1 Samuel 30:4

KJV 1769 norsk

Da løftet David og folket som var med ham, sine stemmer og gråt, til de ikke hadde mer krefter igjen til å gråte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1 : 1 Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten.
  • 4 Mos 14:39 : 39 Moses fortalte alt dette til Israels barn, og folket sørget sterkt.
  • Dom 2:4 : 4 Da engelen fra Herren talte disse ordene til hele Israels folk, hevet folket sin stemme og gråt.
  • Dom 21:2 : 2 Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
  • 1 Sam 4:13 : 13 Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
  • 1 Sam 11:4 : 4 Budbringerne kom til Saul i Gibea og fortalte nyhetene til folket, og alle begynte å gråte høyt.
  • Esra 10:1 : 1 Da han hadde bedt og bekjent, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus, og en veldig stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg hos ham, for folket gråt bittert.
  • 1 Mos 37:33-35 : 33 Han kjente den, og sa: Det er min sønns kjortel; et onde dyr har fortært ham. Josef er uten tvil revet i stykker. 34 Jakob rev sine klær, tok sekkestrie om livet og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste, og sa: Jeg vil sørgende gå ned i graven til min sønn. Slik sørget hans far over ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1 Da det skjedde at David og hans menn kom til Siklag på den tredje dagen, hadde amalekittene angrepet sørlandet og Siklag, slått til mot Siklag og brent det med ild.

    2 De hadde tatt kvinnene som var der, til fange. De hadde ikke drept noen, verken små eller store, men hadde ført dem bort og gått sin vei.

    3 Så kom David og hans menn til byen, og se, den var brent med ild; deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.

  • 30 David gikk oppover Oljeberget og gråt mens han gikk, og han dekket sitt hode og gikk barbeint. Og alle som var med ham, dekket også hodene sine og gikk gråtende opp.

  • 4 Budbringerne kom til Saul i Gibea og fortalte nyhetene til folket, og alle begynte å gråte høyt.

  • 76%

    5 Davids to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, kona til Nabal fra Karmel, ble også tatt til fange.

    6 David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • 76%

    11 Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 75%

    36 Da han avsluttet å snakke, kom kongens sønner, hevet stemmene og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt også meget høyt.

    37 Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Geshur, mens David sørget over sin sønn hver dag.

  • 75%

    31 David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.

    32 De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin stemme og gråt ved Abners grav, og alt folket gråt.

  • 73%

    1 Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

    2 Og den dagen ble seieren snudd til sorg for hele folket, for folket hørte at kongen sørget over sin sønn.

    3 Folket snek seg inn i byen den dagen som mennesker gjør når de skammer seg etter å ha flyktet i kamp.

    4 Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte med høy røst: Å min sønn Absalom, å Absalom, min sønn, min sønn!

    5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har ydmyket dine tjenere i dag, dem som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.

  • 16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.

  • 2 Folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.

  • 71%

    21 David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.

    22 Men alle de onde og skamløse menn blant dem som hadde dratt med David, sa: «Fordi de ikke ble med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, bortsett fra hver manns kone og barn, så de kan ta dem med og dra bort.»

    23 Men David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den gruppen som kom imot oss, i vår hånd.

  • 71%

    17 David slo dem fra skumringen til kvelden den neste dagen, og ingen av dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som red på kameler og flyktet.

    18 David reddet alt det amalekittene hadde tatt, og reddet også sine to koner.

    19 Det manglet ingenting for dem, hverken små eller store, verken sønner eller døtre, verken bytte eller noe av det de hadde tatt. David reddet alt.

  • 23 Og hele landet gråt høyt, og alle folket dro over; også kongen dro over bekken Kidron, og alle folket dro på vei mot ørkenen.

  • 34 Dine hender var ikke bundet, dine føtter ikke lagt i lenker. Som en faller foran ugjerningsmenn, slik falt du.' Og folket gråt over ham igjen.

  • 13 David sa til sine menn: «Spenn sverdet på hver av dere!» Og hver mann spente på sitt sverd, og David også spente sitt sverd på. Omkring fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble igjen ved leiren.

  • 9 David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve, men tok med seg småfeet, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake til Achis.

  • 16 Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: 'Gå tilbake.' Og han vendte tilbake.

  • 69%

    13 En budbringer kom til David og sa: Israels folks hjerter har vendt seg til Absalom.

    14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom. Skynd dere å dra, ellers kan han plutselig overfalle oss, føre ulykke over oss og ødelegge byen med sverd.

  • 69%

    30 Mens de var på vei, kom det nyheter til David: Absalom har drept alle kongens sønner. Ikke en eneste av dem er igjen.

    31 Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden, mens alle hans tjenere sto der med klørene sine revet.

  • 10 Men David forfulgte dem med fire hundre menn, for to hundre ble igjen, så trette at de ikke kunne krysse Besor-elven.

  • 3 David tok med seg mennene sine, hver med sitt husfolk, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.

  • 26 Da Uria's kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.

  • 4 David spurte: Hvordan gikk det? Fortell meg det, ber jeg deg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 33 Og kongen ble meget beveget og gikk opp til rommet over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Kunne Gud bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • 4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.

  • 17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:

  • 41 Så snart gutten var gått, reiste David seg fra stedet i sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, David mest av alt.

  • 4 Da engelen fra Herren talte disse ordene til hele Israels folk, hevet folket sin stemme og gråt.

  • 31 Han førte folket ut fra byen og satte dem til arbeidet under sager, jernhakker og jernøkser, og lot dem gå gjennom teglovnen. Dette gjorde han mot alle ammonittenes byer. Så dro David og hele folket tilbake til Jerusalem.

  • 1 Da dro David derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte dette, kom de ned til ham.

  • 18 La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.

  • 3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.

  • 14 Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper til kongen?»