Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy øret og hør! Åpne øynene og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi legger ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, vend øret ditt og hør. Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som bærer ditt navn. For vi fremfører ikke våre bønner for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Gud min, bøy øret ditt og hør; åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn. For vi fremstiller ikke våre inntrengende bønner for deg på grunn av våre rettferdige gjerninger, men på grunn av din store barmhjertighet.
O min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som kalles ved ditt navn; for vi fremfører ikke vår bønn for deg på grunn av våre rettferdige handlinger, men for din store barmhjertighet.
Vend øret til, min Gud, og hør! Åpne øynene dine og se våre ødeleggelser, og byen som er kalt med ditt navn, for vi bærer fram våre ydmyke bønner foran ditt ansikt, ikke på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Min Gud, bøy ditt øre og hør, åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferdighet legger vi frem våre bønner for deg, men på grunn av din store barmhjertighet.
Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
Å, min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødelagte tilstander og den by som bærer ditt navn; for vi fremlegger ikke våre påkallelser for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store miskunn.
Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
Min Gud, vend ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser, og byen som ditt navn er påkalt over. For vi kaster ikke fram våre bønner for ditt ansikt på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Incline Your ear, my God, and hear. Open Your eyes and see our desolations and the city that bears Your name. For we are not presenting our pleas before You on account of our righteousness, but because of Your great mercy.
Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.
Bøi dit Øre, min Gud! og hør, oplad dine Øine og see vore Ødelæggelser og Staden, som er kaldet efter dit Navn; thi vi lade vore (ydmyge) Begjæringer falde for dit Ansigt ikke for vore Retfærdigheders Skyld, men for dine store Barmhjertigheders Skyld.
O my God, incline Your ear, and hear; open Your eyes, and behold our desolations, and the city which is called by Your name: for we do not present our supplications before You for our righteousness, but for Your great mercies.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
Min Gud, vend ditt øre og hør; åpne dine øyne og se vår ødeleggelse og byen som er kalt med ditt navn; for vi fremfører ikke våre begjæringer for din skyld, men på grunn av din store barmhjertighet.
Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.
Å min Gud, vend ditt øre og hør; la dine øyne være åpne og se vår ødeleggelse og byen som bærer ditt navn: for vi legger ikke frem bønnene for deg på grunn av vår egen rettferdighet, men på grunn av din store nåde.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
O my God, enclyne thine eare, and herken (at the leest for thine owne sake) open thine eyes: beholde how we be desolated, yee and the cite also, which is called after thy name: For we do not cast oure prayers before the in oure owne rightuousnesse, no: but only in thy greate mercies.
O my God, encline thine eare and heare: open thine eyes, and beholde our desolations, and the citie whereupon thy Name is called: for we doe not present our supplications before thee for our owne righteousnes, but for thy great tender mercies.
O my God, encline thyne eare & hearken, open thyne eyes, beholde howe we be desolated, yea and the citie also which is called after thy name: for we do not present our prayers before thee in our owne righteousnes, but in thy great mercies.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousnesses, but for thy great mercies.
My God, turn your ear, and hear; open your eyes, and see our desolations, and the city which is called by your name: for we do not present our petitions before you for our righteousness, but for your great mercies' sake.
`Incline, O my God, Thine ear, and hear, open Thine eyes and see our desolations, and the city on which Thy name is called; for not for our righteous acts are we causing our supplications to fall before Thee, but for Thy mercies that `are' many.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, incline thine ear, and hear; open thine eyes, and behold our desolations, and the city which is called by thy name: for we do not present our supplications before thee for our righteousness, but for thy great mercies' sake.
O my God, let your ear be turned and give hearing; let your eyes be open and see how we have been made waste and the town which is named by your name: for we are not offering our prayers before you because of our righteousness, but because of your great mercies.
My God, turn your ear, and hear; open your eyes, and see our desolations, and the city which is called by your name: for we do not present our petitions before you for our righteousness, but for your great mercies' sake.
