1 Samuel 20:17

KJV 1769 norsk

Og Jonatan fikk David til å sverge enda en gang, for han elsket ham som sitt eget liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1 : 1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.
  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg er tynget av sorg for deg, min bror Jonatan: du var meg veldig kjær; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
  • Ordsp 18:24 : 24 En mann som har venner, må vise seg vennlig; det finnes en venn som er mer trofast enn en bror.
  • 5 Mos 13:6 : 6 Hvis din bror, sønnen av din mor, eller din sønn, eller din datter, eller din hustru i din favn, eller din venn som er som din egen sjel, lokker deg i hemmelighet og sier: La oss gå og tjene andre guder, som du ikke har kjent, du eller dine fedre;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    1 Da det skjedde, etter at han hadde snakket ferdig med Saul, ble Jonatans sjel forent med Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sitt eget liv.

    2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.

    3 Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

    4 Jonathan tok av seg kappen sin og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 81%

    8 Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"

    9 Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"

    10 David sa til Jonatan: "Hvem vil da fortelle meg det, hvis din far gir et strengt svar?"

    11 Jonatan sa til David: "Kom, la oss gå ut på marken." Så gikk de ut sammen på marken.

    12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,

    13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.

    14 Og vis du også Herrens godhet mot meg mens jeg enda lever, for at jeg ikke skal dø.

    15 Ikke skjær bort din godhet fra min slekt for evig, heller ikke når Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate."

    16 Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: "Måtte Herren kreve dette av Davids fiender."

  • 78%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"

    2 Jonatan svarte ham: "Gud forby; du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han forteller det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik."

    3 David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."

    4 Da sa Jonatan til David: "Hva enn du ønsker, vil jeg gjøre for deg."

    5 David sa til Jonatan: "I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte og spise med kongen. Men la meg dra, så jeg kan gjemme meg på marken inntil kvelden på den tredje dagen."

  • 77%

    41 Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.

    42 Jonatan sa til David: "Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: 'Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for evig.'" Så reiste han seg og dro av sted, og Jonatan vendte tilbake til byen.

  • 75%

    16 Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17 Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.

    18 De to gjorde en avtale foran Herren, og David ble værende i skogen, mens Jonatan gikk hjem.

  • 75%

    1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»

    3 «Og jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg; og det jeg får vite, det vil jeg fortelle deg.”

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.

    5 For han satte sitt liv på spill og drepte filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde som uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?”

    6 Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»

    7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.

  • 74%

    25 Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.

    26 Jeg er tynget av sorg for deg, min bror Jonatan: du var meg veldig kjær; din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

  • 18 Jonatan sa til David: "I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass blir tom.

  • 71%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"

    33 Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.

    34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke mat den andre dagen av måneden. Han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35 Neste morgen gikk Jonatan ut i marken til avtalt tid med David, og en liten gutt var med ham.

  • 70%

    44 Saul svarte: 'Gud gjøre slik og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.'

    45 Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.

  • 69%

    27 Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"

    28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"

  • 21 David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.

  • 7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 16 Men hele Israel og Juda elsket David, fordi han gikk ut og inn foran dem.

  • 39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.

  • 22 Og David sverget for Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn dro opp til sitt tilholdssted.

  • 39 Men gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste hva som foregikk.

  • 22 Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.

  • 28 Saul så og forstod at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.