4 Mosebok 20:19
Israelittene sa til ham: 'Vi vil gå på hovedveien, og dersom vi eller buskapen drikker av ditt vann, vil vi betale for det. Vi skal kun gå til fots, og ikke mer.'
Israelittene sa til ham: 'Vi vil gå på hovedveien, og dersom vi eller buskapen drikker av ditt vann, vil vi betale for det. Vi skal kun gå til fots, og ikke mer.'
Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet.
Da sa israelittene til ham: Vi vil gå på hovedveien. Om jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale prisen for det. Jeg vil bare få passere til fots, ikke noe mer.
Israelittene sa til ham: «Vi vil gå på hovedveien. Og hvis vi drikker av vannet ditt, både jeg og buskapen min, skal jeg betale for det. Det er ikke snakk om noe annet; la meg bare få gå gjennom til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien. Og hvis vi og vårt fe drikker av ditt vann, skal jeg betale for det. Jeg vil bare, uten å gjøre noe annet, gå gjennom til fots.»
Og de sa til ham: Vi vil gå den kongens høy vei; og hvis jeg og mine dyr drikker av ditt vann, vil jeg betale for det; jeg vil kun gå til fots.
Israels barn sa til ham: «Vi vil bare gå langs hovedveien, og hvis vi eller dyrene våre drikker litt av vannet ditt, vil vi betale for det. Vi ønsker bare å passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien, og hvis vi eller buskapen vår drikker dine vann, så vil vi gi deg betaling for dem. Bare la oss passere til fots.»
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Da svarte Israels barn: Vi vil gå på den hovedveien, og om mine dyr og jeg drikker av ditt vann, vil jeg betale for det. Jeg vil bare passere til fots, uten annet oppstyr.
Israels barn sa til ham: "Vi skal holde oss til veien, og hvis vi eller våre dyr drikker av ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet."
Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
The Israelites replied, "We will travel along the highway, and if we or our livestock drink any of your water, we will pay for it. We only ask to pass through on foot."
Israels barn sa til ham: "Vi skal gå på veien, og hvis vi eller vårt buskap drikker ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom, til fots."
Og Israels Børn sagde til ham: Vi ville gaae op ad den alfare Vei, og dersom vi drikke af dit Vand, jeg og mit Fæ, da vil jeg give Værd derfor; (jeg vil) slet Intet (gjøre), uden gaae igjennem aleneste tilfods.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without doing any thing else, go through on my feet.
Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs veien, og hvis jeg eller buskapen min drikker av vannet ditt, betaler jeg for det. Jeg vil bare passere til fots, uten å gjøre annet.
So the children of Israel said to him, "We will go by the highway, and if I or my livestock drink any of your water, then I will pay for it; let me only pass through on foot, without doing anything else."
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without doing any thing else, go through on my feet.
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå på hovedveien, og hvis vi drikker av ditt vann, både vi og vår buskap, betaler vi for det. Bare la oss få gå gjennom til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå langs hovedveien, og hvis vi eller vårt fe drikker av ditt vann, skal vi betale prisen for det. Bare la oss få passere til fots.»
Israels barn sa til ham: «Vi skal gå opp langs veien; og hvis vi drikker ditt vann, både jeg og dyrene mine, vil jeg betale deg for det. La meg bare få passere til fots.»
Og Israels barn sa til ham: Vi vil gå langs hovedveien; og hvis vi eller våre husdyr drikker av ditt vann, vil vi betale for det: bare la oss gå gjennom til fots, ikke noe mer.
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559} unto him, We will go{H5927} up by the highway;{H4546} and if we drink{H8354} of thy water,{H4325} I and my cattle,{H4735} then will I give{H5414} the price thereof: let me only, without [doing] anything{H1697} [else], pass through{H5674} on my feet.{H7272}
And the children{H1121} of Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto him, We will go{H5927}{(H8799)} by the high way{H4546}: and if I and my cattle{H4735} drink{H8354}{(H8799)} of thy water{H4325}, then I will pay{H5414}{(H8804)}{H4377} for it: I will only, without doing any thing{H1697} else, go through{H5674}{(H8799)} on my feet{H7272}.
And the childern of Israel sayed vnto him: we will goo by the beeten waye: and yf ether we or oure catell drynke of thi water we will paye for it we wyll doo nomoare but passe thorow by fote only.
The children of Israel saide vnto him: We wil go ye como hye waye, & yf we or oure catell drynke of thy water, we wil paye for it: we wil do nothinge, but passe thorow on fote onely.
Then the children of Israel said vnto him, We will goe vp by the hie way: and if I and my cattell drinke of thy water, I will then pay for it: I will onely (without any harme) goe through on my feete.
The children of Israel sayd vnto him, we wyll go by the beaten way: and if I and my cattell drynke of thy water, I wyll pay for it: I wyll but only (without any harme) go through on my feete.
And the children of Israel said unto him, We will go by the high way: and if I and my cattle drink of thy water, then I will pay for it: I will only, without [doing] any thing [else], go through on my feet.
The children of Israel said to him, We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my cattle, then will I give the price of it: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the sons of Israel say unto him, `In the highway we go, and if of thy waters we drink -- I and my cattle -- then I have given their price; only (it is nothing) on my feet I pass over.'
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without `doing' anything `else', pass through on my feet.
And the children of Israel said unto him, We will go up by the highway; and if we drink of thy water, I and my cattle, then will I give the price thereof: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet.
