Jesaja 36:21
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Dere skal ikke svare ham.»
Men de forholdt seg stille og svarte ham ikke et ord; for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt kjeft og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: Si ikke noe til ham.
Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for det var kongens befaling: Svar ham ikke.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Dere skal ikke svare ham.
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
Men de holdt stille og svarte ham ikke et eneste ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»
Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
Men de var stille og svarte ham ikke et ord, for de hadde fått befaling fra kongen om: Dere skal ikke svare ham.
But the people remained silent and did not answer him a word, because the king had commanded, 'Do not answer him.'
Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'
Og de taug og svarede ham ikke et Ord; thi det var Kongens Befaling, som havde sagt: I skulle ikke svare ham.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men de holdt seg tause og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
But they held their peace and answered him not a word, for the king's order was, Do not answer him.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Men de tiet og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
Men de tidde og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.
Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
Vnto this, Ezechias messaungers helde their tunges, and answered not one worde: for the kinge had charged them, that they shulde geue him none answere.
Then they kept silence, and answered him not a worde: for the Kings commandement was, saying, Answere him not.
Unto this Hezekias messengers helde their tongues, and aunswered not one worde: for the kyng had charged them that they should geue him no aunswere.
But they held their peace, and answered him not a word: for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Don't answer him.
And they keep silent, and have not answered him a word, for a command of the king is, saying, `Do not answer him.'
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they held their peace, and answered him not a word; for the king's commandment was, saying, Answer him not.
But they kept quiet and gave him no answer: for the king's order was, Give him no answer.
But they remained silent, and said nothing in reply, for the king's commandment was, "Don't answer him."
They were silent and did not respond, for the king had ordered,“Don’t respond to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, at Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?'
36Men folket tiet og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke.'
37Da kom Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, og Sebna, skriveren, og Joah, Asafs sønn, arkivaren, til Hiskia med klær som viste sorg og fortalte ham ordene til Rabsjake.
22Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, slottsforvalteren, sammen med skriveføreren Sjebna og kansleren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne revet og fortalte ham hva den øverste hoffmannen hadde sagt.
14Han har ikke rettet sine ord mot meg, så jeg vil ikke svare ham med det dere har sagt.
15De er lamslåtte; de svarer ikke mer. Ordene har sviktet dem.
16Skal jeg vente nå når de ikke taler, når de står der og ikke svarer?
24Verken kongen eller noen av tjenerne hans ble redde eller rev i stykker klærne sine da de hørte alle disse ordene.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne bokrullen, lyttet han ikke til dem.
27skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om ikke å bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
11Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til den øverste hoffmannen: 'Snakk til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk, så folket på muren hører det.'
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sebna og Joah til Rabsjake: 'Snakk til tjenestene dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på hebraisk i folkets hørsel som står på muren.'
9Fyrster ble stille, og strakk hånden for å få dem til å tie.
10De ærbare ble tause, og deres tunger kjentes som lim mot ganen.
13Da stilte den øverste hoffmannen seg opp og ropte med høy stemme på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!'
14Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere.
18Da de ropte på kongen, gikk Eljakim, Hilkias sønn, som var husforvalter, ut til dem sammen med skriveren Sebna og arkivaren Joah, Asafs sønn.
16Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: 'Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.'
5Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
6sa Jesaja til dem: 'Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, som Assyrias konges unge menn har spottet meg med.'
16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør, dette er Herrens ord til deg.»
20Hvem blant alle gudene i landene har reddet sitt land fra min hånd, at Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte: "Hva sa disse mennene, og hvor kommer de fra?" Hiskia svarte: "De kom fra et fjernt land, fra Babylon."
4Jesaja spurte: "Hva så de i huset ditt?" Hiskia svarte: "De så alt som finnes i mitt hus. Jeg viste dem alt som var i skattkammeret mitt."
5Jesaja sa: "Lytt til ordet fra Herren, hærskarenes Gud!"
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg; og når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'
2Han, hans tjenere, og folket i landet, hørte ikke på Herrens ord som profeten Jeremia talte til dem.
23Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
6Jesaja sa til dem: 'Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som kongens tjenere fra Assyria har hånet meg med.'
28Så stilte Rabsjake seg opp og ropte med høy røst på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, Assyrias konge.
42De ropte, men ingen kunne redde; de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.
3De sa til Jesaja: 'Så sier Hiskia: Dette er en dag med nød, irettesettelse og hån; barna er nær ved å fødes, men det finnes ingen styrke til å bringe dem til verden.'
18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'
41Du lar mine fiender vende meg ryggen; jeg utrydder dem som hater meg.
20Deretter gikk de til gårdsplassen der kongen bodde, og la bokrullen i rommet til Elisjama, skriveren, og fortalte alt til kongen.
8De eldste og hele folket sa til ham: «Ikke hør på ham og gi ikke etter.»
12Dette skjedde fordi de ikke hadde adlydt Herrens ord og hadde brutt hans pakt; de hadde verken lyttet til eller fulgt alle de budene som Herrens tjener Moses hadde gitt dem.
16Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot Hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og sa: «Akkurat som gudene til nasjonene i de andre landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil heller ikke Hiskias Gud kunne redde sitt folk fra min hånd.»
18De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
3Da gikk Eliakim, Hilkias sønn, slottsforvalteren, ut til ham sammen med skriveføreren Sjebna og kansleren Joah, Asafs sønn.
11Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
14Jesaja kom til kong Hiskia og spurte: «Hva sa disse mennene, og fra hvor kommer de?» Hiskia svarte: «De kommer fra et fjernt land, fra Babylon.»