Dommernes bok 19:12
Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke gå inn i en fremmed by, der ingen av Israels folk bor. Vi vil dra videre til Gibea.'
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta av inn i en fremmed by, hvor folk ikke er israelitter. Vi går videre til Gibea.
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi drar videre til Gibea.
Men herren hans sa til ham: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn, men la oss gå videre til Gibea.»
Men mesteren sa til ham: "Vi vil ikke gå inn i en fremmed by som ikke er av Israels folk; vi vil dra videre til Gibeah."
Men hans herre svarte: 'Vi vil ikke dra inn i en by tilhørende utlendinger som ikke er av Israels barn, men vi går videre til Gibea.'
Men herren hans sa til ham: "Vi vil ikke slå oss ned i en fremmed by hvor det ikke bor israelitter, men vi vil gå til Gibea."
Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
But his master said to him, “We will not turn aside into a city of foreigners, who are not Israelites. We will go on to Gibeah.”
Men hans herre svarte: «Vi skal ikke vende oss om til en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn; vi skal fortsette videre til Gibeah.»
Men hans herre sa til ham: 'Vi skal ikke gå inn i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
Men herren svarte: «Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører israelittene. Vi drar videre til Gibea.»
Herren svarte: ‘Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.’
Da sagde hans Herre til ham: Vi ville ikke vige (af Veien) hen til en fremmed Stad, som ikke er af Israels Børn, men vi ville gaae over indtil Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that is not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
Men hans herre sa til ham: 'Vi vil ikke gå inn i en by med fremmede som ikke er av Israels barn. La oss dra videre til Gibea.'
But his master said to him, "We will not turn aside into a city of foreigners, who are not of the children of Israel; we will go on to Gibeah."
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that is not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
Hans herre sa til ham: «Vi vil ikke drøye inn i en fremmed by, som ikke er av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea.»
Men herren hans sa til ham: "La oss ikke ta inn i en by som tilhører fremmede som ikke er av Israels sønner, men la oss dra videre til Gibea."
Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke gå inn i en fremmed by som ikke tilhører Israels barn; la oss dra videre til Gibea.
Men herren hans sa til ham: Vi vil ikke gå bort fra veien inn til en fremmed by, der folkene ikke er av Israels barn; vi vil gå videre til Gibea.
And his master{H113} said{H559} unto him, We will not turn aside{H5493} into the city{H5892} of a foreigner,{H5237} that is not of the children{H1121} of Israel;{H3478} but we will pass over{H5674} to Gibeah.{H1390}
And his master{H113} said{H559}{(H8799)} unto him, We will not turn aside{H5493}{(H8799)} hither into the city{H5892} of a stranger{H5237}, that is not of the children{H1121} of Israel{H3478}; we will pass over{H5674}{(H8804)} to Gibeah{H1390}.
Not withstondinge his master sayde vnto him: I wil not turne in to ye cite of the aleauntes, that are not of the children of Israel, but I wyl go ouer vnto Gibea.
And his master answered him, We will not turne into the citie of strangers that are not of the children of Israel, but we will goe forth to Gibeah.
His maister aunswered him: We wyll not turne into a straunge citie that are not of the children of Israel, we will go foorth to Gibea.
And his master said unto him, We will not turn aside hither into the city of a stranger, that [is] not of the children of Israel; we will pass over to Gibeah.
His master said to him, We won't turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
And his lord saith unto him, `Let us not turn aside unto the city of a stranger, that is not of the sons of Israel, thither, but we have passed over unto Gibeah.'
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
And his master said unto him, We will not turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah.
But his master said to him, We will not go out of our way into a strange town, whose people are not of the children of Israel; but we will go on to Gibeah.
His master said to him, "We won't turn aside into the city of a foreigner, that is not of the children of Israel; but we will pass over to Gibeah."
But his master said to him,“We should not stop at a foreign city where non-Israelites live. We will travel on to Gibeah.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Han sa videre til sin tjener: 'La oss komme til ett av stedene, enten Gibea eller Rama, og overnatte der.'
14 Så dro de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea i Benjamin.
15 De svingte av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte de seg på byens torg, men ingen tok imot dem for å gi dem husrom.
16 Men, om kvelden kom en eldre mann inn fra sitt arbeid på marken. Han kom fra Efraim-fjellene og bodde som fremmed i Gibea. Mennene i byen var benjaminitter.
17 Da den gamle mannen løftet blikket og så den reisende der på torget, spurte han: 'Hvor går du, og hvor kommer du fra?'
18 Mannen svarte: 'Vi er på vei fra Betlehem i Juda til et sted langt inne i Efraim-fjellene hvor jeg bor. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen har tatt imot meg i sitt hus.'
19 Vi har halm og fòr til våre esler, og både brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og gutten som er med dine tjenere. Vi har ingenting å mangle.'
20 Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta hånd om dine behov. Men vær så snill, ikke bli her på torget.'
21 Så førte han dem til sitt hus og ga deres esler mat. De vasket føttene sine, spiste og drakk.
22 Mens de koste seg, kom noen onde menn fra byen og omringet huset. De banket på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: 'Send ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham.'
