Jeremia 51:50
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter.
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
You who have escaped the sword, go! Do not linger. Remember the Lord from afar, and let Jerusalem come to your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.
I, som ere undkomne fra Sværd, drager bort, staaer ikke (stille), kommer Herren ihu langt fra, og lader Jerusalem opkomme i eders Hjerte.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let usalem come into your mind.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
You who have escaped the sword, go away, do not stand still; remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, vent ikke; ha Herren i minne når dere er langt borte, og behold Jerusalem i sinnet.
Ye that have escaped{H6405} the sword,{H2719} go{H1980} ye, stand not still;{H5975} remember{H2142} Jehovah{H3068} from afar,{H7350} and let Jerusalem{H3389} come{H5927} into your mind.{H3824}
Ye that have escaped{H6405} the sword{H2719}, go away{H1980}{(H8798)}, stand not still{H5975}{(H8799)}: remember{H2142}{(H8798)} the LORD{H3068} afar off{H7350}, and let Jerusalem{H3389} come{H5927}{(H8799)} into your mind{H3824}.
Ye that haue escaped the swearde, haist you, stode not still, remembre the LORDE afarre of: and thinke vpon Ierusalem,
Ye that haue escaped the sworde, goe away, stand not still: remember the Lord a farre of, and let Ierusalem come into your minde.
Ye that haue escaped the sworde, haste you, stande not styl, remember the Lord a farre of, and thynke vpon Hierusalem.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go you, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye escaped of the sword, go on, stand not, Remember ye from afar Jehovah, And let Jerusalem come up on your heart.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have got away safe from the sword, go, waiting for nothing; have the Lord in memory when you are far away, and keep Jerusalem in mind.
You who have escaped the sword, go, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go, do not delay. Remember the LORD in a faraway land. Think about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Hør røsten av dem som flykter og unnslipper fra Babylon; de bringer til Sion budskapet om Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
29 Kall sammen bueskyttere mot Babylon; la alle som bøyer buen, beleire henne fra alle kanter. La ingen unnslippe. Gjør mot henne som hun har gjort, for hun har vært hovmodig mot Herren, Israels Hellige.
45 Mitt folk, gå ut av henne! Redde hver av dere deres liv fra Herrens brennende vrede.
6 Fly fra Babylon og redd livet ditt! Mist ikke sjansen til å redde ditt liv på grunn av hennes ondskap, for dette er Herrens tid for hevn; han skal gi henne den straffen hun fortjener.
31 For den rest som blir igjen av Juda hus, skal ta rot her nede og bære frukt oppe.
51 Vi er blitt til skamme, for vi har hørt hån. Skam har dekket våre ansikter, for fremmede har kommet inn i helligdommene i Herrens hus.
6 Jeg spurte: 'Hvor går du hen?' Han svarte: 'For å måle Jerusalem, for å se hvor stor og lang den er.'
7 Da så jeg engelen som talte med meg gå fram, og en annen engel kom for å møte ham.
49 Babylon må falle på grunn av Israels falne, akkurat som Babylons falne har falt over hele jorden.
16 Utslett såmannen fra Babylon og den som svinger sigden ved innhøstningen. For frykten for sverdet driver alle tilbake til sitt eget folk, og folk flykter til sitt eget land.
32 For resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
25 Gå ikke ut på markene eller inn på veiene, for fiendens sverd er der, frykt er overalt.
8 La deg irettesette, Jerusalem! Hvis ikke, vil min sjel vende seg bort fra deg, og jeg vil gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
20 Hør derfor Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt bort fra Jerusalem til Babylon.
8 Flykt fra Babylon, dra ut fra Kaldea, vær som bukkene som leder flokken.
17 Våkn opp, våkn opp, reise deg, Jerusalem, du som har mottatt Herrens hånd kalken med hans vrede. Du har drukket begeret med svimmelhet og tømt det helt.
8 Men jeg vil la en rest av dere overleve når dere blir spredt blant folkene.
9 Dere som slipper unna, vil minnes meg blant folkene dere blir ført bort til. Jeg har knust deres utro hjerte, som vendte seg bort fra meg, og deres øyne som søkte etter avgudene. De vil forakte seg selv for alt det onde de har gjort.
15 For de flyktet fra sverd, fra et hevet sverd, fra en spent bue og fra krigens tunge byrde.
16 De som flykter, skal unnslippe og være på fjellene som unge duer som klager over sin skjebne; de klager, hver på sin egen synd.
14 Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
30 Flykt, gå langt bort og bo i huler, dere som bor i Hasor, sier Herren. For Nebukadnesar, Babylons konge, har rådslagene mot dere og tenkt ut planer mot dere.
5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la høyre hånd min miste sin kraft.
6 La tungen min bli lammet om jeg ikke husker deg, om jeg ikke setter Jerusalem over all annen glede.
7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, da de ropte: 'Riv ned, riv ned, helt til grunnvollen!'
2 Reis deg opp fra støvet, stå opp og ta plass på din trone, Jerusalem! Løs lenkene rundt halsen, du fangede datter Sion.
6 Vend tilbake til Ham, dere som har snudd ryggen til, Israels barn!
17 Samle inn eiendelene dine fra landet, du som er omringet!
15 Så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere insisterer på å dra til Egypt for å bosette dere der,
14 Snart vil den som er lenket bli løst; han skal ikke dø i fengslet, han skal ikke mangle sitt brød.
14 Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene hvile i deg?
6 Flykt, redd livene deres! Bli som en due i søken etter trygghet i en klippe.
20 Gå ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne! Med jubelens røst forkynn dette, utrop det til jordens ender, si: 'Herren har fridd sin tjener Jakob.'
16 Det er mange som snubler; en mann faller over sin neste, og de sier: 'Reis deg! La oss vende tilbake til vårt folk og vårt hjemland, bort fra det ødeleggende sverdet.'
14 Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
2 Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
2 Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
3 Alle dine ledere flyktet i panikk og ble tatt til fange uten å skyte en pil. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange; de har flyktet langt bort.
31 Madmena har rømt, Gibbims innbyggere har søkt dekning.
5 Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.
16 Forkynn til nasjonene, kunngjør det om Jerusalem: «Vokteren kommer fra et langt land og hever sin røst mot byene i Juda.»
5 For hvem vil vise deg medfølelse, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil engang spørre hvordan det står til med deg?
11 Den dagen du sto på avstand, mens fremmede tok hans rikdom, og inntrengere brøt seg inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du som dem.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere. Hele dagen og hele natten, uavbrutt, skal de aldri være tause. Dere som minner Herren på dette, gi dere ikke ro!
2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
10 Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.
7 Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.
9 Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som omringer dere, skal overleve; hans liv vil bli spart.
16 Dette sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg sender sverd, sult og pest mot dem, og jeg vil gjøre dem som dårlige fikener som ikke kan spises.