Lukas 2:48
Og da de så ham, ble de slått av undring; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort slik mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor sorg.
Og da de så ham, ble de slått av undring; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort slik mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor sorg.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i sorg.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i angst.
Og da de så ham, ble de forbauset; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med sorg.
Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da foreldrene så ham, ble de forundret, og moren sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg i angst.»
Da de så ham, ble de forbløffet, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med fortvilelse.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor spurte: «Sønn, hvorfor har du gjort dette med oss? Se, din far og jeg har lett etter deg i fortvilelse.»
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg og vært svært bekymret.»
When his parents saw him, they were astonished. His mother said to him, "Child, why have you treated us this way? Look, your father and I have been anxiously searching for you!"
Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa til ham: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg med smerte.
Og der de saae ham, bleve de forfærdede, og hans Moder sagde til ham: Søn! hvi gjorde du os Saadant? see, din Fader og jeg ledte efter dig med Smerte.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med smerte.
And when they saw him, they were astonished, and his mother said to him, Son, why have you done this to us? Behold, your father and I have sought you anxiously.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
Da de så ham, ble de forbauset, og hans mor sa til ham: "Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har ledet etter deg med bekymring."
Da foreldrene så ham, ble de forundret, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært engstelige.»
Da de så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært redde.
Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa til ham: Barn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
And when they sawe him they were astonyed. And his mother sayde vnto him: sonne why hast thou thus dealte with vs? Beholde thy father and I have sought the sorowenge.
And whan they sawe him, they were astonnyed. And his mother sayde vnto him: My sonne, why hast thou done this vnto vs? Beholde, thy father and I haue sought the sorowynge.
So when they sawe him, they were amased, and his mother said vnto him, Sonne, why hast thou thus dealt with vs? beholde, thy father and I haue sought thee with very heauie hearts.
And when they sawe hym, they were amased. And his mother said vnto him: Sonne, why hast thou thus dealt with vs? Beholde, thy father and I haue sought thee, sorowyng.
And when they saw him, they were amazed: and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I have sought thee sorrowing.
When they saw him, they were astonished, and his mother said to him, "Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you."
And, having seen him, they were amazed, and his mother said unto him, `Child, why didst thou thus to us? lo, thy father and I, sorrowing, were seeking thee.'
And when they saw him, they were astonished; and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I sought thee sorrowing.
And when they saw him, they were astonished; and his mother said unto him, Son, why hast thou thus dealt with us? behold, thy father and I sought thee sorrowing.
And when they saw him they were surprised, and his mother said to him, Son, why have you done this to us? see, your father and I have been looking for you with sorrow.
When they saw him, they were astonished, and his mother said to him, "Son, why have you treated us this way? Behold, your father and I were anxiously looking for you."
When his parents saw him, they were overwhelmed. His mother said to him,“Child, why have you treated us like this? Look, your father and I have been looking for you anxiously.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?
50Men de forstod ikke det ord han talte til dem.
51Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret, og var lydig mot dem; men hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.
52Og Jesus voks i visdom og i vekst, og i yndest hos Gud og mennesker.
39Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.
40Men barnet vokste og ble sterkt i ånden, fylt med visdom: og Guds nåde var over ham.
41Og hans foreldre dro hvert år til Jerusalem på påskefesten.
42Og da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem, etter festens skikk.
43Og da de hadde fullført dagene, mens de vendte tilbake, ble barnet Jesus igjen i Jerusalem; og Josef og hans mor visste det ikke.
44Men de, mens de trodde at han var i selskapet, gikk en dags reise; og de søkte ham blant sine slektninger og kjentfolk.
45Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
46Og det skjedde etter tre dager, at de fant ham i templet, sittende midt blant lærerne, både å høre på dem og å spørre dem.
47Og alle som hørte ham, var forbauset over hans forstand og svar.
33Og Josef og hans mor undret seg over de ting som ble sagt om ham.
34Og Simeon velsignet dem, og sa til Maria, hans mor: Se, dette barn er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som skal motsies.
46Mens han ennå talte til folket, se, hans mor og hans brødre stod utenfor, og søkte å tale med ham.
47Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne tale med deg.
48Men han svarte og sa til den som talte til ham: Hvem er min mor? og hvem er mine brødre?
49Og han rakte ut hånden mot sine disipler og sa: Se min mor og mine brødre!
31Da kom hans brødre og hans mor; og de stod utenfor og sendte bud til ham og kalte på ham.
32Og folkemengden satt rundt ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre utenfor søker etter deg.
33Og han svarte dem: Hvem er min mor, eller mine brødre?
34Og han så rundt på dem som satt omkring ham, og sa: Se, min mor og mine brødre!
19Så kom hans mor og hans brødre til ham, men kunne ikke nå frem til ham på grunn av folkemengden.
20Og det ble sagt ham av noen: Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.
56Hennes foreldre ble forferdet, men han bød dem at de ikke skulle fortelle noen hva som hadde hendt.
17Og da de hadde sett det, gjorde de kjent vidt og bredt det ord som var sagt dem om dette barnet.
18Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av hyrdene.
27Og han kom i Ånden til templet: og da foreldrene førte inn barnet Jesus for å gjøre med ham etter lovens skikk,
42Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner jo hans far og mor. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
22Og alle vitnet for ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?
19Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere hadde kjent meg, hadde dere også kjent min Far.
12Etter dette dro han ned til Kapernaum, han og hans mor og hans brødre og hans disipler, og de ble der ikke mange dager.
26Da Jesus så sin mor, og disiplen som han elsket stå der, sier han til sin mor: Kvinne, se, din sønn!
27Deretter sier han til disippelen: Se, din mor! Og fra den timen tok disippelen henne til sitt eget hjem.
54Han kom til sin hjemby og lærte dem i deres synagoge, så de ble meget forundret og sa: Hvor har denne mannen fått denne visdom og disse mektige gjerninger fra?
55Er dette ikke tømmermannens sønn? Heter ikke moren hans Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56Og hans søstre, er de ikke alle hos oss? Hvor har han da alt dette fra?
21Og han sto opp, tok den lille barnet og hans mor, og kom inn i Israels land.
12Og dere tillater ikke ham å gjøre noe for sin far eller mor mere;
15Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids Sønn!, ble de harme,
3Og da vinen tok slutt, sier Jesu mor til ham: De har ikke vin.
14Så stod han opp, tok barnet og dets mor med seg om natten, og drog bort til Egypt.
15Og der var de til Herodes var død, så det skulle bli oppfylt som Herren hadde talt gjennom profeten, der han sier: Fra Egypt har jeg kalt min Sønn.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Hun, som trodde at han var gartneren, sier til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham bort.
8Og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og let nøye etter barnet. Og når dere har funnet det, kom tilbake og gi meg beskjed, så at også jeg kan komme og tilbe ham.
37Og da de fant ham, sa de til ham: Alle leter etter deg.
11Han sa også: En mann hadde to sønner.