Fordi ditt hjerte var føyelig, og du har ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du har revet dine klær og grått for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
fordi hjertet ditt var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere — at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse — og du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, derfor har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi hjertet ditt var følsomt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, så det skulle bli til skrekk og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har sagt om dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til forferdelse og forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt foran meg, så har jeg hørt deg, sier Herren.'
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt, og du har ydmyket deg selv for Herren da du hørte hva jeg talte om dette stedet og om innbyggerne, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse; du har revet klærne dine og grått for mitt ansikt. Jeg har også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte ble mykt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt det, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette sted og dets innbyggere, at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
«Fordi ditt hjerte var inderlig, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg sa mot dette stedet og dets innbyggere, om at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for meg; jeg har hørt deg, sier Herren.»
Fordi ditt hjerte var vendt mot meg, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en øde og forbannet plass, og fordi du rev klærne dine og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Because your heart was tender, and you humbled yourself before the LORD when you heard what I spoke against this place and its inhabitants—that they would become a desolation and a curse—and because you tore your clothes and wept before Me, I also have heard you, declares the LORD.
Fordi ditt hjerte var følsomt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker dine klær og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
Fordi dit Hjerte er blevet blødt, og du er ydmyget for Herrens Ansigt, da du hørte, hvad jeg haver talet imod dette Sted og imod dets Indbyggere, at de skulle blive til en Ødelæggelse og til en Forbandelse, og du sønderrev dine Klæder og græd for mit Ansigt, saa haver jeg, jeg ogsaa hørt det, siger Herren.
Because your heart was tender, and you have humbled yourself before the LORD, when you heard what I spoke against this place, and against its inhabitants, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says the LORD.
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith the LORD.
fordi ditt hjerte var ydmykt, og du ydmyket deg for Herren, da du hørte hva jeg talte mot dette stedet, og mot dets innbyggere, at det skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg uttalte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli til en ødemark og en forbannelse, og fordi du har flerret klærne dine og grått foran meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for meg da du hørte hva jeg sa om dette stedet og dets folk, at de skulle bli en ødeplass og en forbannelse, og fordi du viste sorg og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.
because thy heart{H3824} was tender,{H7401} and thou didst humble{H3665} thyself before{H6440} Jehovah,{H3068} when thou heardest{H8085} what I spake{H1696} against this place,{H4725} and against the inhabitants{H3427} thereof, that they should become a desolation{H8047} and a curse,{H7045} and hast rent{H7167} thy clothes,{H899} and wept{H1058} before{H6440} me; I also have heard{H8085} thee, saith{H5002} Jehovah.{H3068}
Because thine heart{H3824} was tender{H7401}{(H8804)}, and thou hast humbled{H3665}{(H8735)} thyself before{H6440} the LORD{H3068}, when thou heardest{H8085}{(H8800)} what I spake{H1696}{(H8765)} against this place{H4725}, and against the inhabitants{H3427}{(H8802)} thereof, that they should become a desolation{H8047} and a curse{H7045}, and hast rent{H7167}{(H8799)} thy clothes{H899}, and wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} me; I also have heard{H8085}{(H8804)} thee, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
and hast humbled thyselfe before the LORDE, to heare what I haue spoken agaynst this place and the inhabiters therof (how that they shall become a very desolacion and curse) & hast rente thy clothes, and wepte before me, I haue herde it, sayeth the LORDE:
But because thine heart did melt, & thou hast humbled thy selfe before the Lorde, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants of the same, to wit, that it should be destroyed and accursed, and hast rent thy clothes, and wept before me, I hane also heard it, saith the Lord.
Because thyne heart dyd melt, and because thou hast humbled thy selfe before me the Lorde, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabiters of the same, howe that they should be destroyed and accursed: and hast rent thy clothes and wept before me, of that also haue I hearde sayth the Lorde:
Because thine heart was tender, and thou hast humbled thyself before the LORD, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard [thee], saith the LORD.
because your heart was tender, and you did humble yourself before Yahweh, when you heard what I spoke against this place, and against the inhabitants of it, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you, says Yahweh.
because thy heart `is' tender, and thou art humbled because of Jehovah, in thy hearing that which I have spoken against this place, and against its inhabitants, to be for a desolation, and for a reviling, and dost rend thy garments, and weep before Me -- I also have heard -- the affirmation of Jehovah --
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
because thy heart was tender, and thou didst humble thyself before Jehovah, when thou heardest what I spake against this place, and against the inhabitants thereof, that they should become a desolation and a curse, and hast rent thy clothes, and wept before me; I also have heard thee, saith Jehovah.
