1 Korinterbrev 7:26
Jeg mener at det er godt, på grunn av de nåværende vanskeligheter, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener at det er godt, på grunn av de nåværende vanskeligheter, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: Det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: at det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.
Jeg mener derfor at dette er godt for den nåværende nød, jeg sier at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt for en mann å være slik i denne nød, at han står fast.
Jeg antar derfor at dette er godt med tanke på den nåværende nød, jeg sier, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, fordi vi er i en vanskelig tid, at det er bra for en person å leve slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nærværende nød, at det er godt for en mann å forbli slik han er.
Jeg mener at det, på grunn av krisen som er kommet over oss, er godt for en mann å leve slik han er.
Jeg tror derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nød, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg anser derfor, for den nåværende vanskelige situasjonen, at det er bra for en mann å være slik.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener derfor at det, på grunn av den nåværende nøden, er godt for en person å bli i sin nåværende tilstand.
Because of the present distress, I think it is good for a person to remain as they are.
Jeg mener at det er godt for en mann å forbli som han er på grunn av den nåværende nøden.
Jeg mener altsaa, at dette er godt formedelst den nærværende Nød, at det er godt for et Menneske at være saaledes.
I suppose therefore that this is good because of the present distress—that it is good for a man to remain as he is.
I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.
Jeg tror derfor, på grunn av den nød som er over oss, at det er godt for en mann å være som han er.
Jeg mener derfor at det er godt på grunn av dagens situasjon - det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av det som tynger oss, nemlig at det er godt for en mann å være slik han er.
Etter min mening, på grunn av de nåværende problemene, er det godt for en mann å forbli som han er.
I suppose that it is good for the present necessite. For it is good for a ma so to be.
I suppose it is good for ye present necessite: for it is good for a man so to be.
I suppose then this to bee good for the present necessitie: I meane that it is good for a man so to be.
I suppose therfore that it is good for the present necessitie: for I say it is good for a man so to be.
I suppose therefore that this is good for the present distress, [I say], that [it is] good for a man so to be.
I think that it is good therefore, because of the distress that is on us, that it is good for a man to be as he is.
I suppose, therefore, this to be good because of the present necessity, that `it is' good for a man that the matter be thus: --
I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, `namely,' that it is good for a man to be as he is.
I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, [namely], that it is good for a man to be as he is.
In my opinion then, because of the present trouble, it is good for a man to keep as he is.
I think that it is good therefore, because of the distress that is on us, that it is good for a man to be as he is.
Because of the impending crisis I think it best for you to remain as you are.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
7For jeg skulle ønske at alle mennesker var som meg selv. Men hver har sin egen gave fra Gud, den ene på denne måte, den andre på den måten.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som meg.
9Men hvis de ikke kan kontrollere seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Og til de gifte pålegger jeg, ikke jeg men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra mannen sin.
11Men om hun skilles, la henne forbli ugift, eller forlike seg med mannen sin; og la ikke mannen skille seg fra kona si.
12Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo med ham, la ham ikke sende henne bort.
13Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, la henne ikke forlate ham.
27Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kone? Søk ikke en kone.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike få trengsler i kjødet; men jeg vil spare dere.
29Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort; derfor skal de som har koner være som om de ikke har noen;
30og de som gråter, som om de ikke gråter; og de som gleder seg, som om de ikke gleder seg; og de som kjøper, som om de ikke eier noe;
31og de som bruker denne verden, som om de ikke misbruker den; for denne verdens skikkelse forgår.
32Men jeg ønsker at dere skal være uten bekymringer. Den som er ugift, bryr seg om de ting som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.
33Men den som er gift, bryr seg om de ting som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen bryr seg om de tingene som hører Herren til, slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men den som er gift, bryr seg om de ting som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Og dette sier jeg for deres egen beste; ikke for å legge en felle for dere, men for det som er passende, så dere kan tjene Herren uten hindringer.
36Men hvis noen mener at han handler upassende mot sin jomfru, og hun passerer sin ungdoms vår, og behovet så krever, la ham gjøre som han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, og ikke har noen nødvendighet, men har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte at han vil bevare sin jomfru, gjør godt.
38Så den som gir henne i ekteskap, gjør godt; men den som ikke gir henne i ekteskap, gjør bedre.
39Kvinnen er bundet ved loven så lenge hennes mann lever; men hvis mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
24Brødre, la hver være i den tilstand han er kalt i, forbli der hos Gud.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noen befaling fra Herren; men jeg gir min mening, som en som har fått barmhjertighet fra Herren til å være trofast.
1Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne.
2Men for å unngå umoral, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen mann.
10Disiplene sa til ham: «Hvis forholdet mellom mannen og hans kone er slik, er det best å ikke gifte seg.»
20La hver enkelt forbli i den tilstand han var kalt i.
21Er du kalt som slave? Ikke bekymre deg for det; men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kone, om du kan redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du kan redde kona di?
17Men som Gud har tildelt hver enkelt, som Herren har kalt hver enkelt, slik skal han leve. Dette pålegger jeg i alle menighetene.
18Er noen kalt mens han er omskåret? La ham ikke forsøke å bli uomskåret. Er noen kalt i uomskåret tilstand? La ham ikke bli omskåret.
22Men hvis jeg lever i kjødet, betyr det arbeidets frukt for meg, men hva jeg skal velge, vet jeg ikke.
23For jeg er trengt fra to sider, med et ønske om å dra og være med Kristus, noe som er langt bedre.
24Likevel, å bli værende i kjødet er mer nødvendig for dere.
1Vet dere ikke, brødre, (for jeg taler til dem som kjenner loven,) at loven har makt over et menneske så lenge han lever?
2For en gift kvinne er bundet ved lov til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen er død, er hun løst fra loven om mannen.
3Så hvis hun gifter seg med en annen mann mens mannen lever, skal hun kalles en ektehustru; men hvis mannen er død, er hun fri fra den loven, slik at hun ikke er en ektehustru selv om hun gifter seg med en annen mann.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene, heller ikke har jeg skrevet dette for at det skal gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skulle ta fra meg min stolthet.
15Kanskje var det derfor han ble skilt fra deg en stund, for at du kunne få ham tilbake for alltid,
27Det er godt for en mann at han bærer åket i sin ungdom.
20For jeg har ingen likestilt, som oppriktig bryr seg om det som angår dere.
13Jeg mener ikke at andre skal bli lettet og dere belastet,
11Likevel, i Herren, er ikke mannen uavhengig av kvinnen, heller ikke kvinnen uavhengig av mannen.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
4Ingen som er i krig, involverer seg i denne verdens anliggender, for at han kan behage den som har valgt ham til å være en soldat.
3Men for meg betyr det lite at jeg blir dømt av dere, eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være frimodig nok til å pålegge deg det som er rett,
2En tilsynsmann må derfor være uklanderlig, ektemann til én kvinne, årvåken, edruelig, ha en god oppførsel, gjestfri og i stand til å lære bort;