Johannes 13:9
Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode.
Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode.
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!
Simon Peter sier: «Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.
Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!'
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og hodet.
Da sa Simon Peter: «Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: «Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!»
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode.
Simon Peter sa videre: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet mitt.»
Simon Peter sier til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.»
Simon Peter sier til ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.»
Simon Peter sier til ham: "Herre, ikke bare mine føtter, men også mine hender og mitt hode!"
Simon Peter said to Him, 'Lord, not only my feet but also my hands and my head!'
Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!'
Simon Peder siger til ham: Herre! ikke mine Fødder alene, men ogsaa Hænderne og Hovedet.
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet.
Simon Peter said to him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter sa til ham: "Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!"
Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.'
Simon Peter sier til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!
Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet.
Simon Peter sayde vnto him: Lorde not my fete only: but also my handes and my heed.
Symon Peter sayde vnto him: LORDE, not the fete onely, but the handes also and the heade.
Simon Peter sayd vnto him, Lord, not my feete onely, but also the hands and the head.
Simon Peter sayth vnto him: Lorde, not my feete only, but also the handes, and the head.
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also [my] hands and [my] head.
Simon Peter said to him, "Lord, not my feet only, but also my hands and my head!"
Simon Peter saith to him, `Sir, not my feet only, but also the hands and the head.'
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter saith unto him, Lord, not my feet only, but also my hands and my head.
Simon Peter said to him, Lord, not my feet only, but my hands and my head.
Simon Peter said to him, "Lord, not my feet only, but also my hands and my head!"
Simon Peter said to him,“Lord, wash not only my feet, but also my hands and my head!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jesus visste at Faderen hadde gitt alle ting i hans hender, og at han var kommet fra Gud og gikk til Gud.
4Han reiste seg fra måltidet, la av seg klærne, tok et håndkle og bandt det om seg.
5Deretter øste han vann i et fat, og begynte å vaske disiplenes føtter, og tørket dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6Så kom han til Simon Peter. Og Peter sier til ham: Herre, vasker du mine føtter?
7Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.
8Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.
10Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke å vaske annet enn føttene, men er ellers helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.
11For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
12Da han så hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne og satt seg til bords igjen, sa han til dem: Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier det med rette, for jeg er det.
14Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
15For jeg har gitt dere et eksempel, for at dere skal gjøre som jeg har gjort mot dere.
36Simon Peter sa til ham: Herre, hvor går du? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg senere.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
38Jesus svarte ham: Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
24Simon Peter gjorde da tegn til ham for å spørre hvem det var han talte om.
25Han da liggende ved Jesu bryst sa til ham: Herre, hvem er det?
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du gav meg ikke vann til føttene. Men hun har vætet mine føtter med sine tårer, og tørket dem med sitt hår.
45Du gav meg ikke noe kyss, men siden jeg kom inn, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter.
46Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun har salvet mine føtter med salve.
68Da svarte Simon Peter ham: Herre, til hvem skulle vi gå? Du har det evige livs ord.
8Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.
29Men Peter sa til ham: Selv om alle tar anstøt, vil ikke jeg.
7Derfor sa den disippel som Jesus elsket til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han om seg ytterkappen (for han var naken) og kastet seg i sjøen.
16Simon Peter svarte og sa: Du er Kristus, den levende Guds Sønn!
14Men Peter sa: Ikke så, Herre; for jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.
15Da svarte Peter og sa til ham, Forklar oss denne lignelsen.
20Peter, som vendte seg, så at disippelen fulgte etter, han som også hadde ligget ved Jesu bryst ved måltidet og sagt: Herre, hvem er det som forråder deg?
21Da Peter så ham, sier han til Jesus: Herre, hva da med denne?
15Om foten skulle si: Fordi jeg ikke er hånden, er jeg ikke av legemet. Derfor er den vel ikke mindre av legemet?
28Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
29Og han sa: Kom! Og da Peter kom ut av skipet, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
15Da de hadde eaten, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg mer enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg elsker deg. Han sier til ham: Fød mine lam.
16Han sier til ham igjen annen gang: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg elsker deg. Han sier til ham: Vokt mine får.
17Han sier til ham tredje gang: Simon, Johannes' sønn, elsker du meg? Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham tredje gang: Elsker du meg? Og han sa til ham: Herre, du vet alle ting; du vet at jeg elsker deg. Jesus sier til ham: Fød mine får.
24Men Simon svarte og sa: Be til Herren for meg, så ingen av de tingene dere har sagt, skal komme over meg.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
25Og Simon Peter stod og varmet seg. Da sa de til ham: Er ikke du også en av hans disipler? Han nektet det og sa: Jeg er ikke.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
40Jesus svarte og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han sa: «Mester, si det.»
8Men jeg sa: Ikke så, Herre! For intet urent eller vanhellig har nogen gang kommet inn i min munn.
41Da sa Peter til ham: Herre, taler du denne lignelsen til oss eller til alle?
29Og han sier til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Og Peter svarte og sier til ham: Du er Kristus.
27Da svarte Peter og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal da vi få?
33Men da han vendte seg og så på sine disipler, irettesatte han Peter og sa: Vike bak meg, Satan: for du sanser ikke det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.
1Nå, før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen, elsket han sine egne som var i verden, og han elsket dem til enden.
33Men han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg, både i fengsel og i døden.
23Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg; for du sanser ikke det som er Guds, men det som hører menneskene til.
27Deretter sier han til Tomas: Rek din finger hit og se mine hender; og rek din hånd hit og legg den i min side; og vær ikke vantro, men troende.
21Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke, heller ikke hodet til føttene: Jeg trenger dere ikke.