Daniel 9:17
Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre.
Og nå, vår Gud, hør bønnen fra din tjener og hans ydmyke bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagde helligdom, for din skyld, Herre.
Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre.
Hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Nå, vår Gud, hør på din tients bønn og rop om nåde, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt skinne over din øde helligdom, for Herrens skyld.
Nå derfor, O vår Gud, hør din tjener sin bønn og hans trygler, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for din æres skyld.
Og nå, vår Gud, lytt til din tjeners bønn og hans ydmyke anmodning, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og begjæring, og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Derfor, Herre, vår Gud, hør din tjeners bønn og påkallelser, og la ditt ansikt skinne over ditt øde helligdom, for Herrens skyld.
Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Så hør nå, vår Gud, din tjeners bønn og bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din egen skyld, Herre.
Now, our God, hear the prayer and petitions of Your servant. For Your sake, Lord, let Your face shine on Your desolate sanctuary.
Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din skyld, Herre.
Og nu, vor Gud! hør paa din Tjeners Bøn og hans (ydmyge) Begjæringer, og lad dit Ansigt lyse over din ødelagte Helligdom for Herrens Skyld!
Now therefore, O our God, hear the prayer of Your servant, and his supplications, and cause Your face to shine upon Your sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Now therefore, O our God, hear the prayer of thy servant, and his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Så hør da, vår Gud, på din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt lyse over din helligdom som er øde, for Herrens skyld.
Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.
Derfor, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
Og nå, hør, Å Gud, bønnen fra din tjener og hans bønn om nåde, og la ditt åsyn skinne over ditt hellige sted som ligger øde, for dine tjeneres skyld, Å Herre.
Now therfore (O oure God) heare the prayer of thy seruaunt, and his intercession: O let thy face shyne ouer thy sanctuary, that lieth waist.
Nowe therefore, O our God, heare the prayer of thy serunant, and his supplications, and cause thy face to shine vpon thy Sanctuarie, that lyeth waste for the Lords sake.
Now therefore O our God heare the prayer of thy seruaunt, and his intercession: O let thy face thine ouer thy sanctuarie that lyeth waste, for the Lordes sake.
Now therefore, O our God, hear the prayer of thy servant, and his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Now therefore, our God, listen to the prayer of your servant, and to his petitions, and cause your face to shine on your sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
and now, hearken, O our God, unto the prayer of Thy servant, and unto his supplication, and cause Thy face to shine on Thy sanctuary that `is' desolate, for the Lord's sake.
Now therefore, O our God, hearken unto the prayer of thy servant, and to his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
Now therefore, O our God, hearken unto the prayer of thy servant, and to his supplications, and cause thy face to shine upon thy sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
And now, give ear, O our God, to the prayer of your servant and to his request for grace, and let your face be shining on your holy place which is made waste, because of your servants, O Lord.
Now therefore, our God, listen to the prayer of your servant, and to his petitions, and cause your face to shine on your sanctuary that is desolate, for the Lord's sake.
“So now, our God, accept the prayer and requests of your servant, and show favor to your devastated sanctuary for your own sake.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Min Gud, vend ditt øre til, og hør! Åpne dine øyne, og se våre ødeleggelser og byen som er kalt med ditt navn, for vi bringer ikke våre ydmyke bønner fram for deg på grunn av våre rettskaffenheter, men på grunn av din store barmhjertighet.
19Å, Herre, hør! Å, Herre, tilgi! Å, Herre, lytt og gjør noe, utsett ikke, for din egen skyld, min Gud: for din by og ditt folk er kalt med ditt navn.
20Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folk Israels synd, og la fram min bønn for Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med en mektig hånd, og som fikk deg et navn, som denne dag: vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Å, Herre, etter all din rettferdighet, venn din vrede og din harme bort fra Jerusalem, din hellige by: for våre synder, og for våre fedres misgjerninger, har Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle rundt oss.
38hvis de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet der de er bortført som fanger, og ber mot sitt land som du ga deres fedre, og mot byen du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn,
39da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og bønnfallelse, oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merkede på den bønn som fremmes på dette sted.