And the children of Israel said to him, We will go up by the highway: and if we or our cattle take of your water, we will give you a price for it: only let us go through on our feet, nothing more.
The children of Israel said to him, "We will go up by the highway; and if we drink of your water, I and my livestock, then will I give its price: let me only, without [doing] anything [else], pass through on my feet."
Then the Israelites said to him,“We will go along the highway, and if we or our cattle drink any of your water, we will pay for it. We will only pass through on our feet, without doing anything else.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 'La oss få gå gjennom din by. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi skal følge kongens vei og ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert ditt område.'
18 Edom svarte dem: 'Dere skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg komme ut mot dere med sverd.'
21 Israelittene sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, med dette budskapet:
22 «La oss få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke avvike til markene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien inntil vi har passert ditt område.»
27 La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
28 Mat kjøper du av meg for penger, så jeg kan spise, og vann gir du meg for penger, så jeg kan drikke. Bare la meg gå gjennom til fots.
29 Som Esau's barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, har gjort for meg, inntil jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
20 Men Edom svarte: 'Dere får ikke gå gjennom mitt land, for ellers vil jeg komme mot dere med kraft.'
21 Slik nektet Edom Israel å gå gjennom sitt område, og Israel måtte dra en annen vei.
16 For da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesh.
17 Israel sendte da budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land.' Men kongen av Edom lyttet ikke. De sendte også bud til kongen av Moab, men han nektet. Så ble Israel boende i Kadesh.
18 Deretter gikk de gjennom ørkenen, unngikk landet Edom og Moab, gikk østover forbi Moab og slo leir på den andre siden av Arnon. De gikk ikke inn i moabittenes land, for Arnon er grensen til Moab.
19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, kongen av amorittene, som regjerte i Hesjbon, og Israel sa til ham: 'La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.'
8 Så spurte han: «Hvilken vei skal vi ta?» Han svarte: «Vi tar veien gjennom Edoms ørken.»
9 Israels konge dro av sted sammen med Juda-kongen og Edoms konge. De tok en omvei på sju dager, men det var ikke vann til hæren eller dyrene som fulgte dem.
12 Deretter sa Esau: «La oss dra videre sammen, så jeg kan lede deg dit.»
13 Men Jakob svarte: «Min herre vet at barna er små, og jeg må passe på dyrene som gir melk og kveget. Hvis de drives for hardt én dag, kan hele flokken dø.»
14 «La min herre gå foran sin tjener, mens jeg tar det med ro, i et tempo som barna og dyrene kan håndtere, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
6 Mat skal dere kjøpe fra dem for penger og spise; og vann skal dere også kjøpe fra dem for penger og drikke.
1 Hele menigheten av Israels barn brøt opp fra Sin-ørkenen og satte i gang videre etter Herrens ordre. De slo leir ved Refidim, men der var det ikke vann til folket å drikke.
2 Folket begynte å krangle med Moses og sa til ham: 'Gi oss vann så vi kan drikke.' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?'
3 Men folket tørstet etter vann der, og de klaget til Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, både oss, våre barn og vår buskap?'
6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det vil strømme ut vann til folket så de kan drikke.' Moses gjorde dette for øynene til Israels eldste.
8 Så gikk vi forbi våre brødre, Esau's etterkommere, som bor i Se'ir, bort fra veien langs Arabah, fra Elat og Ezion-Geber, og vi vendte oss for å gå på veien gjennom Moabs ørken.
19 Vi har halm og fòr til våre esler, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og gutten som er med dine tjenere. Vi har ingenting å mangle.'
20 Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta hånd om dine behov. Men vær så snill, ikke bli her på torget.'
16 Derfra dro de videre til Beer, den brønnen som Herren sa til Moses: «Samle folket, så vil jeg gi dem vann.»
19 De svarte: 'En egypter reddet oss fra gjeterne, og han dro dessuten vann opp for oss og lot småfeet drikke.'
13 Dette er vannet fra Meriba, der israelittene klagde mot Herren, og hvor han viste sin hellighet blant dem.
14 Moses sendte budbringere fra Kadesj til Edoms konge og sa: 'Så sier din bror Israel: Du vet om de harde prøvelsene vi har vært igjennom, og hvordan du faktisk er vår bror.'
22 Moses førte Israel videre fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Shur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
12 Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
31 Laban sa: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg fortsette å gjete og passe på din buskap.'
20 Neste morgen, da det var tid for matofferet, fløt vann inn fra Edom, og hele landet ble oversvømt.
4 La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene deres, og hvil dere under treet.
4 Hvorfor har dere ført Guds menighet ut i denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her? Dette virker meningsløst for oss.
5 Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Her er verken korn, fiken, druer eller granatepler. Det er ikke engang vann å drikke!'
22 Israelittene gikk gjennom havet på tørt land, med vannet som en mur til høyre og til venstre for dem.
40 Men dere selv, vend dere og dra til ørkenen på veien mot Rødehavet.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
32 Hvis du blir med oss, vil vi gi deg av den godhet som Herren vil vise mot oss.
3 En av disiplene sa: "Vær så snill og bli med oss, herre." Elisha svarte: "Jeg vil gå med dere."
21 De led ikke tørst i ødemarken da han førte dem; han lot vann flyte fra klippen for dem; han spaltet klippen, og vannene fløt ut.
3 Gå opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp blant dere, for dere er et stivt folk, og Jeg kan komme til å ødelegge dere underveis.