil jeg også forkaste deg som prest. Siden du har glemt loven til din Gud, vil jeg også glemme dine barn.
10 Din mor var som en vinranke plantet ved rikelige vann; fruktbar og full av greiner på grunn av det rikelige vannet.
6 Han skal være som en busk i ørkenen og vil ikke se godt når det kommer. Men han skal bo i ugjestmilde, tørre steder.
11 Når greinene tørker og knekker, kommer kvinner for å brenne dem. For dette er et folk uten innsikt; derfor vil deres Skaper ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem vil ikke ha nåde for dem.