Johannes' åpenbaring 6:10
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy stemme og sa: "Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, o Herre, hellige og sannheten, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige, hvor lenge vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst: «Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal du ikke dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
De ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, venter du med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?»
Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
They cried out with a loud voice, 'How long, Sovereign Lord, holy and true, until You judge the inhabitants of the earth and avenge our blood?'
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, hellige og sanne Herre, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de raabte med høi Røst og sagde: Herre, du den Hellige og Sanddrue! hvor længe tøver du at dømme og hevne vort Blod paa dem, som boe paa Jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
Og de ropte med høy røst, og sa: Hvor lenge, Herre, hellige og sanne, skal det vare før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, do you not judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
De ropte med høy røst og sa: "Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?"
Og de ropte med høy røst og sa: 'Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du vente med å dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?'
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, dømmer du ikke og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, hellig og sann, vil du vente før du dømmer og hevner vårt blod på dem som bor på jorden?
and they cryed with a lowde voyce sayinge: How loge tariest thou LORde holy and true to iudge and to avenge oure bloud on them that dwell on the erth?
and they cryed with a lowde voyce sayege: How loge tariest thou LORDE holy and true, to iudge & to auenge oure bloude on them that dwell on the earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, Lord, which art holie and true! doest not thou iudge and auenge our blood on them that dwell on the earth?
And they cryed with a loude voyce, saying: Howe long taryest thou Lorde, holy and true, to iudge and to auenge our blood on the that dwell on ye earth?
And they cried with a loud voice, saying, How long, O Lord, holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
and they were crying with a great voice, saying, `Till when, O Master, the Holy and the True, dost Thou not judge and take vengeance of our blood from those dwelling upon the land?'
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
and they cried with a great voice, saying, How long, O Master, the holy and true, dost thou not judge and avenge our blood on them that dwell on the earth?
And they gave a great cry, saying, How long will it be, O Ruler, holy and true, before you take your place as judge and give punishment for our blood to those on the earth?
They cried with a loud voice, saying, "How long, Master, the holy and true, until you judge and avenge our blood on those who dwell on the earth?"
They cried out with a loud voice,“How long, Sovereign Master, holy and true, before you judge those who live on the earth and avenge our blood?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og da han åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av den fjerde skapning si: Kom og se.
8Og jeg så, og se, en gusten hest: og han som satt på den, hans navn var Døden, og Helvete fulgte med ham. Og makt ble gitt dem over fjerdeparten av jorden til å drepe med sverd og med hunger og med død og ved jordens ville dyr.
9Og da han åpnet det femte segl, så jeg under alteret sjelene av dem som var blitt drept for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrd de holdt fast ved:
11Og der ble gitt dem alle en lang, hvit kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil deres medtjenere og brødre, som skulle drepes som de selv, også ble fullendt.
12Og jeg så da han åpnet det sjette segl, og se, det ble en stor jordskjelv; og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod;
5Og jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, Herre, som er og var og som skal komme, fordi du har dømt så.
6For de har utgytt de helliges og profetenes blod, og du har gitt dem blod å drikke, for det er deres rett.
7Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, dine dommer er sanne og rettferdige.
10Og de ropte med høy røst og sa, Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.
18Og nasjonene var vrede, og din vrede er kommet, og tiden er kommet at de døde skal dømmes, og at du skal gi lønn til dine tjenere profetene og til de hellige, og de som frykter ditt navn, små og store, og at du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
1Etter disse tingene hørte jeg en stor røst av mye folk i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og æren og kraften tilhører vår Gud.
2For sanne og rettferdige er hans dommer. For han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og har hevnet sine tjeneres blod ved hennes hånd.
3Igjen sa de: Halleluja! Og røyken av henne stiger opp i all evighet.
16og de sa til fjellene og til klippene: Fall over oss og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen, og fra vredens lam:
17for deres vredes store dag er kommet; og hvem kan stå?
4Og jeg så troner, og de satt på dem, og det ble gitt dem å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på deres panner og på deres hender. De levde og regjerte med Kristus i tusen år.
24Og i henne ble funnet blodet av profeter og hellige og alle dem som ble drept på jorden.
13Og en av de eldste svarte og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kom de fra?
14Og jeg sa til ham, Herre, du vet det. Og han sa til meg, Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og har tvettet sine kapper, og gjort dem hvite i Lammets blod.
15Derfor er de foran Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal bo blant dem.
6Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke regner i de dager de profeterer: og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod, og å slå jorden med alle slags plager så ofte de vil.
7Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, vil dyret som stiger opp fra bunnløse avgrunnen gjøre krig mot dem, og skal beseire dem og drepe dem.
6Jeg så kvinnen beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
8Og da han hadde tatt boken, falt de fire levende skapninger og de fire og tyve eldste ned for lammet, hver av dem hadde harper og gullskåler fulle av røkelse, som er de helliges bønner.
9Og de sang en ny sang og sa: Du er verdig til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet og har gjenløst oss til Gud med ditt blod ut av hver stamme og språk og folk og nasjon.
10Og du har gjort oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden.
11Og jeg så, og jeg hørte mange englers røster rundt tronen og de levende skapninger og de eldste, og tallet på dem var titusener ganger titusener og tusener ganger tusener.
12Og de sa med høy røst: Verdig er lammet som ble slaktet til å motta kraft og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og velsignelse.
13Og den sjette engel blåste i basunen, og jeg hørte en røst fra de fire hornene på alteret av gull som er foran Gud,
7og sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen er kommen da han skal holde dom; tilbe ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene!
2Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst, Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?
6Og jeg hørte som lyden av en stor mengde, og som lyden av mange vann, og som lyden av mektige tordenskrall, siende: Halleluja! For Herren Gud den allmektige er blitt konge.
1Og jeg hørte en høy røst fra tempelet si til de syv englene: Gå avsted, og tøm Guds vredesskåler på jorden.
3Og ropte med høy røst, som når en løve brøler: og når han hadde ropt, talte syv tordener sine røster.
7Og en av de fire skapningene gav de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evighetenes evigheter.
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han motstår dere ikke.
10Og jeg hørte en høy røst si i himmelen: Nå er kommet frelsen, og styrken, og riket til vår Gud, og makten til hans Kristus: for anklageren av våre brødre er kastet ned, som anklaget dem for vår Gud dag og natt.
11Og de overvant ham ved Lammets blod og ved deres vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sitt liv selv til døden.
7Skal ikke Gud gi sine utvalgte sin rett, de som roper til ham dag og natt, selv om han er langmodig med dem?
5Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
3Og de synger Moses, Guds tjeners sang, og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
11Og de spottet himmelens Gud på grunn av sine smerter og sine byller, og de omvendte seg ikke fra sine gjerninger.
11og røken fra deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar merket av dets navn.
20Og vinpressen ble trådd utenfor byen, og blodet fløt fra vinpressen og nådde opp til hestebissel, over en strekning av tusen seks hundre stadier.
15Og den syvende engel lød; og det var store røster i himmelen, som sa: Rikene i denne verden er blitt til vår Herres og hans Kristi riker, og han skal regjere i all evighet.
15Og en annen engel kom ut fra templet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst, for tiden er kommet til å høste, fordi jordens grøde er moden.