23 Eieren av huset gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, gjør ikke noe ondt! Denne mannen har kommet inn i mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.'
24 Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. Jeg kan sende dem ut til dere. Behandle dem som dere ønsker, men ikke gjør noe mot denne mannen.
9 Så gjorde mannen seg klar til å dra med sin medhustru og sin tjener, men jentas far sa til ham: 'Se, dagen går mot kveld. vær så snill, bli her en natt til. La hjertet ditt være lyst. I morgen tidlig kan dere stå opp tidlig og dra hjem.'
10 Men mannen ønsket ikke å bli over natten. Han reiste seg og dro mot Jebus (som nå er Jerusalem), med to esler og sin medhustru.
11 Da de nærmet seg Jebus, var dagen nesten omme. Tjeneren sa til sin herre: 'La oss gå inn i denne byen og overnatte her før natten kommer.'
17 'La oss få gå gjennom din by. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi skal følge kongens vei og ikke vike av til høyre eller venstre før vi har passert ditt område.'
18 Edom svarte dem: 'Dere skal ikke gå gjennom mitt land, ellers vil jeg komme ut mot dere med sverd.'
19 Israelittene sa til ham: 'Vi vil gå på hovedveien, og dersom vi eller buskapen drikker av ditt vann, vil vi betale for det. Vi skal kun gå til fots, og ikke mer.'
22 «La oss få gå gjennom landet ditt. Vi skal ikke avvike til markene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien inntil vi har passert ditt område.»
2 Han sa: 'Se nå, mine herrer, kom inn i huset mitt, og overnatt der. Vask føttene deres, så kan dere stå opp tidlig og dra videre.'
8 Alle folk sto som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra hjem til teltet sitt, og ingen skal vende tilbake til huset sitt.'
9 'Dette er hva vi skal gjøre mot Gibea: Vi vil trekke lodd om byen.'
10 'Vi skal velge ti menn fra hver hundre av alle stammene i Israel, og hundre av hver tusen, og tusen av hver ti tusen, for å skaffe forsyninger til hæren. Når de når Gibea i Benjamin, skal de handle med dem i samsvar med hva denne skammelige ugjerningen krever.'
37 Og min herre fikk meg til å avlegge en ed og sa: ‘Du skal ikke ta en hustru til min sønn blant døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant,
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamin-stammen og sa: 'Hva er denne ugjerningen som har skjedd blant dere?'
13 'Overgi de onde mennene fra Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.'
14 Da samlet Benjamin sine menn fra byene til Gibea for å gå til krig mot Israels barn.
27 La meg gå gjennom ditt land. Jeg vil holde meg til veien og ikke svinge av til høyre eller venstre.
28 Da han kom hjem, tok han en kniv og delte sin medhustru i tolv biter og sendte dem ut til alle områdene i Israel.
8 Så gikk vi forbi våre brødre, Esau's etterkommere, som bor i Se'ir, bort fra veien langs Arabah, fra Elat og Ezion-Geber, og vi vendte oss for å gå på veien gjennom Moabs ørken.
9 Hvis de sier til oss: 'Stå stille til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på plass og ikke gå opp til dem.
18 Vi vil ikke returnere til våre hjem før Israels barn har fått sin arv.
4 De reiste gjennom Efraims fjell og videre gjennom Shalisha, men fant dem ikke. Deretter reiste de videre til Shaalim, men heller ikke der fant de dem. Til slutt krysset de Benjamins land, men de fant dem ikke der heller.
1 På den tiden var det ingen konge i Israel, og hver og en gjorde det som de anså som rett.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke dra, men jeg vil returnere til mitt eget land og til min egen slekt.
31 Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
37 Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake hva jeg spiser og hva jeg drikker? Kan jeg lenger høre sangene av de som synger? Hvorfor skulle din tjener da være en byrde for min herre kongen?
8 Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å finne et sted å bo i Efraims fjell, og på sin reise kom han til Mikas hus.
39 Men jeg sa til min herre: ‘Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.’
10 Så gikk han hjem en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
29 Som Esau's barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, har gjort for meg, inntil jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, kongen av amorittene, som regjerte i Hesjbon, og Israel sa til ham: 'La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.'
15 For Herren din Gud vandrer midt iblant leiren for å frelse deg og gi dine fiender over til deg. Derfor skal din leir være hellig, så han ikke ser noe urent hos deg og vender seg bort fra deg.
6 Tjeneren svarte: 'I denne byen er det en Guds mann, en betrodd profet. Alt han sier skjer. La oss dra dit, kanskje han kan fortelle oss hvor vi skal gå.'
19 Neste morgen dro israelittene ut og slo leir ved Gibea.
7 De svarte ham: «Hvorfor sier min herre slike ting? Dine tjenere ville aldri finne på noe slikt!
9 Fra Gibeas dager har Israel syndet, og der har de vært sta i sine veier. I Gibeas krig vil de ikke seire, for deres synder har blusset opp som hindringer.