Because your heart was soft, and you made yourself low before me, when you had word of what I said against this place and its people, that they would become a waste and a curse, and you gave signs of grief, weeping before me: truly, I have given ear to you, says the Lord.
because your heart was tender, and you humbled yourself before Yahweh, when you heard what I spoke against this place, and against its inhabitants, that they should become a desolation and a curse, and have torn your clothes, and wept before me; I also have heard you,' says Yahweh.
‘You displayed a sensitive spirit and humbled yourself before the LORD when you heard how I intended to make this place and its residents into an appalling example of an accursed people. You tore your clothes and wept before me, and I have heard you,’ says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, dette skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:
27 Fordi ditt hjerte har vært ydmykt, og du har ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du har ydmyket deg for meg, og revet klærne dine i sorg og grått for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.
28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli lagt i graven i fred. Dine øyne skal ikke se alt det onde jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Dette meldingen ga de kongen.
18 Men til kongen av Juda, som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, angående de ordene du har hørt:
19 Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine i sorg.
12 Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
13 Riv deres hjerter og ikke klærne deres, og vend tilbake til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og han angrer det onde.
11 Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han sine klær.
13 Forbedre derfor deres veier og deres gjerninger, og lytt til Herrens, deres Guds, røst; så vil Herren angre på det onde han har uttalt mot dere.
7 Da Herren så at de ydmyket seg, kom Herrens ord til Sjemaja og sa: De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en viss befrielse; og min vrede skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.
1 Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, alt det som står i boken som Judas konge har lest:
20 Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet i din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet.» De brakte da denne beskjeden tilbake til kongen.
20 Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
13 «Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent imot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boken, for å gjøre alt som er skrevet om oss.»
9 Og sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, som dere har sendt meg til for å legge frem deres bønn for Ham:
1 Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
22 Så Herren ikke lenger tålte det, på grunn av det onde som dere gjorde, og på grunn av de avskyeligheter som dere hadde begått; derfor er deres land en ødemark, en forferdelse og en forbannelse, uten noen innbygger, som det er denne dag.
18 Dine veier og dine handlinger har påført deg dette; det er din ondskap, fordi den er bitter, fordi den når ditt hjerte.
3 Nå har Herren ført den over dere, og gjort som han har sagt: fordi dere har syndet mot Herren og ikke har adlytt hans røst, derfor har dette hendt dere.
3 og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
21 "Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, angående ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, slik at de har gjort alt som er skrevet i denne boken."
11 Og om huset til kongen av Juda, si: Hør Herrens ord;
19 For jeg fryktet for vreden og den sterke harmen som Herren var fylt med mot dere for å ødelegge dere. Men Herren lyttet også til meg på den tiden.
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og alle dens byene all den ondskap jeg har forkynt mot den, fordi de har gjort sine nakker stive og ikke vil høre mine ord.
27 Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
21 Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.
24 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som ble lest for Judas konge.
30 Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk oppe på muren, så folket at han bar sekkestrie under klærne sine.
2 Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke vil ta det til hjertet å gi ære til mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende en forbannelse over dere, og jeg vil forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
25 Så jeg falt på ny ned for Herren i førti dager og førti netter; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.
6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg ber for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fedrehus har syndet.
18 Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.
19 Å, Herre, hør! Å, Herre, tilgi! Å, Herre, lytt og gjør noe, utsett ikke, for din egen skyld, min Gud: for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
3 Og si: Hør Herrens ord, dere konger av Juda og innbyggere i Jerusalem. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet, noe som vil få enhver som hører det til å få ørene til å ringe.
6 Så sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.
7 Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler til dere, og til alle folkets ører:
39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og bønnfallelse, oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
3 Likevel er det funnet noe godt i deg, for du har fjernet Asjerapålene fra landet og har forberedt ditt hjerte til å søke Gud.»
3 Jeg bønnfaller deg, Herre, husk nå hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et hederlig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
10 Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
13 Dette har dere også gjort: dere har dekket Herrens alter med tårer, gråt og jamring, slik at han ikke lenger akter på offeret, og heller ikke tar imot det med velvilje fra deres hånd.
10 Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
12 Da skal dere kalle på meg, og dere skal gå og be til meg, og jeg vil høre på dere.
17 Jeg slo dere med svidde vinder og meldugg og hagl i alt arbeidet av deres hender, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
28 Og Herren hørte stemmen av deres ord mens dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt stemmen av ordene til dette folket, som de har talt til deg. De har sagt det rett.
8 Da Guds mann Elisha hørte at kongen av Israel hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
1 Så sier Herren: Gå ned til huset til kongen av Juda og tal dette ord der.
19 Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.