Jeremia 9:20

GT, oversatt fra Hebraisk

For døden har steget opp gjennom våre vinduer; den har kommet inn i våre palasser. Den utrydder barn på gatene og unge menn på torgene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 22:22 : 22 Ta imot undervisning fra hans munn, og legg hans ord i hjertet ditt.
  • Jes 32:9-9 : 9 Dere sorgløse kvinner, reis dere og hør på stemmen min! Dere trygge døtre, lytt til budskapet mitt! 10 Om ett år og noen dager vil dere bli fryktelige, dere trygge kvinner, for høsten er over, og innsamlingen vil ikke komme. 11 Skjelv, dere sorgløse kvinner! Bli bekymret, dere selvsikre kvinner! Ta av dere klærne, vær nakne, og bind sekk om livet. 12 De slår seg på brystene for de vakre markene, for den fruktbare vinrankens gjenklang. 13 Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
  • Jer 9:17-18 : 17 De skal skynde seg og løfte en klagesang over oss, så våre øyne renner av tårer og våre øyelokk drypper vann. 18 For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'
  • Jes 3:16 : 16 Herren sier: 'Fordi Sions døtre er stolte og går med opprevne halser og lokkende blikk, vandrer og tripper de og klirrer med ankelsmykkene.'
  • Jes 3:4 : 4 Jeg vil gjøre de unge til ledere, og de uerfarne skal herske over dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    17De skal skynde seg og løfte en klagesang over oss, så våre øyne renner av tårer og våre øyelokk drypper vann.

    18For klagerop høres fra Sion: 'Hvordan har vi blitt så ødelagte! Vi føler oss ydmyket, for vi har forlatt landet; husene våre er revet ned.'

    19Hør, kvinner, Herrens ord, og la deres ører ta imot hans tale! Lær deres døtre å klage, og hver kvinne sin nabo en sørgesang.

  • 21Si: Så sier Herren: 'De døde legemer skal falle som gjødsel på åkermarken, som kornskåler etter høstfolkene, uten at noen samler dem opp.'

  • 26Mitt folk, kle dere i sekk og velt dere i aske; sørg som over en eneste sønn, klag bittert, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.

  • 16Derfor sier Herren Gud, hærskarenes Gud: I alle byene skal det være klage, og på alle gatene skal folk si: 'Ve, ve!' De skal kalle bøndene til sorg, og de som klager.

  • 3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem, og fedrene som avler dem her:

  • 31For jeg hører en røst som en kvinne i fødselsveer, en nød som en fødende kvinne, røsten til Sions datter i hennes nød. Hun sprer hendene og sier: «Ve meg, for min sjel svekkes av morderne!»

  • 75%

    9Dere sorgløse kvinner, reis dere og hør på stemmen min! Dere trygge døtre, lytt til budskapet mitt!

    10Om ett år og noen dager vil dere bli fryktelige, dere trygge kvinner, for høsten er over, og innsamlingen vil ikke komme.

    11Skjelv, dere sorgløse kvinner! Bli bekymret, dere selvsikre kvinner! Ta av dere klærne, vær nakne, og bind sekk om livet.

    12De slår seg på brystene for de vakre markene, for den fruktbare vinrankens gjenklang.

  • 19To ting har hendt deg — hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnød og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 75%

    16Og folket som profetene taler til, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av sverd og hungersnød. Ingen skal begrave dem - verken dem, deres hustruer eller deres barn. Jeg skal utøse deres ulykker over dem.

    17Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'

  • 75%

    20Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.

    21Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.

  • 9Kvinnene i folket mitt blir kastet ut fra sine kjære hjem; dere stjeler min ære fra deres barn, og dette vil få alvorlige konsekvenser.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekk som sørger over sin ungdoms brudgom.

  • 9Derfor har våre fedre falt for sverd, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap.

  • 74%

    10Jordens eldste sitter stille, de strør støv på hodet og binder seg med sekk. Jerusalems jomfruer bøyer seg mot jorden. Sela.

    11Mine øyne er utslitte av tårer, mitt indre er fylt av smerte. Min lever er utøst på jorden over folkets fall, fordi barn og spedbarn svimer av sult på byens gater. Sela.

    12Til sine mødre sier de: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer som sårede på byens gater, ettersom deres liv glir bort i sine mødres armer. Sela.

  • 9Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.

  • 74%

    9Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?

    10Vri deg i smerte og stå opp, Sions datter, som en fødende kvinne! Du må forlate byen og bo ute. Du skal komme til Babel; der skal du bli reddet, og der skal Herren fri deg fra dine fienders hånd.

  • 4Derfor sier jeg: Vær ikke nær meg, for jeg gråter tårer av bitter sorg. Prøv ikke å trøste meg for den ødeleggende katastrofen som har rammet mitt folk.

  • 10Ømme kvinner har kokt sine egne barn; de ble føde for dem under mitt folks undergang.

  • 26Hun skal klage og sørge ved sine porter, og hun skal sitte forlatt på bakken.

  • 56Den mest bortskjemte kvinnen blant dere skal se på sin kjæreste mann, sin sønn og sin datter med avsky.

  • 16Herren sier: 'Fordi Sions døtre er stolte og går med opprevne halser og lokkende blikk, vandrer og tripper de og klirrer med ankelsmykkene.'

  • 12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse; de vil miste det dyrebareste. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem.

  • 21Hva skal du si når han gir dem makt over deg, de du selv har opplært til å lede? Vil ikke smerte gripe deg som en kvinne i fødsel?

  • 1Hør dette ordet jeg bringer til dere, en klage over Israels hus.

  • 6og hennes døtre som er på markene, skal drepes med sverd. Da skal de forstå at jeg er Herren.

  • 8Av denne grunn, kle dere i sekker, sørg og gråt, for Herrens glødende vrede vil ikke vike.

  • 35Derfor, horkvinne, hør Herrens ord.

  • 12Landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus og deres kvinner hver for seg, Natans hus og deres kvinner hver for seg.

  • 17Sion strekker ut sine hender, men ingen trøster henne. Herren har beordret at Jakobs naboer skal bli hans fiender; Jerusalem er blitt som uren blant dem.

  • 21Derfor, la hungersnøden ramme deres barn, la dem falle for sverdet. La deres koner bli barnløse og enker, og la mennene deres bli drept av pesten, og la de unge mennene falle i krigen.

  • 22Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.

  • 16Dette er en klagesang, og folkenes kvinner skal synge den. De skal sørge over Egypt og hele folket hennes, sier Herren Gud.

  • 17Derfor sier Herren: 'Din kvinne skal bli utro i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, din eiendom skal deles med mål, og du selv skal dø i et urent land. Israel vil bli ført i eksil fra sitt hjemland.'

  • 8Av denne grunn vil jeg klage og gråte; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil hyle som sjakaler og klage som strutser i sorg.

  • 19Se, en rop fra min folks datter kommer fra et land langt borte: 'Er Herren ikke i Sion? Er hennes konge ikke i henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder, med fremmede guder?

  • 23Du som bor på Libanon og bygger rede blant sedertreene, hvordan skal du skrike når veene kommer over deg, smertene som rammer en fødende kvinne.

  • 12Den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å barbere hoder og kle seg i sekk.

  • 3I gatene har de kledd seg i sekk. På hustakene og i torgene gråter de alle sammen, bøyd i felles sorg over tapene.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.