Listen attentively, my God, and hear! Open your eyes and look on our desolated ruins and the city called by your name. For it is not because of our own righteous deeds that we are praying to you, but because your compassion is abundant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Å, Herre, hør! Å, Herre, tilgi! Å, Herre, lytt og gjør noe, utsett ikke, for din egen skyld, min Gud: for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
12Og han har stadfestet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å føre over oss en stor ulykke, for under hele himmelen har det ikke skjedd som det har skjedd med Jerusalem.
13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.
14Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som fikk deg et navn, som denne dag: vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss.
17Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre.
32Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.
33Likevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har gjort ondt.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Og jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som bevarer pakt og nåde for dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg ber for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fedrehus har syndet.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra min sorg; og etter å ha revet i stykker kappen og kappen min, falt jeg på kne og strakte hendene ut til Herren min Gud.
6Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.
7Fra fedrenes dager og til denne dag har vi vært store overtredere; og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til vanære, slik det er den dag i dag.
8Men nå har en liten nåde blitt vist fra Herren vår Gud, som har latt en rest av oss slippe unna, og gitt oss en plass i sin hellige bolig, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt oppreisning i vårt fangenskap.
9For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har gitt oss nåde i Persias kongers øyne, for å gi oss en oppreisning, sette opp Guds hus og gjenoppbygge ruinen, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
39da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og bønnfallelse, oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merkede på den bønn som fremmes på dette sted.
13Etter alt dette som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store overtredelser, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en slik utfrielse som dette.
7Å, Herre, rettferdigheten tilhører deg, men forvirring tilhører oss, som denne dag, til Juda menn, og til innbyggerne i Jerusalem, og til hele Israel, nær og langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av deres overtredelser mot deg.
8Å, Herre, forvirring tilhører oss, til våre konger, til våre fyrster og til våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
28Vend du derfor blikket mot din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, Herre min Gud, så du lytter til ropet og bønnen som din tjener i dag ber for deg.
29Måtte dine øyne alltid være vendt mot dette huset, natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være, så du hører bønnen som din tjener holder mot dette stedet.
8Kom ikke i hu våre tidligere misgjerninger mot oss; la din barmhjertighet komme raskt til oss, for vi er blitt svært nedtrykt.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære; befri oss og rens bort våre synder for ditt navns skyld.
19Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
52La dine øyne være åpne for din tjeners innstendige bønn og for ditt folk Israels inntrengende bønn, og lytt til dem når de roper til deg.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
11Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn, og til dine tjeneres bønn, som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og gi ham nåde hos denne mannen. For jeg var kongens munnskjenk.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg, og mot dem som holder dine bud.
5Vi har syndet, og vi har gjort urett, vi har handlet ondt og vi har gjort opprør, ja, vi har vendt oss bort fra dine befalinger og dine dommer.
2Og de sa til Jeremia, profeten: «Vi ber deg, la vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare noen få igjen av mange, som du kan se med dine egne øyne.
9Når noe ondt kommer over oss, som sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset), og vi skal rope til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe.
15Å Herre Gud av Israel, du er rettferdig, for vi er fremdeles en rest som har sluppet unna, slik det er i dag. Se, vi står for deg i våre overtredelser; for vi kan ikke stå for deg på grunn av dette.»
23Så vi fastet og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
9Og nå ber jeg dere, trygl Gud om å være nådig mot oss. Dette har skjedd ved deres handlinger. Vil han akte dere? sier hærskarenes Herre.
18La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
12Å vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store mengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
3Vær nådig mot oss, Herre, vær nådig mot oss, for vi er fullstendig mettet med forakt.
59Måtte disse mine ord, som jeg har bedt før Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han vil opprettholde sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, slik hver dag krever,
19Fordi ditt hjerte var føyelig, og du har ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du har revet dine klær og grått for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
16Herre, vend ditt øre til og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør ordene fra Sankerib, som han har sendt for å håne den levende Gud.
1En salme av David. Herre, hør min bønn, gi øre til mine klager: svar meg i din trofasthet og din rettferdighet.
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen som blir gjort på dette stedet.
4Hør, vår Gud, for vi er foraktet; vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gjør dem til et bytte i fangenskapets land.