Lukas 16:7
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta din regning og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta din regning og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sier han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre mål hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre korer hvete. Og han sier til ham: Ta regnskapet ditt, og skriv åtti.
Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta fakturaen din og skriv åtti.
Deretter spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Forvalteren sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre kor hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så spurte han en annen: «Og hvor mye skylder du?» Han svarte: «Hundre mål hvete.» Og han sa til ham: «Ta regningen din, og skriv ned åtti.»
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
Så spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor med hvete.' 'Ta dokumentet ditt,' sa forvalteren, 'og skriv åtti.'
Then he asked another, 'And how much do you owe?' The man replied, 'A hundred measures of wheat.' The manager told him, 'Take your bill and write eighty.'
Så spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv åtti.
Derefter sagde han til en anden: Men du, hvormeget er du skyldig? Men denne sagde: Hundrede Maader Hvede. Og han sagde til ham: Tag dit Brev og skriv fiirsindstyve.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.
Deretter spurte han en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta regningen din, og skriv åtti.
Then he said to another, And how much do you owe? And he said, A hundred measures of wheat. And he said to him, Take your bill, and write eighty.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.
Deretter spurte han en annen: 'Hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta din regning og skriv åtti.'
Så sa han til en annen: 'Og du, hvor mye skylder du?' Han svarte: 'Hundre kor hvete.' Han sa til ham: 'Ta regningen din og skriv åtti.'
Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han svarte: Hundre tønner hvete. Han sa til ham: Ta din gjeld og skriv åtti.
Then{G1899} said he{G2036} to another,{G2087} And{G1161} how much{G4214} owest{G3784} thou?{G4771} And{G1161} he said,{G2036} A hundred{G1540} measures{G2884} of wheat.{G4621} He{G2532} saith{G3004} unto him,{G846} Take{G1209} thy{G4675} bond,{G1121} and{G2532} write{G1125} fourscore.{G3589}
Then{G1899} said he{G2036}{(G5627)} to another{G2087}, And{G1161} how much{G4214} owest{G3784}{(G5719)} thou{G4771}? And{G1161} he said{G2036}{(G5627)}, An hundred{G1540} measures{G2884} of wheat{G4621}. And{G2532} he said{G3004}{(G5719)} unto him{G846}, Take{G1209}{(G5663)} thy{G4675} bill{G1121}, and{G2532} write{G1125}{(G5657)} fourscore{G3589}.
Then sayd he to another: what owest thou? And he sayde: an hondred quarters of wheate. He sayd to him: Take thy bill and write foure scoore.
Then sayde he vnto another: How moch owest thou? He sayde: an hundreth quarters of wheate. And he sayde vnto him: Take thy byll, and wryte foure score.
Then said he to another, How much owest thou? And hee sayde, An hundreth measures of wheate. Then he saide to him, Take thy writing, and write foure score.
Then sayde he to another: Howe much owest thou? And he sayde, an hundreth measures of wheate. He sayde vnto hym: Take thy byll, and write fourescore.
‹Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.›
Then said he to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors{ 100 cors = about 3,910 litres or 600 bushels. } of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
`Afterward to another he said, And thou, how much dost thou owe? and he said, A hundred cors of wheat; and he saith to him, Take thy bill, and write eighty.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, A hundred measures of wheat. He saith unto him, Take thy bond, and write fourscore.
Then said he to another, And how much owest thou? And he said, A hundred measures of wheat. He saith unto him, Take thy bond, and write fourscore.
Then he said to another, What is the amount of your debt? And he said, A hundred measures of grain. And he said to him, Take your account and put down eighty.
Then he said to another, 'How much do you owe?' He said, 'A hundred cors of wheat.' He said to him, 'Take your bill, and write eighty.'
Then he said to another,‘And how much do you owe?’ The second man replied,‘A hundred measures of wheat.’ The manager said to him,‘Take your bill, and write eighty.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Han sa også til sine disipler: Det var en rik mann som hadde en forvalter; og han ble anklaget for ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2 Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
3 Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
4 Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
5 Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6 Og han sa: Hundre fat olje. Og han sa til ham: Ta din regning og sett deg ned straks og skriv femti.
8 Og herren roste den urettferdige forvalter, fordi han hadde handlet klokt; for denne verdens barn er klokere i sin generasjon enn lysets barn.
9 Og jeg sier eder: Skaff eder venner ved å bruke den urettferdige mammon, slik at når den svikter, kan de ta imot eder i de evige boliger.
10 Den som er tro i det minste, er også tro i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.
11 Hvis I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil betro eder de sanne rikdommer?
12 Og hvis I ikke har vært tro i det som hører en annen til, hvem vil gi eder det som hører eder til?
41 En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.
42 Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Si meg, hvem av dem vil elske ham mest?
23 Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24 Da han begynte på oppgjøret, ble en som skyldte ti tusen talenter, ført fram for ham.
25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges sammen med sin kone og sine barn og alt det han eide, og gjelden betales.
26 Da falt tjeneren ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt!
28 Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham i strupen og sa: Betal det du skylder!
29 Medtjeneren falt ned for ham og bad: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg!
30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
31 Da medtjenerne så hva som hendte, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd.
32 Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
20 Og en annen kom og sa: Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart i et tørkle.
21 For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann: du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Da sa han til ham: Ut av din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde:
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevet dem med renter?
24 Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
25 De sa til ham: Herre, han har ti pund.
16 Han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar godt.
17 Og han tenkte ved seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke rom til å samle inn avlingene mine.
18 Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned mine løer og bygge større, og der vil jeg samle alt mitt korn og mine varer.
15 Og det skjedde, da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, at han befalte å kalle til seg de tjenere som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde tjent ved å drive handel.
16 Da kom den første og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans herre skal sette over sitt husfolk, for å gi dem deres tilmålte mat i rett tid?
34 Og hans herre ble vred og overgav ham til bødlene, til han skulle betale alt han skyldte.
7 Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og bind opp kledet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket, og senere kan du spise og drikke?
26 Hans herre svarte og sa til ham, 'Du onde og late tjener, du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.'
27 Du burde derfor ha satt pengene mine ut til vekselmennene, og når jeg kom, skulle jeg fått det som mitt er med rente.'
7 De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rett, det skal dere få.
8 Da det var blitt kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn, begynn fra de siste til de første.
13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett; gav du ikke samtykke til en penning?
14 Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste like så meget som deg.
18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk og grov et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Etter lang tid kom herren til disse tjenere og gjorde opp regnskap med dem.
2 Og da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til sin vingård.
5 Og han sa til dem: Hvem av dere har en venn som han går til ved midnatt og sier til ham: Venn, lån meg tre brød,
18 Så kom den andre og sa: Herre, ditt pund har tjent fem pund.
13 Han kalte ti av sine tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.