19Men vend ditt blikk til din tjeners bønn og behov, Herre, min Gud, hør ropet og bønnen som din tjener bærer frem for ditt ansikt.
20For at dine øyne må være åpne over dette huset dag og natt, over det stedet hvor du har sagt at du ville sette ditt navn, for å høre bønnen som din tjener ber mot dette stedet.
21Hør da din tjeners og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette stedet; hør fra himmelen, der du troner, og når du hører, tilgi.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
5Og jeg sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som bevarer pakt og nåde for dem som elsker ham og holder hans bud:
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg ber for deg nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fedrehus har syndet.
28Vend du derfor blikket mot din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, Herre min Gud, så du lytter til ropet og bønnen som din tjener i dag ber for deg.
29Måtte dine øyne alltid være vendt mot dette huset, natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være, så du hører bønnen som din tjener holder mot dette stedet.
30Hør derfor på din tjeners og ditt folks Israels inntrengende bønner når de ber mot dette stedet; hør i himmelen, din bolig, og når du hører, tilgi.
9For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har gitt oss nåde i Persias kongers øyne, for å gi oss en oppreisning, sette opp Guds hus og gjenoppbygge ruinen, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
32Nå derfor, vår Gud, du store, mektige og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet, se ikke på all den nød som har kommet over oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – som noe lite, fra assyrerkongenes dager til denne dag.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg, og mot dem som holder dine bud.
49da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og inntrengende bønn, og forsvar deres sak,
59Måtte disse mine ord, som jeg har bedt før Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han vil opprettholde sin tjeners sak og sitt folk Israels sak, slik hver dag krever,
6Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.
11Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn, og til dine tjeneres bønn, som ønsker å frykte ditt navn. La det lykkes for din tjener i dag, og gi ham nåde hos denne mannen. For jeg var kongens munnskjenk.
9Og nå ber jeg dere, trygl Gud om å være nådig mot oss. Dette har skjedd ved deres handlinger. Vil han akte dere? sier hærskarenes Herre.
16La ditt ansikt skinne over din tjener: frels meg for din miskunns skyld.
52La dine øyne være åpne for din tjeners innstendige bønn og for ditt folk Israels inntrengende bønn, og lytt til dem når de roper til deg.
7Å, Herre, rettferdigheten tilhører deg, men forvirring tilhører oss, som denne dag, til Juda menn, og til innbyggerne i Jerusalem, og til hele Israel, nær og langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av deres overtredelser mot deg.
8Å, Herre, forvirring tilhører oss, til våre konger, til våre fyrster og til våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
13Som det er skrevet i Moses lov, har all denne ondskapen kommet over oss: Vi har likevel ikke bønnfalt Herrens vår Gud, så vi vendte oss fra våre misgjerninger, og forsto din sannhet.
4Da spurte kongen meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til Himmelens Gud.
3Vend oss tilbake, Gud, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønner?
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen som blir gjort på dette stedet.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære; befri oss og rens bort våre synder for ditt navns skyld.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem.
1Til den øverste musikeren på Neginot, en salme eller sang. Gud, vær nådig mot oss og velsign oss; la ditt ansikt lyse over oss. Sela.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Hør meg fort.
13Etter alt dette som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store overtredelser, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en slik utfrielse som dette.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be for deg.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
7Vend oss tilbake, hærskarenes Gud, la ditt ansikt lyse, så vi blir frelst.
10Nå har jeg i min hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans harde vrede kan vende seg bort fra oss.
33Når ditt folk Israel blir slått ned av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og roper til deg i dette huset,
9Når noe ondt kommer over oss, som sverd, straffedom, pest eller hungersnød, skal vi stå foran dette huset og ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset), og vi skal rope til deg i vår nød, da vil du høre og hjelpe.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning: For vi har syndet mot deg.
21Forakt oss ikke, for ditt navns skyld, skam ikke din herlighets trone: husk, bryt ikke din pakt med oss.
24Hvis ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller deg foran dette huset,