Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i fortrolighet: «La meg dra dit og drepe Jisjmael, sønn av Netanja, ingen vil vite om det. Hvorfor skulle han slå deg i hjel og gjøre at folket som er samlet omkring deg, blir spredt og resten av Juda blir utryddet?»
Da sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, jeg ber deg, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: "La meg, vær så snill, gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han få slå deg i hjel, så alle fra Juda som er samlet hos deg blir spredt, og Judas rest går til grunne?"
Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
Da sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedaliah i Mizpah i hemmelighet: "La meg gå, jeg ber deg, så jeg kan drepe Ishmael, sønn av Nethaniah, uten at noen vet om det; hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg, blir spredt, og restene i Juda går til grunne?"
Johanan, sønn av Kareah, snakket i hemmelighet med Gedalja i Mizpa og sa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vil vite om det. Hvorfor skulle han drepe deg, så Juda, de som har samlet seg rundt deg, blir spredt og det som er igjen av Juda går til grunne?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da hemmelig til Gedalja i Mispa: 'La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen vet det. Hvorfor skulle han drepe deg, så de jødene som har samlet seg rundt deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Da talte Johanan, Kareas sønn, med Gedalia i Mizpa i all hemmelighet og sa: 'La meg få gå, jeg ber deg, så skal jeg drepe Ishmael, Nethanias sønn, uten at noen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet til deg, blir spredt og resten i Juda går under?'
Da talte Johanan, sønn av Karea, til Gedalja i Mispa, i hemmelighet, og sa: La meg få dra ut, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja, slik at ingen skal få vite om det. Hvorfor skal han drepe deg, slik at alle jødene som er samlet hos deg blir spredt, og levningen i Juda skal gå til grunne?
Johanan, sønn av Koreah, sa i hemmelighet til Gedalja i Mispa: 'La meg gå, jeg ber deg, og slå i hjel Ismael, sønn av Netanja, og ingen skal vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?'
Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah at Mizpah, saying, 'Let me go and kill Ishmael son of Nethaniah. No one will know about it. Why should he take your life, causing all the Jews who have gathered to you to scatter and leaving the remnant of Judah to perish?'
Johanan, sønn av Kareah, sa da i hemmelighet til Gedalja i Mispa: «La meg få gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal få vite det. Hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg rundt deg skal spres og restene av Juda forsvinne?»
Da talede Johanan, Kareachs Søn, i Løndom til Gedalja i Mizpa, sigende: Kjære, jeg vil gaae og slaae Ismael, Nethanjas Søn, og Ingen skal faae det at vide; hvorfor skal han slaae dig ihjel, at al Juda, de, som ere samlede til dig, skulle adspredes, og det Overblevne af Juda omkomme?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg skal drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil få vite det: hvorfor skal han drepe deg, så alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten i Juda gå til grunne?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray you, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he kill you, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Da talte Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa og sa: La meg gå, jeg ber deg, og jeg vil drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg, skal bli spredt og resten av Juda gå til grunne?
Johanan, sønn av Kareah, sa til Gedalja i hemmelighet i Mispa: «Jeg ber deg, la meg dra av sted og drepe Ismael, sønn av Netanja, og ingen vil vite det. Hvorfor skal han drepe deg, og alle de jødene som er samlet hos deg, skal spres og resten av Juda omkomme?»
Da talte Johanan, sønn av Koreah, til Gedalja i Mispa i hemmelighet og sa: La meg gå, jeg ber deg, og slå Ismael, sønn av Netanja, så ingen skal vite det: hvorfor skal han ta ditt liv, slik at alle jødene som er samlet hos deg skal bli spredt, og resten av Juda gå til grunne?
Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly,{H5643} saying,{H559} Let me go,{H3212} I pray thee, and I will slay{H5221} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah,{H5418} and no man{H376} shall know{H3045} it: wherefore should he take{H5221} thy life, that all the Jews{H3064} that are gathered{H6908} unto thee should be scattered,{H6327} and the remnant{H7611} of Judah{H3063} perish?{H6}
Then Johanan{H3110} the son{H1121} of Kareah{H7143} spake{H559}{(H8804)} to Gedaliah{H1436} in Mizpah{H4709} secretly{H5643}, saying{H559}{(H8800)}, Let me go{H3212}{(H8799)}, I pray thee, and I will slay{H5221}{(H8686)} Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418}, and no man{H376} shall know{H3045}{(H8799)} it: wherefore should he slay{H5221}{(H8686)}{H5315} thee, that all the Jews{H3064} which are gathered{H6908}{(H8737)} unto thee should be scattered{H6327}{(H8738)}, and the remnant{H7611} in Judah{H3063} perish{H6}{(H8804)}?
The sayde Iohana the sonne of Carea vnto Godolias in Masphat these wordes secretly: Let me go (I praye the) & I will slaye Ismael the sonne of Nathanias, so yt no body shal knowe it. Wherfore will he kyll the, yt all the Iewes which resorte vnto the, might be scatred, & the remnaunt in Iuda perishe?
Then Iohanan the sonne of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me goe, I pray thee, and I will slay Ishmael the sonne of Nethaniah, and no man shall know it. Wherefore should he kill thee, that all the Iewes, which are gathered vnto thee, shoulde be scattered, and the remnant in Iudah perish?
Then sayde Iohanan the sonne of Careah vnto Gedaliah in Mispa these wordes secretely, Let me go I pray thee, and I wyll slay Ismael the sonne of Nathaniah, so that no body shall knowe it: Wherfore wyll he kyll thee, that all the Iewes which resort vnto thee myght be scattered, and the remnaunt in Iuda perishe.
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know [it]: wherefore should he slay thee, that all the Jews which are gathered unto thee should be scattered, and the remnant in Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
And Johanan son of Kareah hath spoken unto Gedaliah in secret, in Mizpah, saying, `Let me go, I pray thee, and I smite Ishmael son of Nethaniah, and no one doth know; why doth he smite thy soul? and scattered have been all Judah who are gathered unto thee, and perished hath the remnant of Judah.'
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan the son of Kareah spake to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Let me go, I pray thee, and I will slay Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: wherefore should he take thy life, that all the Jews that are gathered unto thee should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan, the son of Kareah, said to Gedaliah in Mizpah secretly, Let me now go and put Ishmael, the son of Nethaniah, to death without anyone's knowledge: why let him take your life so that all the Jews who have come together to you may be sent in flight, and the rest of the men of Judah come to an end?
Then Johanan the son of Kareah spoke to Gedaliah in Mizpah secretly, saying, Please let me go, and I will kill Ishmael the son of Nethaniah, and no man shall know it: why should he take your life, that all the Jews who are gathered to you should be scattered, and the remnant of Judah perish?
Then Johanan son of Kareah spoke privately to Gedaliah there at Mizpah,“Let me go and kill Ishmael the son of Nethaniah before anyone knows about it. Otherwise he will kill you and all the Judeans who have rallied around you will be scattered. Then what remains of Judah will disappear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: «Gjør ikke dette, for du taler usant om Jisjmael.»
1 I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja av kongelig ætt, sammen med ti menn til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa. De spiste brød sammen der.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, seg sammen med de ti mennene og drepte Gedalja, sønn av Ahikam, med sverdet. De drepte ham fordi kongen i Babylon hadde utnevnt ham som guvernør for folket.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne (babylonerne) som oppholdt seg der.
4 Det skjedde dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste noe om det.
13 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
14 De sa til ham: «Vet du at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Jisjmael, sønn av Netanja, for å drepe deg?» Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde ikke på dem.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem med gråt. Da han kom til dem, sa han: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
7 Da de kom til midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i en brønn, han og mennene som var med ham.
8 Men ti menn blant dem sa til Ismael: 'Ikke drep oss, for vi har skjulte skatter i marken – hvete, bygg, olje og honning.' Så unnlot han å drepe dem.
