Apostlenes gjerninger 21:39
Paulus svarte: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en borger av ingen uliten by i Kilikia. Jeg ber deg, la meg få lov til å tale til folket.'
Paulus svarte: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en borger av ingen uliten by i Kilikia. Jeg ber deg, la meg få lov til å tale til folket.'
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
Paulus svarte: «Jeg er jøde, fra Tarsos i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by; og jeg ber deg, la meg få tale til folket.'
Paulus svarte: "Jeg er jøde, fra Tarsus, i Kilikia, en kjent by; jeg ber deg, la meg tale til folket."
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en stor by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.
Men Paulus sa: «Jeg er jøde fra Tarsus, en borger av en ikke ukjent by i Kilikia. Jeg ber deg, gi meg lov til å tale til folket.»
Men Paulus sa, Jeg er en jøde fra Tarsus, borger av en betydelig by i Kilikia; og jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.
Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsos i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg tale til folket."
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jøde fra Tarsus – en by i Kilikia, en borger av ingen ringe by; og jeg ber deg, la meg tale til folket.»
Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
Men Paulus svarte: «Jeg er jøde fra Tarsus, en kjent by i Kilikia. Jeg ber deg, tillat meg å tale til folket.»
Paulus sa: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.»
Paul answered, 'I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no ordinary city. Please let me speak to the people.'
Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»
Men Paulus sagde: Jeg er en jødisk Mand fra Tarsus, en Borger af en ikke ubekjendt Stad i Cilicia. Men jeg beder dig, tilsted mig at tale til Folket.
But Paul said, I am a Jew from Tarsus, a city in Cilicia, a citizen of no insignificant city: and, I implore you, allow me to speak to the people.
But Paul said, I am a man which am a Jew of Tarsus, a city in Cilicia, a citizen of no mean city: and, I beseech thee, suffer me to speak unto the people.
Men Paulus svarte: "Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger i en betydningsfull by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket."
Men Paulus sa: 'Jeg er jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by, og jeg ber deg, la meg tale til folket.'
Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen ubetydelig by. Jeg ber deg, la meg få tale til folket.
Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg om å la meg tale til folket.'
But Paul sayde: I am a ma which am a Iewe of Tharsus a cite in Cicill a Citesyn of no vyle cite I beseche ye soffre me to speake vnto ye people.
Paull sayde: I am a man which am a Iewe off Tharsis, a citesyn of a famous cite in Celicia: I beseke the, suffre me to speake vnto the people.
Then Paul sayde, Doubtlesse, I am a man which am a Iewe, and citizen of Tarsus, a famous citie of Cilicia, and I beseech thee, suffer mee to speake vnto the people.
But Paul saide: I am a man which am a Iewe, of Tarsus, a citie in Cilicia, a citezin of no vyle citie, and I beseche the suffer me to speake vnto the people.
But Paul said, I am a man [which am] a Jew of Tarsus, [a city] in Cilicia, a citizen of no mean city: and, I beseech thee, suffer me to speak unto the people.
But Paul said, "I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no insignificant city. I beg you, allow me to speak to the people."
And Paul said, `I, indeed, am a man, a Jew, of Tarsus of Cilicia, of no mean city a citizen; and I beseech thee, suffer me to speak unto the people.'
But Paul said, I am a Jew, of Tarsus in Cilicia, a citizen of no mean city: and I beseech thee, give me leave to speak unto the people.
But Paul said, I am a Jew, of Tarsus in Cilicia, a citizen of no mean city: and I beseech thee, give me leave to speak unto the people.
But Paul said, I am a Jew of Tarsus in Cilicia, which is not an unimportant town: I make a request to you to let me say a word to the people.
But Paul said, "I am a Jew, from Tarsus in Cilicia, a citizen of no insignificant city. I beg you, allow me to speak to the people."
Paul answered,“I am a Jew from Tarsus in Cilicia, a citizen of an important city. Please allow me to speak to the people.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Når han hadde fått tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folkemengden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
1Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
2(Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i byen ved Gamaliels føtter, opplært etter våre fedres lovs strenge krav og nidkjær for Gud, slik dere alle er i dag.
36Menneskemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
37Da Paulus skulle bli ført inn i borgen, sa han til kommandanten: 'Kan jeg få lov til å tale til deg?' Kommandanten svarte: 'Kan du gresk?'
38'Er ikke du den egypter som for kort tid siden satte en oppstand og ledet de fire tusen morderne ut i ørkenen?'
17Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
18Etter å ha forhørt meg ville de løslate meg, fordi det ikke var grunnlag for dødsstraff mot meg.
19Men da jødene motsatte seg det, måtte jeg appellere til keiseren, uten å ha noe å anklage mitt eget folk for.
25Da de hadde bundet ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger uten dom?
26Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
27Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
28Og kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum penger. Men Paulus sa: Jeg er født som fri borger.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har tillatelse til å snakke for deg selv. Paulus strakte da ut hånden og begynte å forsvare seg:
2Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alt jeg anklages for av jødene.
3Spesielt fordi jeg vet at du er godt kjent med alle jødenes skikker og spørsmål, ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
4Alle jødene kjenner til mitt liv fra ungdommen av, hvor jeg først levde blant mitt eget folk i Jerusalem.
6Men da Paulus skjønte at den ene delen var saddukeer og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er en fariseer, sønn av en fariseer. Det er på grunn av håpet og oppstandelsen fra de døde at jeg blir stilt for retten.
8Mens Paulus forsvarte seg selv, sa han: Jeg har ikke gjort noe galt, verken mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren.
9Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt for disse tingene der, foran meg?
10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, slik du selv vet godt.
11Hvis jeg er skyldig eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er sant, det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
10Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte han: Jeg vet at du i mange år har vært dommer over denne nasjonen, og derfor svarer jeg med glede for meg selv:
16Da reiste Paulus seg og vinket med hånden og sa: Israelitter, og dere som ærer Gud, hør på meg.
4Men for å ikke trette deg mer, ber jeg deg høre på oss i din nåde med noen få ord.
20Eller la disse her si dersom de fant noe galt i meg, mens jeg sto foran rådet,
21unntatt denne ene uttalelsen da jeg sto blant dem, da jeg ropte: På grunn av oppstandelsen fra de døde står jeg til ansvar foran dere i dag.
34Guvernøren leste brevet og spurte hvilken provins han kom fra. Da han forsto at han var fra Kilikia,
15om hvem øversteprestene og de eldste blant jødene informerte meg i Jerusalem, og ønsket å få en dom mot ham.
21Det var derfor jødene grep meg i tempelet og forsøkte å ta livet av meg.
29Paulus svarte: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kunne bli som jeg er, men uten disse lenkene.
13Men Paulus svarte: 'Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
18Centurionen tok ham med til den øverste kapteinen og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.
19Den øverste kapteinen tok ham i hånden, førte ham til side og spurte i all hemmelighet: Hva er det du har å fortelle meg?
28De ropte: 'Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, mot loven, og mot dette stedet. Han har også tatt med grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige stedet.'
21Og han sa til meg: Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte ham til dette ordet, og da hevet de sine stemmer og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han fortjener ikke å leve.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og de ville ha drept ham. Jeg kom med en hær og reddet ham, da jeg forsto at han var romer.
1Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
9Det oppsto en stor rop. De skriftlærde som var blant fariseerne reiste seg og sa: Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
30Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
20Siden jeg var usikker angående slike spørsmål, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der angående disse sakene.
21Men da Paulus anket for å bli holdt til Augustus' høring, beordret jeg at han skulle holdes inntil jeg kunne sende ham til keiseren.
11Den påfølgende natten sto Herren ved Paulus og sa: Vær ved godt mot, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
10For jeg er med deg, og ingen skal skade deg, for jeg har mye folk i denne byen.
30Da jeg fikk vite om et bakhold mot mannen fra jødene, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere også å komme frem for deg. Vær hilset.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
19Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge,
2Da Paulus ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Ved din omsorg nyter vi stor fred og mange gode gjerninger blir gjort for denne nasjonen.