Johannes 11:35
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus græd.
Jesus wept.
Jesus gråt.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
And Iesus wept.
And Iesus wepte.
And Iesus wept.
And Iesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
And Jesus himself was weeping.
Jesus wept.
Jesus wept.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Men Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.
33Da Jesus så at hun gråt og at jødene som var med henne gråt, ble han beveget i sin ånd og ble selv dypt rørt,
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
36Da sa jødene: Se hvor han elsket ham!
37Men noen av dem sa: Kunne ikke denne mannen som åpnet den blindes øyne, ha gjort det slik at også han ikke døde?
38Jesus ble derfor igjen dypt beveget i seg selv da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
39Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, den dødes søster, sa til ham: Herre, han stinker allerede, for han har vært død i fire dager.
11Dagen etter dro han til en by som heter Nain; og mange av hans disipler og en stor mengde folk gikk med ham.
12Og da han nærmet seg byporten, se, da ble en død man båret ut, den eneste sønn av sin mor, og hun var enke; og en stor mengde folk fra byen var med henne.
13Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
14Og han gikk fram og rørte ved båren, og bærerne sto stille. Og han sa: Du unge mann, jeg sier deg, stå opp!
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst, Lasarus, kom ut.
44Og den døde kom ut, innsvøpt med gravklær på hender og føtter, og ansiktet var ombundet med et tørkle. Jesus sa til dem, Løs ham og la ham gå.
17Da Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
18Nå lå Betania nær ved Jerusalem, omtrent femten stadier borte,
19og mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem angående deres bror.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk og møtte ham; men Maria satt fortsatt inne.
21Da sa Marta til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
13Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: 'Hvorfor lager dere så mye ståhei og gråter? Barnet er ikke død, men sover.'
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Hun, som trodde at han var gartneren, sier til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.
52Alle gråt og holdt klage over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53Og de lo av ham, for de visste at hun var død.
11Dette sa han; og etter det sa han til dem: Vår venn Lasarus sover; men jeg går for å vekke ham av søvnen.
12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, skal han bli frisk.
13Men Jesus talte om hans død, men de trodde at han talte om at hvile seg i søvne.
14Da sa Jesus til dem rent ut: Lasarus er død.
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6Da han hørte at han var syk, ble han to dager lenger på stedet hvor han var.
23Jesus sa til henne: Din bror skal stå opp igjen.
41Så tok de bort steinen fra stedet hvor den døde lå. Jesus løftet så sine øyne og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
19Nå visste Jesus at de ønsket å spørre ham, og han sa til dem: Talte dere med hverandre om dette som jeg sa: En liten stund, og dere skal ikke se meg; og igjen en liten stund, og dere skal se meg?
20Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg; og dere skal være bedrøvet, men deres bedrøvelse skal bli til glede.
37Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.
45Så stod han op fra sin bønn og kom til sine disipler og fant dem sovende av sorg,
3Derfor sendte søstrene bud til ham, og sa: Herre, se, han du elsker er syk.
27Og det fulgte ham en stor mengde av folket, og kvinner, som også gråt og klaget over ham.
28Men Jesus vendte seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
17Og han sa til dem: Hva er det dere samtaler om og går og sørger over?
62Og Peter gikk ut og gråt bittert.
1En mann ved navn Lasarus var syk, fra Betania, byen til Maria og hennes søster Marta.
15Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
22Og dere har nå sorg; men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen skal ta deres glede fra dere.
11Og Jesus gikk inn i Jerusalem, og inn i templet: og da han hadde sett seg omkring på alt, og nu alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.