Johannes' åpenbaring 19:12
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
His eyes were as a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
And{G1161} his{G846} eyes{G3788} [are]{G5613} a flame{G5395} of fire,{G4442} and{G2532} upon{G1909} his{G846} head{G2776} [are] many{G4183} diadems;{G1238} and he hath{G3686} a name{G3686} written{G1125} which{G3739} no one{G3762} knoweth{G1492} but{G1508} he himself.{G846}
{G1161} His{G846} eyes{G3788} were as{G5613} a flame{G5395} of fire{G4442}, and{G2532} on{G1909} his{G846} head{G2776} were many{G4183} crowns{G1238}; and he had{G2192}{(G5723)} a name{G3686} written{G1125}{(G5772)}, that{G3739} no man{G3762} knew{G1492}{(G5758)}, but{G1508} he himself{G846}.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
and his eyes `are' as a flame of fire, and upon his head `are' many diadems -- having a name written that no one hath known, except himself,
And his eyes `are' a flame of fire, and upon his head `are' many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og han var kledd i en kappe som var dyppet i blod, og hans navn kalles Guds Ord.
14 Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint, hvitt og rent lin.
15 Og ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå folkene. Og han skal styre dem med en jernstav. Og han tråkker vinpressen med den voldsomme vredes vin av Gud den allmektige.
16 Og han har på sin kappe og på sitt lår et navn skrevet: KONGERS KONGE, OG HERRERS HERRE.
17 Og jeg så en engel stående i solen. Og han ropte med høy røst og sa til alle fugler som flyr midt under himmelen: Kom og saml dere til den store Guds måltid,
12 Og jeg vendte meg for å se røsten som talte med meg. Og da jeg vendte meg, så jeg syv gullstaker;
13 og midt blant de syv staker en lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et gullbelte om brystet.
14 Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø; og hans øyne som en ildslue;
15 og hans føtter like som glødende kobber, som i en smelteovn; og hans røst som bruset av mange vann.
16 Og han hadde i sin høyre hånd syv stjerner; og ut av hans munn gikk et skarpt tveegget sverd; og hans åsyn var som solen skinner i sin kraft.
17 Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke, jeg er den første og den siste,
18 og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet, amen; og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19 Skriv derfor ned det du har sett, og det som er, og det som skal skje heretter.
11 Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og han dømmer og gjør krig i rettferdighet.
2 Og jeg så, og se, en hvit hest: og han som satt på den hadde en bue, og en krone ble gitt ham, og han dro ut som seierherre og for å seire.
4 Og de skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
17 Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit sten, og på stenen skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.
18 Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øine som ildslue og hvis føtter ligner skinnende malm:
19 Og jeg så dyret, og kongene på jorden og deres hærer, samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær.
7 Se, han kommer med skyene; og hvert øye skal se ham, og også de som har gjennomstunget ham: og alle jordens slekter skal klage på grunn av ham. Ja, Amen.
14 Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik Menneskesønnen, og på sitt hode hadde han en gullkrone, og i sin hånd en skarp sigd.
1 Og jeg så, og se, et Lam stod på Sions berg, og med ham ett hundre og førtifire tusen, som hadde sin Fars navn skrevet på deres panner.
17 Og slik så jeg hestene i synet, og dem som satt på dem, som hadde brystplater av ild, og av hyasint og svovel: og hodene på hestene var som løvers hoder; og ut av munnen deres kom ild og røyk og svovel.
1 Og han stilte seg på sanden ved havet. Og jeg så et dyr stige opp av havet med ti horn og syv hoder, og på sine horn ti kroner, og på sine hoder en navnløs skrekkinjagende.
1 Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, kledd med en sky: og en regnbue var over hans hode, og hans ansikt var som solen, og hans føtter som ildsøyler:
2 Og han hadde i sin hånd en liten bok som var åpen: og han satte sin høyre fot på havet, og sin venstre på jorden,
1 Og jeg så i høyre hånd av han som satt på tronen en bok, skrevet innvendig og på baksiden, forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst, Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det ble ikke funnet sted for dem.
12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut; og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud; og mitt eget nye navn.
3 Og et annet tegn ble sett i himmelen: og se, en stor rød drage, med syv hoder og ti horn, og syv kroner på sine hoder.
14 De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal seire over dem, for Lammet er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med ham, er de kalte og utvalgte og trofaste.
15 Han sier til meg: De vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.
5 På hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøgene og til jorden vederstyggeligheter.
3 Og han som satt der var som utseendet av jaspis og sardisstein: og rundt tronen var det en regnbue, som i utseendet var som en smaragd.
2 Og jeg så noe som lignet et glasshav blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, og over dets bilde, og over dets merke, og over dets navns tall, stå på glasshavet med Guds harper.
5 og fra Jesus Kristus, han trofaste vitnet, den førstefødte av de døde, og herskeren over jordens konger. Til ham som elsket oss, og vasket oss fra våre synder i sitt eget blod,
21 Og de andre ble drept med sverdet til ham som satt på hesten, sverdet som gikk ut av hans munn. Og alle fuglene ble mette av deres kjøtt.
4 Og jeg så troner, og de satt på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på deres panner og på deres hender. De levde og regjerte med Kristus i tusen år.
3 Så førte han meg i ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr, fullt av bespottelsens navn, med syv hoder og ti horn.
6 Og jeg så, og se, midt i tronen og de fire levende skapninger, og midt blant de eldste, sto et lam som var slaktet, med syv horn og syv øyne, som er Guds syv ånder utsendt til hele verden.
2 som vitnet om Guds ord, og Jesu Kristi vitnesbyrd, og alt som han så.
7 Og gresshoppenes utseende var som hester gjort klare til kamp; og på deres hoder var det noe som lignet kroner av gull, og deres ansikter var som menneskenes ansikter.
7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undrer du deg? Jeg vil forklare deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, det som har de syv hodene og de ti hornene.
9 Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid. Og han sier til meg: Disse er Guds sanne ord.
3 Og jeg så en av dyrets hoder som om det var blitt såret til døden, og dets dødelige sår ble helbredet. Og hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
6 Og jeg hørte som lyden av en stor mengde, og som lyden av mange vann, og som lyden av mektige tordenskrall, siende: Halleluja! For Herren Gud den allmektige er blitt konge.
3 Hans utseende var som lynet, og hans klær hvite som snø.