Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten med mange eller med dem som ingen makt har. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskene seire over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg.
Da slo Herren kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Så slo Herren etioperne foran Asa og Juda, og etioperne tok til flukt.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe oss, enten med mange eller med de som ikke har styrke; hjelp oss, Herre vår Gud; for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi imot denne mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket seire over deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, ingen forskjell for deg om du hjelper oss enten med stor styrke eller ingen. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og vi er kommet i ditt navn mot denne hæren. Herre, du er vår Gud, ingen menneske kan stå seg mot deg.
Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: «Herre, for deg er det ikke vanskelig å hjelpe, uansett om det er med mange eller med dem som er uten makt; hjelp oss, Herre, vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn står vi imot denne folkemengden. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesket vinne over deg.»
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe, enten de er mange eller få uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store styrken. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg.
Herren slo kushittene foran Asa og Juda, og kushittene flyktet.
The Lord struck down the Cushites before Asa and Judah, and the Cushites fled.
Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
Og Asa raabte til Herren sin Gud og sagde: Herre! der er ikke (Forskjel) hos dig at hjælpe, enten (hvor der er) megen eller ingen Kraft; hjælp os, Herre, vor Gud! thi vi forlade os fast paa dig, og vi ere komne i dit Navn mod denne Hob; Herre! du er vor Gud, intet Menneske formaaer (Noget) imod dig.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, 'LORD, it is nothing for You to help, whether with many, or with those who have no power; help us, O LORD our God, for we rest on You, and in Your name we go against this multitude. O LORD, You are our God; let not man prevail against You.'
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den mektige og den som er uten styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi kommet mot denne store skaren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakten mot deg.
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten mot de sterke eller de maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått i møte med denne store hær. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker vinne over deg!'
Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingen andre enn deg som kan hjelpe mellom den sterke og den som ikke har styrke. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn har vi gått mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke mennesker få overmakt over deg.
Asa ba til Herren sin Gud og sa: Herre, bare du kan gi hjelp mot de sterke til den som ikke har styrke; kom til vår hjelp, Herre vår Gud, for vårt håp er i deg, og i ditt navn har vi gått ut mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud; la ikke menneskets makt bli større enn din.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, it is nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa called vpon ye LORDE his God and sayde: LORDE, it is no differece wt ye, to helpe by fewe or by many. Helpe vs O LORDE oure God: for oure trust is in the, & in thy name are we come forth against this multitude. LORDE oure God, let no man preuayle agaynst the.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide, Lord, it is nothing with thee to helpe with many, or with no power: helpe vs, O Lorde our God: for we rest on thee, and in thy Name are we come against this multitude: O Lorde, thou art our God, let not man preuaile against thee.
And Asa cryed vnto the Lorde his God, and saide: Lorde, it is no harde thing with thee to helpe with many or them that haue no power: Helpe vs therfore O Lorde our God, for we trust to thee, and in thy name we go against this multitude: Thou art the Lord our God, and no man shall preuaile against thee.
And Asa cried unto the LORD his God, and said, LORD, [it is] nothing with thee to help, whether with many, or with them that have no power: help us, O LORD our God; for we rest on thee, and in thy name we go against this multitude. O LORD, thou [art] our God; let not man prevail against thee.
Asa cried to Yahweh his God, and said, Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength: help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God; don't let man prevail against you.
And Asa calleth unto Jehovah his God, and saith, `Jehovah! it is nothing with Thee to help, between the mighty and those who have no power; help us, O Jehovah, our God, for on Thee we have leant, and in Thy name we have come against this multitude; O Jehovah, our God thou `art'; let him not prevail with Thee -- mortal man!
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa cried unto Jehovah his God, and said, Jehovah, there is none besides thee to help, between the mighty and him that hath no strength: help us, O Jehovah our God; for we rely on thee, and in thy name are we come against this multitude. O Jehovah, thou art our God; let not man prevail against thee.
And Asa made prayer to the Lord his God and said, Lord, you only are able to give help against the strong to him who has no strength; come to our help, O Lord our God, for our hope is in you, and in your name we have come out against this great army. O Lord, you are our God; let not man's power be greater than yours.
Asa cried to Yahweh his God, and said, "Yahweh, there is none besides you to help, between the mighty and him who has no strength. Help us, Yahweh our God; for we rely on you, and in your name are we come against this multitude. Yahweh, you are our God. Don't let man prevail against you."
Asa prayed to the LORD his God:“O LORD, there is no one but you who can help the weak when they are vastly outnumbered. Help us, O LORD our God, for we rely on you and have marched on your behalf against this huge army. O LORD, you are our God; don’t let men prevail against you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så slo Herren etiopierne foran Asa og Juda, og etiopierne flyktet.
13Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og etiopierne ble beseiret og kunne ikke komme seg igjen, for de ble ødelagt av Herren og hans hær. De førte med seg mye bytte.
7Vær sterke og modige, vær ikke redde eller motløse for kongen av Assyria eller for alle de mange som er med ham. For det er flere med oss enn med ham.
8Med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud for å hjelpe oss og kjempe våre kamper. Og folket satte sin lit til ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
7Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og gjøre murer rundt dem, med tårn, porter og slåer, mens landet enda er foran oss. For vi har søkt Herren, vår Gud, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så de bygde og blomstret.
8Asa hadde en hær av tre hundre tusen menn fra Juda, bevæpnet med store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen menn, bevæpnet med små skjold og buer. Alle disse var sterke og modige krigere.
9Da dro Sera, etiopieren, ut mot dem med en hær på tusen tusen mann og tre hundre vogner, og kom til Maresja.
10Asa dro ut mot ham, og de stilte seg opp til kamp i dalen ved Sefata i Maresja.
7På den tiden kom Hanani, seeren, til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: Fordi du har stolt på kongen av Syria og ikke på Herren din Gud, har den syriske kongens hær unnsluppet din hånd.
8Var ikke etiopierne og luberne en stor hær med mange vogner og ryttere? Likevel ga Herren dem i din hånd fordi du stolte på ham.
9For Herrens øyne skanner hele jorden for å vise seg sterk for dem hvis hjerte er fullt overgitt til ham. I dette har du handlet uklokt; derfor vil du fra nå av ha kriger.
12Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
10Vil ikke du, Gud, som har forkastet oss? Og du, Gud, som ikke gikk med våre hærer?
11Gi oss hjelp i nød: for forgjeves er menneskets hjelp.
12Gjennom Gud vil vi gjøre tappert; for det er han som skal tråkke våre fiender under føttene.
11Vil ikke du, Gud, som har støtt oss bort? Og vil ikke du, Gud, gå med våre hærer?
12Gi oss hjelp fra trengsel, for forgjeves er menneskers hjelp.
13Gjennom Gud skal vi gjøre store gjerninger, for det er han som skal tråkke ned våre fiender.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
2Og han gikk ut for å møte Asa og sa til ham: Hør meg, Asa, og hele Juda og Benjamin! Herren er med dere så lenge dere er med ham. Hvis dere søker ham, vil han la seg finne av dere; men hvis dere forlater ham, vil han forlate dere.
31Da lederne av stridsvognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge. Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josjafat ropte ut, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.
20Nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene er Herre.»
6Han sa: «Å Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det velde og makt, så ingen kan motstå deg.
19Nå, Herre vår Gud, ber jeg deg om å redde oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan vite at du alene, Herre, er Gud.
11Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg.
12Vær modige, og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Må Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
18På den tiden ble Israels barn undertrykt, og Judas barn seiret fordi de stolte på Herren, deres fedres Gud.
12Se, Gud selv er med oss som leder, og hans prester med larmende trompeter for å gi alarm mot dere. Å, Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke lykkes.
13Å Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hatt herredømme over oss, men ved deg alene vil vi nevne ditt navn.
13Du støtet hardt mot meg for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
12Han sa: «Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
13Vær modige, og la oss vise tapperhet for vårt folk og for våre Guds byer. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.»
17Dere trenger ikke å kjempe i dette slaget; still dere opp, stå stille og se Herren frelse dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke skremt. Gå ut mot dem i morgen, for Herren vil være med dere.»
9Og han samlet hele Juda og Benjamin, sammen med de fremmede som var med dem fra Efraim, Manasse og Simeon; for mange fra Israel hadde sluttet seg til ham da de så at Herren hans Gud var med ham.
7Men det kom en Guds mann til ham og sa: Å kong, la ikke Israels hær gå med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med hele Efraims barn.
8Men hvis du vil gå, gjør det, vær sterk til krigen. Gud skal la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
19Reis deg, HERRE; la ikke mennesket seire: la hedningene bli dømt for ditt åsyn.
6Slik kan vi frimodig si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan mennesker gjøre meg?
5Ved deg skal vi støte ned våre fiender, og i ditt navn skal vi trampe ned dem som reiser seg mot oss.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å gi seier, enten ved mange eller få.'
32Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.
41De ropte, men det var ingen til å frelse dem; også til Herren, men han svarte dem ikke.
3Assyria skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: Dere er våre guder. For hos deg finner de farløse barmhjertighet.
2Vekk din styrke foran Efraim og Benjamin og Manasse, og kom for å frelse oss.
7Vær derfor sterke, og la ikke hendene synke! For deres arbeid skal bli belønnet.
10Hør, HERRE, og ha medlidenhet med meg: HERRE, vær du min hjelper.
23Og jeg ba til Herren på den tiden og sa: