1 Samuelsbok 18:26
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, behaget det David godt å bli kongens svigersønn. Og fristen var ennå ikke ute.
Da tjenerne hans fortalte David disse ordene, behaget saken David – å bli kongens svigersønn. Og før fristen var ute,
Da tjenerne fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Fristen var ennå ikke ute.
Da hans tjenere fortalte dette til David, var David fornøyd med forslaget om å bli kongens svigersønn. Det var ikke lenge før tiden var inne.
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, syntes David det var godt å bli kongens svigersønn. Tiden var ennå ikke utløpt.
Da tjenestene fortalte David disse ordene, gledet det David å bli kongens svigersønn; og dagene hadde ikke gått ut.
Tjenerne fortalte David om dette, og han syntes godt om det, for å bli kongens svoger. Men bryllupsdagene var ennå ikke over.
Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da tjenestefolket formidlet disse ordene til David, frydet det ham å bli kongens svigersønn, og fristen var ennå ikke passert.
Da hans tjenere fortalte David dette, syntes han det var godt å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke utløpt.
Da Sauls tjenere fortalte David dette, syntes han godt om forslaget om å bli kongens svigersønn. Dagen var ennå ikke fullført.
When Saul’s servants told David these words, it pleased David to become the king’s son-in-law. However, the allotted time had not yet passed.
Da Sauls tjenere meldte dette til ham, syntes David det var bra å bli kongens svigersønn. Før tiden var ute,
Da sagde hans Tjenere disse Ord til David, og denne Sag var ret for Davids Øine, at han skulde vorde Kongens Svoger; men Bryllupsdagene vare ikke (endnu) opfyldte.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law: and before the days had expired,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var David glad for tanken på å bli kongens svigersønn. Tiden gikk ikke ut,
Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
Og da hans tjenere fortalte David disse ordene, gledet det David godt å bli kongens svigersønn. Og dagene var ikke ferdig før:
Da hans tjenere fortalte David dette, var det behagelig for David å bli kongens svigersønn. Og dagene var ennå ikke forbi.
And when his servants{H5650} told{H5046} David{H1732} these words,{H1697} it pleased{H1697} David{H1732} well to be the king's{H4428} son-in-law.{H2859} And the days{H3117} were not expired;{H4390}
And when his servants{H5650} told{H5046}{(H8686)} David{H1732} these words{H1697}, it pleased{H3474}{(H8799)}{H1697}{H5869} David{H1732} well to be the king's{H4428} son in law{H2859}{(H8692)}: and the days{H3117} were not expired{H4390}{(H8804)}.
Then his seruauntes tolde Dauid these wordes, and Dauid was contente with the matter, to mary the kynges doughter.
And when his seruantes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid well, to be the Kings sonne in law: and the dayes were not expired.
And when his seruauntes tolde Dauid these wordes, it pleased Dauid wel to be the kinges sonne in lawe: And the dayes were not expired.
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son in law: and the days were not expired.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
And his servants declare to David these words, and the thing is right in the eyes of David, to be son-in-law to the king; and the days have not been full,
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. And the days were not expired;
And when his servants said these words to David, he was well pleased to be the son-in-law of the king. And the days were still not past.
When his servants told David these words, it pleased David well to be the king's son-in-law. The days were not expired;
So his servants told David these things and David agreed to become the king’s son-in-law. Now the specified time had not yet expired
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 David sto derfor opp og dro ut med sine menn; de drepte to hundre filister, og David brakte deres forhudene og leverte dem fulltallige til kongen, slik at han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham sin datter Mikal til kone.
28 Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
30 Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og inn foran dem.
17 Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab skal jeg gi deg til kone; bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.
18 David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
19 Men da tiden kom for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt Adriel fra Mehola til kone.
20 Sauls datter Mikal elsket David. Da de fortalte Saul det, var det etter hans ønske.
21 Saul sa: Jeg skal gi ham henne, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: Nå skal du bli min svigersønn i dag med den ene av de to.
22 Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
23 Sauls tjenere talte disse ordene til David, og David sa: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite verdsatt?
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
13 David svarte: 'Godt, jeg vil inngå en pakt med deg, men én ting krever jeg av deg: du skal ikke møte meg med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.'
14 David sendte bud til Isjbosjet, Sauls sønn, og krevde: 'Gi meg min kone Mikal, som jeg forlovet meg med for hundre filisternes forhud.'
14 Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, svigersønn til kongen, ansvarlig for dine ærend og æret i ditt hus?
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har kjempet min sak mot Nabals spott, og holdt sin tjener fra ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Og David sendte bud til Abigail for å be om å få henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til hans kone.»
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget HERREN.
43 David tok også Ahinoam fra Jisreel, og begge ble hans koner.
44 Men Saul hadde gitt sin datter, Davids kone, Mikal, til Palti, sønn av Laish fra Gallim.
20 Da David vendte tilbake for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham og sa: Hvor herlig var Israels konge som viste seg avkledd for tjenestepikenes øyne, som en av de lettere menn.
21 David svarte Mikal: Det var for Herren, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus, og som satte meg til fører over Herrens folk, Israel; for Herren vil jeg juble.
25 Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Han har kommet for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gi stor rikdom, sin datter, og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
6 Da de kom tilbake, etter at David hadde drept filisteren, kom Israels kvinner ut fra alle byene og møtte kong Saul med sang og dans, med tamburiner, glede og musikk.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
22 Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.
3 David tok flere koner i Jerusalem, og han fikk flere sønner og døtre.
31 Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
35 David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem med fred. Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg respekt.»
56 Kongen sa: Undersøk hvem den unge mannen er.
57 Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
58 Saul sa til ham: Hvem sin sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.
4 Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
11 Saul sendte også budbringere til Davids hus for å vokte ham, for å drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, sa til ham: «Hvis du ikke redder livet ditt i natt, vil du bli drept i morgen.»
3 Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akisj svarte filisternes fyrster: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i dager, ja, år, og jeg har ikke funnet noe ondt hos ham siden han kom til meg.»
21 David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.»
12 David innså at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyd hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
13 Etter at David kom fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem, og flere sønner og døtre ble født til David.
36 Alt folket la merke til det, og det var dem til behag, som alt kongen gjorde var til behag for hele folket.
1 Etter Sauls død, da David hadde vendt tilbake fra slaget mot amalekittene og hadde vært i Ziklag i to dager;
1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
24 David trøstet Batseba, sin kone, gikk inn til henne og lå med henne. Og hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
30 Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
23 Og Mikal, Sauls datter, fikk aldri barn så lenge hun levde.