1 Samuelsbok 25:35
David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem med fred. Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg respekt.»
David tok imot det hun hadde brakt ham, og sa til henne: «Dra hjem med fred. Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg respekt.»
Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
David tok imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå i fred hjem til huset ditt. Se, jeg har hørt på deg og vist deg velvilje.
David mottok fra hennes hånd det hun hadde med seg til ham og sa: 'Gå hjem i fred. Jeg har hørt dine ord og vil ikke gjøre deg noe ondt.'
David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
Så David tok imot av hånden hennes det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Dra opp i fred til ditt hus; se, jeg har hørt stemmen din og akseptert deg.
David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»
Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.
Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
Da mottok David det Abigail hadde med seg, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og har akseptert deg.
David tok imot det Abigail hadde brakt med, og han sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt på din stemme og tatt imot deg med velvilje.'
Then David accepted from her hand what she had brought to him and said, 'Go home in peace. See, I have listened to your words and granted your request.'
David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
Saa tog David af hendes Haand det, som hun førte til ham, og han sagde til hende: Drag med Fred op til dit Huus, see, jeg adlød din Røst og ansaae din Person.
So David received from her hand what she had brought him, and said to her, Go up in peace to your house; see, I have listened to your voice and respected your person.
So David received of her hand that which she had brought him, and said unto her, Go up in peace to thine house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
David tok imot fra hennes hånd det hun hadde brakt til ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus; se, jeg har lyttet til din stemme og akseptert deg.
David tok imot det hun hadde med seg, og sa til henne: 'Gå i fred til ditt hus. Jeg har lyttet til dine ord og vil innfri din bønn.'
Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus, se, jeg har hørt på dine ord og tatt imot deg.
David tok imot det hun hadde med til ham og sa: Gå i fred hjem igjen, jeg har lyttet til deg og tatt imot gaven din med respekt.
So Dauid toke of hir hade what she had broughte him, and sayde vnto her: Go vp in peace vnto yi house: beholde, I haue herkened vnto yi voyce, and accepted thy personne.
Then Dauid receiued of her hande that which she had brought him, and said to her, Goe vp in peace to thine house: beholde, I haue heard thy voyce, and haue graunted thy petition.
And so Dauid receaued of her hande that which she had brought him, and sayde vnto her: Go vp in peace to thyne house, beholde I haue heard thy voyce, and haue graunted thy petition.
So David received of her hand [that] which she had brought him, and said unto her, Go up in peace to thine house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said to her, Go up in peace to your house; behold, I have listened to your voice, and have accepted your person.
And David receiveth from her hand that which she hath brought to him, and to her he hath said, `Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and accept thy face.'
So David received of her hand that which she had brought him: and he said unto her, Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said unto her, Go up in peace to thy house; see, I have hearkened to thy voice, and have accepted thy person.
Then David took from her hands her offering: and he said to her, Go back to your house in peace; see, I have given ear to your voice, and taken your offering with respect.
So David received of her hand that which she had brought him: and he said to her, "Go up in peace to your house. Behold, I have listened to your voice, and have granted your request."
Then David took from her hand what she had brought to him. He said to her,“Go back to your home in peace. Be assured that I have listened to you and responded favorably.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har kjempet min sak mot Nabals spott, og holdt sin tjener fra ondt. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Og David sendte bud til Abigail for å be om å få henne til kone.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til hans kone.»
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, la din tjenerinne bli tjener, til å vaske føttene til Herrens tjenere.»
42Abigail skyndte seg opp og red på eselet, ledsaget av sine fem tjenestepiker, og fulgte Davids sendebud. Og hun ble hans kone.
30Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
31skal dette ikke bli noen sorg for deg eller dårlig samvittighet for min herre. Du skal ikke ha utgytt uskyldig blod eller tatt hevn for egen hånd. Når Herren har gjort vel mot deg, min herre, så husk din tjenerinne.
32David sa til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg.
33Og velsignet være ditt fornuftige råd, og velsignet være du som har holdt meg tilbake fra å utgyte blod og å ta hevn med min egen hånd.
34Sannelig, som Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlige i Nabals hus blitt etterlatt ved daggry.»
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med klok forstand og vakker utseende, mens han var hård og ond i sin ferd; han var av Kalebs hus.
4David hørte i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: «Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn.
6Si til ham: ‘Fred være med deg, fred over ditt hus, og fred over alt du har.
7Jeg har hørt at du har saueklippere. Dine gjetere var med oss, og vi gjorde dem ikke noe vondt, og ingenting manglet dem så lenge de var i Karmel.
8Spør dine egne unge menn, så vil de fortelle deg det. La derfor disse unge mennene finne nåde for dine øyne, for vi kommer på en gledens dag. Vi ber deg gi dine tjenere og din sønn David det du har for hånden.’»
9Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånende dem.
23Da Abigail så David, steg hun raskt av eselet, falt ned for David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
24Hun kastet seg for hans føtter og sa: «Min herre, la skylden falle på meg alene! La din tjenerinne få tale til deg og hør på hennes ord.
25Jeg ber deg, min herre, se ikke på den onde mannen Nabal. Han er som sitt navn - Nabal er hans navn, og tåpelighet følger ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene du sendte.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, har Herren holdt deg tilbake fra å påføre blodskyld og å ta hevn med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker deg ondt, bli som Nabal.
27Ta imot denne velsignelsen din tjenerinne har brakt til deg, min herre. La den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
28Tilgi din tjenerinnes overtredelse. Herren vil garantert bygge et varig hus for deg, min herre, for du kjemper Herrens kamper, og ingenting ondt er funnet i deg så lenge du har levd.
36Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.
19Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere.» Men hun sa ikke noe til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og kom ned under fjellskjulingen, kom David og hans menn imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han og dro til Hebron.
21Abner sa til David: 'La meg nå reise og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker.' David sendte Abner bort, og han dro i fred.
17Da svarte Eli og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
11Skal jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt som jeg har slaktet for saueklipperne mine, og gi det til menn jeg ikke vet hvor kommer fra?»
12Da vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt dette.
5Davids to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, kona til Nabal fra Karmel, ble også tatt til fange.
21Kvinnen kom til Saul og så at han var sterkt urolig. Hun sa til ham: Se, din tjenerinne har hørt på dine ord, og jeg har risikert mitt liv og fulgt det du har sagt til meg.
7Gå derfor tilbake i fred, for ikke å gjøre filisternes herrer urolige.»
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
12Abner sendte budbærere til David på sine vegne og sa, 'Hvem tilhører landet?' og sa også, 'La oss inngå en pakt, og du skal se at min hånd vil være med deg for å forene hele Israel med deg.'
13David svarte: 'Godt, jeg vil inngå en pakt med deg, men én ting krever jeg av deg: du skal ikke møte meg med mindre du først bringer Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.'
17Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja, det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din tjenestekvinne.» Og han svarte: «Jeg hører.»
8Kongen sa til kvinnen: "Gå hjem, og jeg skal gi befaling om din sak."
17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
23Alt dette, som en konge, ga Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud akseptere deg.»
2Så dro David dit opp, sammen med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
26Da hans tjenere fortalte David disse ordene, var det godt likt av David å bli kongens svigersønn. Tidspunktet var ennå ikke gått ut.
17Din tjenestekvinne tenkte: 'Ordet fra min herre kongen vil gi meg trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt.' Må Herren din Gud være med deg."
23Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.
28Da svarte kong David og sa, Kall på Betsabe. Hun kom inn for kongen og sto foran ham.
3Og David bodde hos Achis i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals kone.
21David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.