9 Brønnen som Ismael kastet alle likene av mennene han hadde drept i, var den samme som Asa, kongen, hadde laget på grunn av Baesa, kongen av Israel. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med lik.
10 Ismael tok til fange resten av folket som var i Mispa, inkludert kongedøtrene og alle de som var blitt igjen der. Han førte dem bort som fanger til Ammons barn.
11 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om de onde handlingene Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort.
12 De tok med seg mennene sine og gikk for å møte Ismael, sønn av Netanja. De fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13 Da folkene som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14 Alle de som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa, snudde om og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, rømte med åtte menn fra Johanan og dro til Ammons barn.
16 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, tok med seg hele resten av folket som de hadde berget fra Ismael, sønn av Netanja, etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam. De tok med seg menn, kvinner, barn og de som var kongelige tjenere til Gibeon.
23 Da alle hærkapteinene og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa. Blant dem var Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tankhumet, Netofatitten, og Ja'azanja, sønn av Maakati, sammen med sine menn.
24 Gedalja sverget til dem og deres menn og sa til dem: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere vel.'
25 Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, som var av kongeætten, sammen med ti menn, og drepte Gedalja. Han drepte også jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.
18 De flyktet fra frykt for kaldeerne, for de var redde for dem siden Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen i Babylon hadde satt til å styre folket.
4 «Men nå, se, jeg løsner lenkene fra hendene dine i dag. Hvis du ønsker å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta vare på deg. Men hvis du ikke ønsker å komme med meg dit, så la det være. Se, hele landet ligger åpent for deg. Gå dit det virker godt og riktig for deg å gå.»
5 Men før Jeremia svarte, sa Nebuzaradan: «Gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til å styre byene i Juda, og bo hos ham blant folket. Eller gå hvor det er best og riktig for deg å gå.»
6 Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa og bodde der sammen med folket som var blitt igjen i landet.
7 Da hærførerne som var ute på marken, og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til å styre landet og hadde overlatt ham menn, kvinner og barn, de fattige i landet som ikke var blitt ført i fangenskap til Babylon,
8 dro de til Gedalja i Mispa, blant dem var Jisjmael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønner av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, og sønnene av Efai fra Netofa, samt Jaasanja, sønn av Maakati, de og deres menn.
9 Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget til dem og til deres menn, og sa: «Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal dere ha det godt.»
11 Også alle judeerne som var i Moab, blant ammonittene og i Edom, samt i alle andre land, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli tilbake i Juda og hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
3 Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
4 Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren valgte å ikke adlyde Herrens ord om å bli i Juda.
5 Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hæren samlet sammen de som fortsatt var i Juda, som hadde kommet tilbake fra de nasjonene der de hadde vært spredt, for å bosette seg i Juda.
24 Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
25 Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
26 Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
19 Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem deg, du og Jeremia. La ingen få vite hvor dere er.»
21 Derfor sier Herren følgende om mennene i Anatot, de som søker livet ditt og sier: 'Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd':
15 Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'
16 Men kong Sidkia sverget hemmelig til Jeremias og sa: 'Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på dem som truer ditt liv.'
17 Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
1 Og Šefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashur, sønn av Malkija, hørte hva Jeremias sa til hele folket.
2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
17 Kong Sidkia sendte etter ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: 'Har Herren gitt deg et budskap?' Jeremia svarte: 'Ja, du skal bli overgitt i Babylons konges hender.'
4 Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'
26 Kongen befalte Jerahmeel, kongens sønn, Seraja, sønn av Azriel, og Sjelemja, sønn av Abdeel, å arrestere Baruk, skriveren, og profeten Jeremia, men Herren beskyttet dem.
16 Gå og si til Ebed-Melek, nubieren: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord falle over denne byen til ulykke, ikke til lykke, og de skal skje for dine øyne på den dagen.
2 Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
19 Kongen Sidkia sa til Jeremias: 'Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne. De vil kanskje overgi meg til dem for å mishandle meg.'
18 Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke mangle fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noen av hans ord.
15 Så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bosette dere der,